En utrolig flott bok som på få sider greier å ta opp overraskende mange og viktige temaer som burde huskes og fokuseres på til de ikke lenger er problemer. Les mer om hva jeg fikk ut av boken både kulturelt og litterært her, en prosjektblogg der målet er å lese meg verden rundt.

Vi møter to kvinner i ulike situasjoner på 1800-tallet i Storbritannia på landsbygda. En av kvinnene, Rachel, tilhørte tidligere en godt stilt familie inntil uhellet meldte seg og hun var den siste gjenlevende i familien. Hun skal nå gifte seg etter å ha jobbet som barnepike i mange år, med en kjekk mann med gode fremtidsutsikter. Men etter kort tid begynner Rachel å lure på om han var den hun trodde han var. Stær, som også er en av hovedpersonene, ender opp som hushjelp for den rikeste familien i Bath og hun har et spesielt bånd med den fryktinngytende Jonathan, sønnen til huseieren hun jobber for. Stær ble funnet av en tredje kvinne, Rachel, som barn og ble oppdratt av henne inntil hun forsvinner. Landsbyen mener at hun stakk av med en mann, men Stær er overbevist om at noe annet skjedde med henne. Rachel blir på et vis trukket inn i mysteriet om Alice, og vi følger Rachel og Stær på jakt etter sannheten. Vi følger Stær i to foskjellige tider på 1800-tallet og vitner til hvordan historiene til Rachel, Alice og Stær flettes sammen til en fyldig og spennende beretning om både vonde hemmeligheter, svik og kjærlighet.
Alt i alt likte jeg boken veldig, og klarte knapt å legge den fra meg.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

Denne myten handler kort og godt om fiskenes opprinnelse, deriblant også havslangen, Bakwa. Han blir så kongen over Kilanagofolket, og fungerer nærmest sagt som en gud, som innfrir ønsker og beskytter. En dag dukker det opp «gigantiske fisker» (skip), og jeg regner med at dette er Colombus og hans menn, i det de oppdager øya. En krig bryter ut og Kilanagofolket og Bakwa samarbeider for å beskytte Dominica. Når krigen tar en ende gjemmer Bakwa seg i hulen på toppen av fjellet, og der sitter han ennå, og vil ikke komme ut før han kommer ut igjen.

Les mer her (en bokprosjektblogg der målet er å lese jorda rundt!)

Vi blir brakt med til starten av den russiske revolusjon, hvor vi blir kjent med forfatteren som barn, hans familie, hans hverdag og hans klan. Ordet Kulak er ofte nevnt i boken, og smått begynner historietimene å demre i hodet mitt, om Stalin, den russiske revolusjon og vanskelighetene som kom med forandringene under revolusjonen. Forfatter Shayakhmetov skriver detaljert og spennende om sin egen nomadegruppe, hva de gikk gjennom, hva de gjorde, og hva de burde gjort. Skildringene er ofte voldsomme, og jeg kunne kjenne smerten i ryggraden og en forferdelig fornemmelse av hva som ventet på den neste siden. Til tross for at boken er dokumentarisk, blir jeg revet med, kanskje også noe fordi jeg er veldig glad i historie. Mye er også fremmed for meg, da jeg må innrømme at jeg ikke akkurat var forberedt på denne historiske beskrivelsen av nomadene i Kasakhstan. Det tok derfor litt tid før jeg fikk satt meg ordentlig inn i handlingen, men fascinert var jeg hele tiden. Før vi vet ordet av det, blir vi brakt videre til Kasakhstans innlemmelse i Sovjetunionen og de brutale følgene av dette, for eksempel den landsomdekkende hungersnøden som tok form på grunn av kollektivgårdene. Vi kommer også borti gulagleirene og til slutt skildres soldaters liv i den røde armé i 2 verdenskrig.

