Bokelskere.no

Tore Kvæven skriver knakende godt!
Fantastisk levende skildringer av mennesker, dyr og natur på Grønland.
Jeg måtte holde igjen og leste så sakte som mulig, for at boka skulle vare så lenge som mulig.
Ble anbefalt denne forfatteren av en venn (husker ikke hvem i farta) og er kjempeglad for at jeg fulgte anbefalingen.
Så jeg anbefaler her boka videre til alle som vil ha en knakende flott leseopplevelse.

Denne selvbiografiske romanen "Tung tids tale" av Olaug Nilssen rørte meg sterkt. Den handler om hvordan det er å være foreldrene til et autistisk barn, og om hvor vanskelig å få den støtten man har behov for. Denne vakre romanen retter seg i du-form til Olaug Nilssens sønn Daniel. De mange beskrivelsene fra dagliglivet gjør stort inntrykk. Jeg bøyer meg i støvet for hvordan Olaug Nilssen makter å skildre livets vanskeligheter med varme og raushet. Det litterære språket til Olaug Nilssen gjør romanen til en spesiell leseropplevelse

En liten roman, dvs en kort roman i antall sider for Elskede Sputnik er absolutt en STOR roman. Fra mesteren Haruki Murakami. Romanen er fra 1999, noe som merkes når personene i boka ringer fra telefonkiosker eller svarer fra fasttelefoner på nattbordet. Eller kjøper papiraviser i kiosken. Verden av i går. Vel…

-handlingen kan godt karakteriseres som et trekantdrama, tre ensomme sjeler som søker kjærlighet hos hverandre, men som av ulike grunner ikke kan få den kjærligheten de søker. Tre ensomme personer som suser som satellitter lik Sputnik av gårde i ensomhetens kalde og mørke verdensrom. Forbi og bort fra hverandre. Trist? Jovisst, men på gjenkjennbart og genialt Murakami-vis.

Elskede Sputnik er 100% superb lesning! I love it! Hehe, uten å røpe mer vil jeg si at leseren vil kjenne igjen flere typiske Murakami-fenomener i boka. Stikkord er: mørke og dype hull i bakken, Jaguar-biler, rike, mektige og dominerende personer med hvitt hår, mm. Gled dere!

Denne boka leste jeg i juni 2021. Den andre covid-sommeren 😢. Elskede Sputnik er nok en bok i min samling av skitbillige loppis-bøker. Bøker på loppis, jeg elsker det!

En særdeles god roman, selv for en ihuga nynorskskeptiker. Språket er bare en nytelse og handlingen, personskildringer og ikke minst naturskildringer er imponerende. Mastefiskens historie er utrolig kreativ fortellerkunst. Jeg er historieinteressert, og dette var som å bli tatt med på en tidsreise tilbake til middelalderens karrige utpost på Grønland. Slukte 150 sider av gangen. Anbefales.

Ja, helt enig!

"BRUDDET Byen som ville ha Brexit" av Yohan Shanmugartnam og Line Ørnes Søndergaard er fire dokumentarserier som har stått på trykk i Klassekampen og som ble til bok. Dokumentarene stod på trykk i 2016, 2017, 2018 og 2019. Handlingen er lagt til byen Boston, Lincolnchire, et par timers togtur nordøst for London. Boston var byen med høyest antall stemmer for Brexit, hele 75,6% stemte for å forlate EU. Boston har stor arbeidsinnvandring fra Polen, Litauen, Latvia, Romania og Bulgaria som jobber på jorder og fabrikker for luselønn og under Dickens-aktige forhold. Fri flyt av arbeidskraft, fungerer sikkert fint hvis man er journalist eller lege. - Men hvis man er fabrikkarbeider, får man hele tiden høre av sjefen at det står 50 stykker som bare venter på å ta over jobben din hvis du klager. Dette fører til underbetalte jobber og utnytting av mennesker.
I boka møter vi alenemoren Alexandra, som forsøker å manøvre sitt eget og barnas liv gjennom den turbulente Brexit-prosessen. Vi møter også gårdsarbeideren og fiskeren Albert, som er født og oppvokst i Boston, en by fra sine glansdager var en av landets viktigste havnebyer og et bindeledd til Europa.

