Bokelskere.no

Da har du virkelig noe å se frem til, for som en annen som omtalte boka sa. “du trodde du visste mye om verden, men skjønte at du visste ganske lite" Akkurat sånn var det for meg.

En vanskelig bok å omtale fordi den inneholder så mye på få sider om verdenshistorien. Boka gir en bedre forståelse av verden sett med fortiden som speil sier Tvedt. Boka blir litt "pass på at ikke historien gjentar seg" tenker jeg, og kanskje er det nettopp det han vil?
I første del omtales de første sivilisasjonene ca 3500 år f.Kr. Sumer i Irak, det Faraoiske Nil- sivilisasjonen i Egypt, og Indus- sivilisasjonen i India. Med sivilisasjon menes samfunn av bønder, håndverkere, "vannigeniører", handelsmenn og folk som bodde i byer. Ikke den sivilisasjonen jeg lærte via bokmålsordboka som hadde en annen definisjon: "en kultur, oftest brukt om den hvite rases kultur", og " sivilisasjon - med misjonærene trengte sivilisasjonene frem i Afrika." En sivilisasjon er en sivilisasjon der man for første gang fordelte arbeidsoppgaver. I dette kapittelet lærer man at elvene hadde enorm betydning. Og akkurat vannet og elvenes betydning for historien går igjen i alle delene i boka. Den førte krigen i historien dreide seg om vannressurser, i dag det samme. .
Del to handler om Ming-dynastiet og det Osmanske riket. Ming dynastiet regjerte i nesten 300 år. Fra 1368 til 1644. Kina var verdens største økonomi og ledende på nesten alle teknologiske områder. I år 1500 var de et sted mellom 60 og 100 millioner mennesker mot ca 2 millioner i England! De bygde Den kinesiske mur, ca 8000 km lang, Den forbudte by på 720 000 kvadratmeter. Men det største var likevel Beijing-Hangzhou-kanalen som i lengde tilsvarer strekningen Roma-København. De hadde klart å temme litt av de enorme elvene.
Det Osmanske riket dominerte Midtøsten og store deler av Øst-Europa, og besto i nesten 700 år. Dette i en tid da Europa var preget av kriger og splittelse.
I dag er Kina igjen i ferd med å bli verdens største økonomi, og Tyrkia, som gammelt sentrum for det osmanske imperiet er ventet å få en av verdens tolvte største økonomier. Både Xi Jinping og Erdogan ønsker å gjenreise sine fortids imperier. Xi Jinping gjennom den nye silkeveien, Erdogan i kappestriden om innflytelse i Saudi-Arabia og Iran. Siden Tyrkia har blitt det nye hovedlandet til Det muslimske brorskapet.
Det tredje emnet i boka er Vestens seier, som handler om den industrielle revolusjonen. Hvordan England førte verden inn i en ny tidsalder, og om hvorfor ikke Kina eller India ikke klarte det.
Fra 1500-tallet var det en kontinuerlig industriell utvikling i England, og i det øvrige Europa med teknologi utviklet over tusen år tidligere i Kina. Vannhjulsteknologien. I Kina og India var elvene mye større og førte med seg slam og stein. I England derimot var elvene og bekkene roligere. De hadde heller ikke monsun og snøsmelting fra Himalaya å tenke på. Elvene i Kina og India kunne man ikke stole på, mens britene hadde det, de hadde også sine kanaler over hele øya. De kunne også benytte seg av tidevannet for å seile opp og ned elvene. Det handler om å kontrollere elvene.
Det fjerde emnet er Europeisk kolonialisme der Tvedt sammenligner forskjellige imperiers kolonialisme, og man ser at det britiske imperiet ble verdenshistorien største. Fra Burma og Hongkong i øst til Canada i vest, og fra Sør-Afrika i sør til India i nord. Men som var en døgnflue, 50 år, sammenlignet med det osmanske, 500 år. Han skriver om de andre landene i Europa og forteller om konsekvensene etter dette, og spør om også Norge var med på kolonisystemet og slavehandelen. Svaret finnes i boka. Også her dreier det seg om vann. Nilen og Viktoriasjøen F.eks. Her lærer man også hvordan USA var avgjørende i å styrte det Europeiske kolonisystemet, og bygde opp sin nye verdensorden på ruinene av det gamle. Stikkord Suezkrisen.
Det femte emnet er USA og Kina. Hvordan USA bygde opp sitt verdensherredømme på en helt annen måte enn noen andre i historien. På en veldig utspekulert måte spør du meg, men som alle må forholde seg til. FN, NATO, bistand, CIA er noen stikkord. Han trekker linjer mellom USA og Kinas maktforhold med fortiden som speil, og om krig mellom dem er i historisk perspektiv er nesten uunngåelig. Hvordan USA i dag er i enorm gjeld, mens Kina er det motsatte. Penger er også makt. Her spiller også vannressursene inn. Om Kinas ekspansjon i Afrika og i hjertet av Europa. Den nye silkeveien.
Det siste han tar opp er klimaet. Han ser også det i historisk perspektiv. Hvordan talen til Greta Thunberg i FN påvirket politikkere over hele verden. For første gang er det nå politikerne som står ansvarlig, ikke guder som i tidligere sivilisasjoner. Noen må for første gang stå til ansvar. Som Tvedt skriver "for første gang VET vi at klimaet endret seg dramatisk i fortiden, og vi VET det skjer i fremtiden, både av naturlige og menneskeskapte årsaker.
Anbefales til alle. Lett å lese, ikke vanskelig språk.
Til slutt kan jeg anbefale en podcast der Tvedt forteller om Sumer i Irak, og vannets betydning i Russland/Ukraina-krigen: https://podcasts.apple.com/lu/podcast/sumer-den-f%C3%B8rste-sivilisasjonen/id1536416380?i=1000564913501