Les mer her (På prosjektbloggen min)

Vi blir kastet inn i en helt ordinær, eller kanskje ikke så ordinær, dag i hovedpersonens liv, som svigerdatter i storfamiliens bolig. Hun har nettopp funnet ut at hun er gravid, og er ikke i toppform. Det forventes av henne, som svigerdatter uten barn, å følge tradisjonene, ved å lage alle måltider og rydde med hodet tildekket. Hun forsøker å fortelle mannen sin, og forventer at han skal bli glad, men han bryr seg ikke stort og svarer henne ikke etter å ha hørt den store nyheten. Hun som hadde giftet seg av kjærlighet! Hun hadde forestilt seg et ganske så annet liv, men mannen blir en helt annen etter ekteskapet, og hans brå endring overrasker henne stort. For hva er vel poenget med å prøve å være romantisk og hyggelig mot sin kone når hun uansett bærer plikter – både på kjøkkenet og i senga? Bokens heltinne prøver desperat å vinne sin mann tilbake, å få han slik han var før ekteskapet tok til, til hun gir opp og finner andre ting å sysle med…

Les mer her, en prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land.

Denne klassikeren starter med å introdusere leseren for ekteparet Stiva og Dolly,og man blir videre kjent med de to og deres familie og omgangskrets, inkludert Anna Karenina, Kitty, Levin, Vronskij, og mange flere. Vi følger så Russlands sosietet på 1800-tallet, og nøkkelpersonenes drama, svik, bedrag og forelskelser. I en tid da skilsmisse ikke er sosialt akseptabelt og der det viktigste for overklassen er å opprettholde fasaden, byr det på problemer når det oppstår et uventet og ødeleggende kjærlighetsforhold mellom Anna Karenina og Grev Vronskij. Problemet synes å påvirke alle involverte parter, både i negativ og positiv forstand. Vi ser på hvordan ulike kjærlighetsforhold utspilte seg, via lykkelige ekteskap, ulykkelige ekteskap, ungkarer som ikke lenger kan elske fordi deres første kjærlighet døde, kvinner som er alene og ønsker så sterkt et frieri, nyforelskede og forhold med utroskap. I tillegg diskuteres mange eksistensielle spørsmål, som «hvem er jeg» og «eksisterer det virkelig en gud?»

Les mer her, en prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land.

Pajarita blir kalt landsbyens mirakel da hun som baby blir borte midt på natten, og på mystisk vis klarer å overleve alene i flere måneder, for å så dukke opp høyt, høyt i et tre som er umulig å klatre opp i. Hun gifter seg med den italienske immigranten Ignazio, og flytter med han til hovedstaden Montevideo, med brolagte veier og et noe kaldere klima. Hennes liv blir kanskje ikke så lett hun kanskje ville ha ønsket, men hun utvikler en utrolig styrke. Hun føder så en datter, Eva, som vi videre følger, også gjennom harde stunder og fortvilelse, men også gjennom hennes lykkeligere stunder. Eva gifter seg og får en datter, Salóme. Salomé blir ikke noe mindre bemerkelsesverdig enn sin mor og bestemor, og vi følger hennes liv som opprører. Fellesnevneren for disse kvinnene er en unik styrke og ferdighet. Alle er eksepsjonelt gode på hvert sitt område. Pajarita er en urtekjenner og brødfør sine barn ved å bli byens urtemedisinerer. Eva har ordene i sin makt, og bruker dem for hva det er verdt, hun er en sann poet. Salomé tar del i Sør-Amerikas revolusjon og er svært politisk aktiv i Tupamaros-geriljaen, den nasjonale frigjøringsarméen, inspirert av Ernesto «Che» Guevara og kommunismen.

Jeg elsket boken og anbefaler den til alle som er glad i en omfattende og fin historie fra Uruguay og Latin-Amerika.

Les mer her, på prosjektbloggen min.

En eventyrbok er vanskelig å skrive et handlingsreferat til, da det er så mange småhistorier. Jeg kan vel godt si at dersom du har lyst til å lese om Mikronesia og øylivet i skikkelig eventyrstil, så er dette boken for deg. Vi møter mange helter, som redder landsbyer fra hungersnød, eller fra det farlige spøkelset, og vi møter sverdfisken som glatt blir lurt av en liten krabbe, og vi møter den snille spøkelsesmannen som redder sin kone fra det onde spøkelset på naboøya. Noen av eventyrene er ikke fra Mikronesiaføderasjonen, men samlebetegnelsen Mikronesia.