Liker du å lese om virkelige mennesker og hvordan politiske prosesser er viktige og påvirker folks liv, er dette en bok for deg. Denne boken gir et innblikk i hvordan mennesker lever livene sine i Brexit-kaoset, hvordan usikkerheten om framtida bygger opp fronter mellom arbeidsinnvandrere og den opprinnelig arbeiderklassen, og hvor raseriet kommer til uttrykk i form av fordommer, fremmedfrykt og rasisme. Boka inneholder fotografier. Anbefales.

Takk for at vi fikk bli med på reisen(e), Erika!
Vi er mange som har bladd i atlaset og drømt om å få besøke noen av stedene og landene med rare og eksotiske navn.
Erika Fatland har fulgt drømmen mange ganger! Hun er heldigvis så raus at hun tar oss andre med og lar oss ta del i møter med helt vanlige mennesker som hun oppsøker/støter på. Ofte har disse menneskene også en spesiell historie å fortelle. I tillegg klarer hun på en elegant måte å plassere disse enkelthistoriene inn i den større Historiefortellingen om folk, land og regioner. Imponerende!
På denne reisen får vi minst 14 ulike perspektiv på vår store nabo i øst, Russland. 14 land som alle har grense til denne mektige bjørnen og som har erfaringer med å takle bjørnen både når den sover og ikke minst når den er rasende.
Som forfatteren selv skriver fører reisen til flere spørsmål enn svar. For meg førte det til et behov om å prøve å forstå vår nabo bedre. Takk for tidvis rystende lesning, svært god underholdning og ikke minst lærerik reise!

Denne selvbiografiske boken av og om Åsa Linderborg er en fantastisk skildring av hennes liv med en far som sliter med sitt og en mor som er revet mellom to verdener. Linderborg beskriver så fantastisk godt det kompliserte rundt denne typen forhold hva gjelder følelser og erfaringer. Alle personene har så mange lag og sider og det er det som er så interessant.
Jeg har sett filmen og for den som lurer; filmen står LANGT tilbake for boken etter min mening.
Den får en femmer og ikke en sekser for jeg synes noe av ordbruken mot slutten blir noe sentimental og klisjéaktig, men på en annen side; dette er slik det ble opplevd av forfatteren selv.

Ikke noen vanlig dameroman

Psykologisk thriller for de tålmodige. Først godt over halvveis snører handlingen seg sammen til et dramatisk vendepunkt, som får leseren til å fullføre boka. Inntil da har fortelleren og hovedpersonen brukt mange sider på å utdype sitt mangelfulle selvbilde. I lengden blir det slitsomt med en protagonist som på et utall måter beskriver seg selv som et nek. Først på side 154 møter vi en karakter som faktisk har noe pent å si om vår navnløse antiheltinne.

Tidlig får vi vite at historien ikke er en vanlig dameroman. Med det har du Maurier selv oppgitt et kriterium for vurdering av boka. Nei, noen vanlig dameroman er det ikke.

Når ikkje eg kan kome til London, får London kome til meg. Eg har vore på reise saman med Richard Herrman. Stemmen hans inn i øyra mitt via lydboka. Fantastisk levande og frydefullt. Eg gler meg stort til å reise igjen. Her er bloggen min om boka: Mine gleders by

Åå, så sårt og smertefullt dystert om morsfiguren i denne romanen. Vigdis Hjorth skuffer aldri.

En rørende, tankevekkende og kjærlighetsfylt bok.
Synes denne boken er veldig spesiell, da den minner meg personlig om mitt eget forhold til min far. Min far har vært psykisk syk hele mitt liv, vanskelig å forstå seg på, med mange av de samme holdningene som bokens «Leffe». Det er første gang jeg har lest noe så treffende om følelsen av å skamme seg over den man er glad i.
Leffe blir fanget i en storm av problemer, som er vanskelig for både han og dem nær ham. Boken forteller om hvor viktig det er å følge med på dem rundt deg og strekke ut en hjelpende hånd, samtidig som den vitner om at det er mulig og skape et nytt og rikt liv selv med en tvilsom barndom.

Ja, Andreas Aasen har nok et poeng i at nye begreper som «globalisering» gjerne setter navn på fenomener som har røtter langt tilbake i tid. Skjønnlitterære forfattere, som Jules Verne, har vært gode til å peke på muligheter som først har latt seg virkeliggjøre mye seinere.