Tusen takk for henvisningen til denne gode og inspirerende bokanmeldelsen. Jeg leste «Pariseren» da den utkom, en bok som absolutt tåler å leses igjen.

«Solen port» har jeg hatt liggende i flere år. (Fikk den faktisk på en bokbyttekveld vi bokelskere hadde!) Har kvidd meg litt for å gå løs på den; en tykk bok jeg ikke har visst noe om kvaliteten på. Når nå anmelder Anne Chatrine Straume anbefaler den, rykker den frem i lesekøen. Takk igjen!

Velkommen til Bokelskere.no

Av og til kommer det opp en tråd som ikke omtaler bøker direkte.

Som du ser er der medlemmer som kommenterer bøker som man finner på igjen på bokens side. Disse kan du som medlem svare på hvis du har noe på hjerte. I tillegg sitater fra bøker & man kan lage egne lister. Jeg har flere tråder med dikt bl.a. Dikt til oppmuntring, trøst & glede.

Jeg er enig. Dette er ikke en politisk arena. Det vi vet er bare en pik ev et isfjell hva andre måtte skrive. Mitt hjerte går til de uskyldige på begge sider.

For en fugletulling som meg var det bare lykke og kos å høre på 11 timer 44 minutter med alskens spennende og merkelige fakta om fugler! Visste dere at den første søndagen i mai hvert år er verdens internasjonale fuglesangdag? Min nye favorittdag!

Siste boka i Cromwell-trilogien. En lesefest! Denne og de to foregående i trilogien. Ulvetid og Falkejakt. Disse tre bøkene er et mesterverk. Og «a must read» for alle bokelskere.

Speilet og lyset (Thomas Cromwell er speilet, Henry Tudor er lyset) beskriver Cromwell på topp, hans fall og død. Leseren synes kanskje han vet nok om denne perioden… (selv føler jeg meg temmelig overforet med serier og filmer fra Tudor-tiden i England) -er Cromwell-trilogien lekkerbisken-mat for såvel historie-interesserte og alle andre.

For her får du psykologi, maktspill, statsvitenskap, religiøs filosofi, historie, allmennkunnskap om det meste, egentlig, uavhengig av tid, historisk koloritt og annet gode historiske dokumentarromaner gir oss.