Når jeg leser boken blir jeg igjen den 5 år gamle jenta som med spisse ører slukte eventyrene til Asbjørnsen og Moe på kasettspilleren min. Noen av eventyrene har en klar moral, for eksempel, hør på dine foreldre, mens andre eventyr forklarer naturens fenomener, for eksempel hvorfor sverdfisken smaker bittert.

Boken var utrolig morsom å lese, og jeg koste meg hvert eneste sekund.

Les mer her, en prosjektblogg der målet er å lese én bok fra hvert land.

Vår historie begynner midt under seksdagerskrigen i 1967, da Nada, eller som hun fort blir kalt, den blå auberginen, blir født uten annen hjelp enn et skittent tøystykke i munnen til mor. Vi følger henne så gjennom tre perioder i livet, som barn som lever i en eventyrverden der moren er dronning og husken mellom trærne knekker kjeven hennes, til ungdomsperioden hvor hun deler bopel med sine venninner, alle veldig forskjellige og på jakt etter seg selv og sine egne politiske meninger, til voksenlivet. Boken viser blant annet hvordan Egypt gikk gjennom en urolig periode på slutten av 1900-tallet generelt, der meningene og synspunktene blant befolkningen var svært delt mellom det modernistiske kontroversielle og de tradisjonelle.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

Slik jeg oppfatter det virker det som om forfatteren skriver om hjemlandet sitt, Gabon, etter å ha bodd i utlandet over en lengre periode. Han mimrer tilbake til livet som barn, der moren opptrer som hovedperson. Boken heter Mema, som betyr mamma, og naturlig nok var hun et usedvanlig menneske. Hennes karakter stråler av styrke og kjærlighet, men også hennes destruktive og desperate tilstander blottlegges. Vi får lese om ikke bare hennes, men også andre kvinners liv i en landsby i Gabon. Gjennom gjenfortellingen av sin mors liv ser vi hvordan landet stod etter koloniseringen, og hvordan tvangsmøtet med den vestlige kultur, og den hvite mann, påvirker og endret Gabon for alltid. Gjennom morens øyne kan vi se og føle utfordringene ved å være kvinne i en splittet kultur der alt er under forandring. Men mest av alt handler boken om det å være mor, og alt mødre går gjennom for sine barn og sin ektemann.

Les mer her (en prosjektblogg der målet er å lese en bok fra fra hvert land)

Rose og Ruby er to søstre på 29 år, og sammen skriver de sin biografi. De har alltid vært sammen, og vil alltid være det, de er nemlig siamesiske tvillinger og er sammenvokst i hodet (craniopagus-tvillinger). I boken forteller de om sitt liv fra de var små, til hvordan livet er som 29 år gamle i byen Chatham i Canada. Vi blir kjent med deres fosterforeldre, tante Lovey og Onkel Stash, deres naboer og medelever, men også deres biologiske mor og hvordan de følelsesmessig håndterer det faktum at hun forlot dem. Vi blir også kjent med byen, og dens historie. Men mest av alt blir vi kjent med Rose og Ruby. Det er heller ikke nødvendigvis slik at dersom man kjenner den ene så kjenner man den andre. Dette kommer tydelig frem, ikke bare i form av at vi blir det fortalt, men søstrene skriver heller ingen kapitler sammen, de skriver hver sine kapitler slik at deres selvbiografi faktisk blir fortalt med begge deres stemmer. Videre får vi lese om hvordan de sammen lever sine egne liv, hver for seg, men sammen allikevel. Til tross for at man lett skulle kunne anta at boken i stor grad sirkler rundt det å være sammenvokste tvillinger, er sannheten en annen, for historien er spekket med så mye mer.