Kerstin Ekman skriver om naturen, om kjærligheten, om dyrelivet, om samlivet, og det å bli gammel sammen på en glimrende måte. Det er varmt, ømt, og hverdagslig, sånn at leseren kan relatere til det. Hun skildrer dette stillferdig og jordnært. Fantastiske betraktninger av dyr og natur.
Etterhvert som hovedpersonen Ulf blir eldre får han nye ideer om hvordan han skal handle riktig, fortiden innhenter ham, og jeg synes å merke at miljøspørsmålet opptar han mer og mer ettersom tidene forandrer seg. Han verdsetter skog og dyr annerledes når de merker klimaet endres.
En varm bok som anbefales varmt.

En helt ok pensumbok i norskfaget i lærerutdanningen. Den er ganske enkel å lese, men til tider noe kjedelig med litt for mange punkter å holde styr på, spesielt punktene under de forskjellige fasene i skriveutviklingen.
Boken gir god innsikt i hvorfor skriving er viktig å kunne på skolen, bl.a. for å øke elevenes forståelse på ulike faglige områder. Videre skriver forfatteren at skriving er en vei til økt bevissthet om vår eget språk og om oss selv. Lundberg går også litt innpå hvorfor det kan være så vanskelig å lære å skrive, spesielt med tanke på rettskriving. Lundberg påpeker bl.a. at bevissthet om fonemene er en grunnleggende forutsetning for å lære å lese og skrive. Forfatteren gir leseren også, som han antar er en lærer/kommende lærer, tips til hva man bør være bevisst på i skriveopplæringen på skolen.

En interessant ting som Lundberg påpeker i boken er at barn som peker tidlig, vil få en god språkutvikling senere. Han påpeker også at å skrive er et viktig redskap for utvikling av språk og tenking. Vi får også et nødvendig innblikk i hvilke faktorer som kan forhindre en god skriveutvikling som igjen kan være alt fra mangelfull språkstimulering hjemmefra, et begrenset ordforråd og arbeidsminne. Han peker også på oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer som et stort hinder. I møte med hindringens potensielle farer så må læreren prøve å legge tilrette for den enkelte elev som det gjelder et tilpasset undervisningsopplegg, så godt det lar seg gjøre.

Noe jeg ikke klarer å forstå at forfatteren mener er når han hevder at når vi sier "en kant" eller "en ball", så er lydanalysen, eller det vi egentlig sier "eng kant" og "em pall". Kanskje jeg har oversett noe, men skjønne det den som skjønne kan. Et annet lingnende merkelig eksempel blir også presentert i boken. Kanskje det har noe med dialekt å gjøre? Vet ikke.

I det store og hele er boken en helt grei bok om en god skriveutvikling, som starter allerede i barnehagen og fortsetter gjennom hele skoleløpet.

Dette er en bearbeidelse av novellen «Den første gangen» (utgitt 1999). Novellen har litt mer fokus på en ung forfatterspires diktning, mens romanen har større fokus på fortellerens mor. Fokuset på moren og familens dysfunksjon passer godt inn i rekken av Vigdis Hjorths romaner de siste årene.

Falkejakt. Just ferdig lest, for andre gang! Denne fantastiske trilogien om Thomas Cromwell av forfatterinnen, Hillary Mantel, Ulvetid, Falkejakt og den siste, Speilet og lyset…

-de to første leste jeg år tilbake. Såpass lenge siden at jeg nå, i våres og i sommer, leste de to første bøkene i trilogien om igjen. Sånn at grunnlaget er solid på plass før jeg, litt senere i høst, gir meg i kast med den tredje og siste boka i trilogien, Speilet og lyset.

DEN har jeg nemlig IKKE lest, og jeg gleder meg som en unge! Dette er nemlig helt genial dokumentar-litteratur. Eller dokumentar-romaner/ roman. Vel, Ulvetid, superb! Falkejakt, ditto. Og sistemann? Kritikerne hyller også den.

Vi kjenner alle til sosiale medier, men lite visste jeg om alt som ligger bak. En milliardindustri som benytter seg av de beste psykologer for å lage et produkt som fanger oss på en sånn måte at vi ikke begriper det selv.

På nettet møter vi vår digitale tvilling samtidig som vi forflytter oss vekk fra virkeligheten. Mediene gjør oss til tomme skall og endimensjonale vesen, som i sin form stort sett retter seg mot det vi tar inn gjennom øynene. Vi mennesker trenger så mye mer for å føle oss hele, ha egenverdi og en identitet.

Tema i boken dreier seg mye om den virkelige verden vs den digitale. I det virkelige livet utfordres vi på helt andre plan, vi får tilfredstilt alle sansene, vi får lukt, berøring, blikkontakt, kroppsspråk og vi kan lytte til følelser som avsløres av stemmen til et annet menneske bl.a. Det er også lett å tro at det vi ser på nett, ER den virkelige verden, noe den ikke er. Det du fokuserer på, får du mer av, slik er algoritmene. Mye av innholdet i boken burde vært pensum, og mye av dette burde vært forenklet slik at vi kan fortelle den oppvoksende generasjonen mer om denne digitale tidsalderen. Slik det er nå, har hverken de unge eller voksne tilstrekkelig kunnskap til å ta et reelt valg angående de utallige plattformene på nettet og hva de gjør med oss.

Boken legger vekt på Silicon Vally og spesielt Peter Thiel. Har du ikke hørt om ham, er det på tide.

Boken er lettlest, lettfattelig og under 200 sider, og gir deg garantert noe å tenke over.
Temaet er skremmende og viktig, men tar ikke fra meg håpet. En ting å huske er «at vi selv har skapt den verden vi lever i, og like enkelt kan vi omskape den» som hun skriver i avslutningen av dette essayet. Hun skriver også at menneskene bak bl.a Facebook, YouTube, Instagram osv ikke har skapt noe, det er alle vi som er produktet, hvis vi trekker blikkene til oss vil disse plattformene oppløses til ingenting. Dermed vil all makt bak også forsvinne. Det er godt å tenke på, men da må vi stå i mot den psykologien vi utsettes for og bli mer bevisst på at vi ikke er maskiner. Vi er unike individer med komplekse behov. Behov som ikke kan dekkes av Smartphone eller noen annen form for skjerm.

Boken er full av historie, filosofi, psykologi og sitater fra både Kongen, Dylan og Nietzsche med fler. Den et full av henvisninger som gir god mulighet til videre fordypning.

Og hva gjelder kappløpet om AI (artificial intelligence/kunstig intelligens) har de iallfall en stor utfordring:
Bull shit in is bull shit out :)

Vanskelig å legge fra seg. Godt skrevet. Vil nok lese denne flere ganger.

Andre gang jeg leser denne boka, Ulvetid. Noen år siden jeg leste den første gang. Grunnen til at jeg har lest Ulvetid på nytt er det tredje og siste bind i trilogien om Thomas Cromwell, Speilet og lyset. Den har jeg nemlig IKKE lest så derfor leser jeg nå, i år, om igjen de to første bindene i romantrilogien om Tudor-kongen Henrik 8 og Thomas Cromwell. Så… er jeg klar som et egg for, Speilet og lyset.

Og for et herlig gjensyn dette er! Jeg koser meg glugg. Selv om jeg husker mye, ikke alt, er andre gangs lesing bare en fest! Uansett, de fleste av oss vet jo hvordan det går, historien er velkjent stoff for alle med litt skolegang, for alle med noenlunde kunnskaper om historie og med litt vett i skallen, men det er ikke poenget! Greia her er Hillary Mantels tilnærming og presentasjon, hennes geniale skrivekunst og mesterlige hånd om genren, dokumentarromanen! Suverent, rett og slett.

It’s a must read!

Ifølge en undersøkelse som Norstat har laget for NRKs underholdningsprogram «Brille», svarer 18 prosent at de helst ikke vil bli sett lesende i Bibelen. I mitt tilfelle ville jeg heller blitt sett med Bibelen enn boken å vanne blomster om kvelden. Å kalle denne boka noe av det vakreste som er skrevet, er veldig fjernt fra sannheten.
For en gangs skyld skal min mann få rett: dette var det han kaller husmorporno.

Så fin anmeldelse. Fikk lyst til å lese denne boka.
Hjemlengsel kan være et hvileløst sted. Som Hatterud her er inne på; man får passe på så man ikke ønsker seg hjem til et sted som ikke finnes lenger. Som kanskje aldri fantes.