Les mer her (en prosjektblogg om verdenslitteraturen)

Jeg finner det vanskelig å skrive et handlingsreferat til denne boken, noe fordi den var så omfattende og historien så stor, om ikke episk. Det er med ærefrykt at jeg allikevel skal forsøke å fortelle litt om handlingen. Det er i hovedsak to viktige historier vi følger. Historien om Chile, og historien om kvinnene i familien Del Valle. Vi blir kjent med søstrene Rosa og Clara, deres foreldre Nívea og Severo, og etterhvert Claras datter Blanca, og Blancas datter Alba. Deres romanser, ektefeller, fedre, brødre og onkler blir vi også kjent med, men i hovedsak følger vi kvinnene. Samtidig blir vi kjent med de politiske endringene i landet det siste århundret, ofte gjennom de forskjellige mennene som gjør seg gjeldende gjennom historien. Rosa var vakker, hun hadde nesten gjennomsiktig hud og et grønnskjær i håret. Hun var så vakker at ingen mann turde prate med henne, de turde bare se på henne og beundre henne fra avstand. Men til slutt fikk hun en kjæreste, nemlig Esteban Trueba, som også fungerer som en forteller i boken. Clara er klarsynt, har telepatiske evner, og kan se fremtiden. Hun er også stum en periode i livet og begynner å skrive dagbok, og det er noe på grunn av hennes nedtegnelser at vi kan bli kjent med både henne og hennes familie. Blanca blir til tross for sin høye status forelsket i en gutt som står langt lavere enn seg selv, og deres forhold er sterkt allerede fra de er små barn. Denne mannen blir etterhvert sterkt engasjert i den politiske venstrefløyen, i motsetning til Blancas far, som er sterk tilhenger av høyrefløyen. Videre skjer det samme med Alba, Blancas datter, hun blir forelsket i en mann med politiske meninger så forskjellige fra hennes familie som overhodet mulig. Vi følger Chile fra å være politisk konservativt, til sosialismens inntog – og fall, til diktaturet. Alt gjennom disse kvinnene, og deres liv. Alt i alt vil jeg si at boken i stor grad handler om usedvanlige og fantastiske kvinner, og Chiles turbulente historie. Jeg føler at jeg varsomt blir brakt med fra det ukjente tidlige 1900-tallet til en noe mer gjenkjennelig tid gjennom en særdeles fantastisk, magisk men troverdig familie jeg både blir glad i, hater og engasjerer meg for.

Les mer her (en prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land på jorda)

Caroline, Eva, Kiki, Judith og Estelle er fem gode venninner som møtte hverandre på et franskkurs mange år tidligere. De har siden holdt kontakten ved å møtes hver tirsdag, derav navnet tirsdagsdamene. De er så forskjellige som det går an, Caroline er advokat og svært smart, Eva er husmor og familieorientert, Kiki er den yngste som er en håpløs romantiker, Judith er den rolige typen mens Estelle fremstår som veldig glamorøs og motebevisst. Hvert år legger damene ut på en reise sammen, og boken starter med at de skal avgjøre årets reisemål. Judiths mann har nettopp dødd, og hun ønsker dermed å hedre han ved å fullføre hans påbegynte pilegrimsreise. De andre damene går med på dette, om enn noe motvillig. Turen skal bringe frem krangler og skjulte hemmeligheter, og mye dukker opp til overflaten. Det er også noe muffens med boken Judiths mann har skrevet om sin pilegrimsreise.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

Vi følger i hovedsak to forskjellige menn som begge har slitt og sliter med livet sitt, de er depressive, negative og mener selv de ikke har mye å leve for. Etterhvert åpenbarer det seg en rekke merkverdige og usedvanlige hendelser som angår dem på et nærliggende nivå som gjør det hele svært interessant. Guy Kelton forlot sin familie for mange år siden, og oppsøker dem for første gang. Livet hans begynner sakte å eskalere og blir mer og mer preget av vold, drap og psykose. Patrick Roymint sliter fremdeles med tapet på hele sin familie etter mange år, men har et begynnende ønske om å bygge opp livet sitt på nytt. Dessverre er han mot sin vilje blitt blandet inn i dopmiljøet i Okay, og det blir en ytterligere utfordring for han og hans svake og ødelagte psyke. Disse to mennene er trukket til hverandre på en ytterst sjebnebestemt måte, og historien begynner å spinne når de ofte støter på hverandre. Til slutt ender vi opp på et punkt der det er vanskelig, om ikke umulig å skille mellom virkelighet og drøm.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land i verden)