Mostad på Værøy – et av de mest særpregede utvær vi har hatt langs norskekysten. En gang klorte 120 mennesker seg fast på den trange sletta mellom storhav og stupbratt fjell. I dag ligger stedet øde. Pål Espolin Johnson grep fatt i Mostads dramatiske historie mens det ennå var folk til å fortelle. «Alt for Norge» er sagaen om Mostad-folkets daglige kamp for livbergingen. Vi møter dem i hverdagsslit og helgefred, når ulykken rammer og samlet til fest med blandakoret. Karine, Anna, Ene, Martines, Bernt Leonard – mennesker med livsmot og kraft. Hovedvitnet er Magda. En maidag i 1909 steg hun i land med gitar og trekoffert og skulle gifte seg. Da hun døde 100 år gammel, hadde hun fått Kongens sølv for sin innsats for de hardt prøvede mostingene. Dette var en fin liten bok!

Stefánsson har en helt spesiell skrivestil som er utrolig fascinerende. Det er ikke så lett å følge ham bestandig, men det gjør ikke så mye, - det er bare å gi seg over til hans skildringer av livet på Island, hans spesielle persongalleri og hans opptatthet av tid og himmelen, - til det siste har han knyttet en rekke fantastiske formuleringer.

På slutten av boken omtaler fortelleren/hovedpersonen denne boken han skriver på som «disse skissene mine av noen øyeblikk på jordens overflate», og skissene spenner over mer enn hundre år, - fire generasjoner. For det er en slags slektshistorie, og jeg mistenker forfatteren for å fortelle mye fra egen slekt, - hvis jeg husker rett, får vi vite mer om mellomgenerasjonen i «Historien om Ásta». Her dreier det seg mest om den hjerteskjærende historien til jeg-personen, en liten gutt som mister moren sin, og om hans spesielle oldeforeldres liv. Akkurat som i Ásta blir historiene fortalt uten noen kronologi, vi hopper frem og tilbake i tid, og det kan være litt forvirrende.

Stefánsson er som sagt opptatt av tid, og gutten blir smertelig klar over tidens gang og det faktum at alt blir borte: «... i et glimt får jeg en anelse av dette som kalles tid. Jeg kjenner den som en svak, men dyp smerte.» Den voksne fortelleren prøver å gripe og holde det forgangne fast med ord, men avslutter så med et sukk at «dette» er alt som er igjen av seks-syv liv og hundre og femti år! Og nettopp denne vinklingen treffer meg, som også er opptatt av historie og slektshistorie.

Her er gjengitt og kommentert kjærlighetsbrev mellom kjente litterære par: Camilla Wergeland og Jonas Collett, Amalie og Erik Skram, Karen Blixen, samt Olav H. Hauge og Bodil Cappelen. Og det er bare å gi seg over, - ingen romaner slår levd liv! Dette er da også en av brevskriverne, Erik Skram, helt enig i, - han skrev: «Vil Du være enig med mig i, Amalie, at bryde Dig snavs om alle Romaner i Verden, når man kan få autentiske Brevsamlinger fra betydelige Mennesker? Jeg foragter Romaner og elsker Breve!»

Dette er jo brev skrevet av «betydelige Mennesker», - diktere og litterater som bruker språket bevisst og med et analytisk syn på deres forhold, man kan til tider oppleve brevene som et forstadie til senere romaner. Og ikke nok med det, her kommer vi helt inn i det innerste indre hos disse menneskene, - ikke bare til deres dype kjærlighet, men også til deres sjalusi og frykt. Samt, ikke minst, til deres tanker om forholdet mellom mann og kvinne, - tanker som viser utviklingen på det området gjennom over hundre år. Tone Selboe viser oss dette gjennom sine presentasjoner av utsnitt av brevene, samt gjennom hennes egne kommentarer som utgjør hoveddelen av boken, - og det er så kloke og velformulerte observasjoner, at det er en fryd! Jeg er dypt berørt og rørt, - en soleklar sekser og favorittbok for meg!

Etter snart 10 år som bruker av denne siden gir jeg meg nå. Med de nye reklamene dekkes en tredjedel av siden på mitt nettbrett av reklamen.
Måtte de ødelegge en kjempefin bokside?