Da Natascha Kampusch ble kidnappet i 1998 hadde Østerrike gått gjennom en lang periode med hyppige kidnappinger, voldtekter og til og med drap på barn. Situasjonen var så alvorlig at barna på skolen fikk opplæring i hvordan man skulle unngå å bli kidnappet. Kampusch var allikevel livredd for at hun skulle bli neste, da hun selv hadde fulgt nøye med på nyhetene på TV. En dag skjer det. Hun blir dratt inn i en hvit varebil på vei til skolen alene for første gang. Hun hadde konsekvent gått forbi han istedet for å gå over på den andre siden av veien fordi hun var redd for han, for å bevise at hun var modig og voksen. I boken får vi lese om hennes barndom som ikke var den letteste, med et smuldrene familieliv, en alkoholisert far og en følelseskald, distansert og stresset mor. Hun ble ofte slått og fikk hver dag høre om hvor udugelig hun var. Hun ble i tillegg noe psykisk misbrukt, men tenker i dag at nettopp det kan ha ført til at hun greide å rømme, holde ut dagene i undertrykkelse, men også at hun ble kidnappet. Hun hadde ingen tro på seg selv, stolte ikke på egne følelser, hverken fysiske eller psykiske, og nettopp dette gjorde henne til et lett offer. Allikevel hadde hun ofte fått høre fra sin mor at hun ikke skulle være sensitiv, det var det verste et menneske kunne være. En måtte være sterk og kald, det var slik man overlevde i denne verdenen. Hun tror dette kan ha reddet henne fra fangenskapet. I fangenskapet ble hun utsatt for mye verre psykisk misbruk, og nesten mer fysisk. Hun ble utsultet, skjelt ut og banket opp ofte. Kidnapperen gikk hele tiden inn for å svekke henne både psykisk og fysisk. Han innprentet i Kampuschs hode at hun ikke var verdt noe, og at hun burde være glad for at han fant henne – for foreldrene hennes elsket henne hvert fall ikke, mente han.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

Mma Precios Ramotswes detektivbyrå er ikke stort. Men hun har alt hun trenger til et detektivbyrå. Hun er også den eneste kvinnen i hele Botswana som jobber som detektiv. Hun åpnet detektivbyrået etter farens død da hun arvet hele hans kuflokk som var verdt ganske så mye penger. Hun kjøper både et hus, og et detektivbyrå. På starten i livet som detektiv møter hun mye kritikk, for hvordan kan vel en kvinne være detektiv? Men etterhvert strømmer det på med mennesker som trenger hjelp til å løse sine problemer. Som leser blir man kjent med henne, hennes familie og deres liv, på godt og vondt. Vi lærer om denne usedvanlige tøffe kvinnen og hennes liv frem til og etter detektivbyrået åpner. Vi blir også vitner til oppklaring av flere små og store mysterier, og får følge henne mens hun undersøker og avdekker sannheten gang på gang. Gjennom mysteriene blir vi kjent med alle slags type mennesker, kona til mannen som ble spist av en krokodille, læreren som har en forsvunnet sønn, datteren til Botswanas rikeste mann, men også Ramotswes far, tante og henne selv.
Jeg simpelthen elsket den fantastiske kombinasjon av roman og krim, og gir boken en velfortjent, sterk 5.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land på jorda)

Vi følger jeg-personen bruddvis i kjærlighetslivet med mannen Alkiviadis, fra de møtes til de skilles. De har et turbulent forhold, og det virker som om jeg-personen er den eneste med ekte kjærlighet i forholdet. Det er også tydelige problemer i ekteskapet, da mannen er homofil og antakelig ikke elsker sin hustru. Jeg-personen virker lite fornøyd med ekteskapet da Alkiviadis ikke ønsker å bo med henne, og forholdet fremstilles som utelukkende seksuelt hver lørdag og søndag. Det er ikke uventet at forholdet tar slutt. Men når vi har lest avslutningen på deres historie, begynner den på nytt med et annet perspektiv. Vi går dermed fra skildringer om arrogante og egoistiske Alkiviadis med kort lunte, til en totalt annerledes fremstilling der det er han vi ender opp med å sympatisere med, de bytter roller. Til tross for en simpel historie er den fyldig, og dytter deg til grensen der du ikke lenger vet hva som er sant og usant.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

I boken møter vi i hovedsak tre veldig sterke, men forskjellige kvinner. Vi får gjennom dem med oss Israel og Palestinas historie gjennom 50-60 år. Den første vi blir presentert for er Hind, som var en palestinsk kvinne nesten alle kjente navnet til. Hun tok til seg hovedsakelig foreldreløse barn som følger av angrep på landsbyer, men også, i litt mindre grad, barn som fremdeles hadde sine foreldre. Hun ønsket å gi disse barna en fremtid, en utdanning. Så med litt hjelp fikk hun satt opp en kostskole for jenter, og ble snart godt kjent i befolkningen. Selv om Jerusalem raskt var under Israels kontroll fikk kostskolen bestå, men Hind ville ikke at elevene hennes skulle ytre politiske meninger da hun visste at kostskolen var under observasjon av Israelske myndigheter. Selv ønsket hun frihet og trygghet for palestinerne, men valgte å ikke legge seg opp i politikk da hun heller ville prioritere å hjelpe trengende barn.[...]

les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

Vi møter Nyima som bor i en landsby i Gambia. Vi følger henne fra hun er ganske ung, 13 år. Hennes største glede i livet er å lære, og hun elsker derfor å lese og å gå på skolen. Hun er flink på skolen, og får stipend til å gå ungdomsskolen i hovedstaden, Banjul. Hennes far ønsket at hun skulle lære mye og utdanne seg, men han døde da hun var barn og hun husker ikke mye om han. Hennes onkel får da ansvaret over henne, og bestemmer at hun skal giftes bort til en av de rikeste mennene i landsbyen og dermed bli hans fjerde og siste kone når hun er 13. Hennes far nektet å la henne bli omskjært som barn, men på bryllupsnatten blir hennes nye mann forbannet over at hun ikke er det ennå. Hun blir derfor omskjært og går gjennom en ekstremt smertefull periode. Når hun reiser til sin nye familie klarer hun heller ikke å bli gravid, og blir sett på som en heks som bringer ulykke. Men til tross for at utsiktene ikke ser så bra ut for vår heltinne, har hun hellet med seg da tanten dukker opp en dag hjemme hos Nyima. Allikevel er ikke Nyimas negative erfaringer med menn ferdig, og hun vil slite veldig med tilliten til menn etter hva hun har opplevd. Vi følger Nyima mot hennes drøm, trinn for trinn, der det laveste trinnet er så langt unna målet som mulig.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese én bok fra hvert land)

En 18 år gammel mann blir tatt inn til avhør i politiet etter å ha svart riktig på alle spørsmål i et TV-program, et program som minner om «Hvem vil bli millionær?». De tror han har jukset da ingen servitør uten utdanning burde kunne vite tilsynelatende alt, og dessuten har ikke produsentene råd til å utbetale premien. Målet er derfor å få han til å innrømme at han jukset, uavhengig om han gjorde det eller ikke. De begynner å torturere han, men så kommer det en kvinne inn, og sier at hun er hans advokat. De drar hjem til henne og hun ber om å få vite hvordan han kunne svaret på alt. Han har lært seg alt tilfeldig gjennom livet sitt, og finner da bare en måte å fortelle på; ved å fortelle om livet sitt. Han går fra spørsmål til spørsmål og forteller historien bak kunnskapen for hvert av dem. På denne måten hopper vi frem og tilbake i livet hans, og det åpenbarer seg ikke bare en unik historie, men også en tragisk og fantastisk en.
Jeg syns boken var fantastisk, og jeg ble rett og slett trist da jeg bladde til siste side. Jeg ville vite mer. Dette er for meg det sikreste tegn på at boken var bra.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese én bok fra hvert land på jorda)