Første boka jeg leste i året 2021. Veldig bra! En krim eller snarere en slags thriller dette. Og spøkelser er involvert! På en fin og troverdig måte. Dette med spøkeriene er faen tørke godt gjort! Løsningen, slutten, er veldig overraskende og troverdig. Og det er bra. Ofte gjetter man seg til hvordan ting ender, men ikke her!

Hehehe, jada, og vi tror utrolig nok på spøkelsene, kjøper den biten, også. Ja, dette var bra saker. Språket er glimrende, handlingen flyter lett, sidene snus nesten umerkelig. Du rives med, lever deg inn i handlingen. Jeg triller derfor en solid sekser på terningen for Nattefokk.

Min første bok av Johan Theorin dette. Og Nattefokk gav absolutt mersmak. Boka kjøpte jeg på loppis for skillemynt. Over et år siden nå. Må ha vært i året 2019. Før koronaen stengte loppemarkedene... akk ja.

Gled deg! Lystelig lesing er det ikke, men herregud som den går rett under huden på deg og griper deg med begge hender!

Anbefaler denne romanen fordi den er unik, godt skrevet og har mange treffende og interessante refleksjoner, for eksempel den som ligger bak bokens tittel ...

Her benyttes det en utradisjonell form. I dialog med hovedpersonen snakker flere mennesker om sine erfaringer, både store og små, men mest de som satte spor i deres liv. Menneskene har ikke forbindelse med hverandre og heller ikke så mye til felles. Det viser seg etter hvert at mange har noe til felles likevel. Det som forener dem er at de fleste, på et eller annet tidspunkt i sitt liv, har opplevd skilsmisse eller løsrivelse fra et forhold. (Noen vil kanskje påstå at det gjelder de fleste mennesker generelt…) Iallfall handler det mye om hva som har ført til samlivsbrudd, hvordan det påvirker mennesker og om relasjoner generelt.

Jeg gir et pluss for at forfatteren bruker dialog etterfølgende av hovedpersonens tanker for å reflektere og vise synspunkter fra forskjellige perspektiver. På den andre siden gjør denne formen at fortellingen kan virke litt kunstig noen ganger. Men alt i alt - en bra lesing.

Meg. Elton John.
Jeg skal prøve å ikke skrive et helt essay om Elton John, men lett blir det ikke.
Jeg var 9 år i 1973, og frem til da hadde mamma og pappa barre noen kassetter av Platters, James Last og mer i den duren, men så kom min 5 år eldre storebror hjem med Simon & Garfunkel og Elton John...Sistnevnte ga meg bakoversveis med sin Don't shoot me......... Her kom både dur og moll inn i stua. Kunne selvsagt ikke et ord engelsk, men det var noe med lydbildet. Ikke bare pianoet og vokalen; nei, det var hele greia med perkusjon og gitarer som åpna et nytt univers for meg. Og når jeg fikk se bilder av denne fyren med dette fjaset; ja, nei, det var ei anna verden enn Norge 1973.
Jeg hørte mye, forstod lite med mine dårlige engelskunnskaper, og når jeg fikk lært meg litt engelsk, forsto ofte nesten like lite. Bernie leika seg med metaforer og bilder utenfor min fatteevne, men det ga åpninger for mye. Jeg gikk lei når Nikita kom, og fant ut at han har laga utrolig mye dårlig også.
For litt siden da jeg filmen Rocketman, ble jeg på nytt fascinert av mannen, selv om jeg også har fulgt og sett opp til ham etter han ble edru. I denne nådeløse filmen er han stort sett rusa, men i boka tar han frem det han har gjort etterpå. Han har vært edru i nesten en mannsalder nå, og har fått til veldig mye for særlig aidsrammede familier og barn, på flere kontinent.
Den vanskelige oppveksten, med far og mor, som ikke burde vært far og mor. Hans interresse for plater og musikk, og hvordan et forhold til fotballklubben Watford har gitt ham gode opplevelser og hvordan klubben virket som ett anker i livet, med folk som sa fra på en annen måte enn hva den kyniske musikkbransjen gjorde.
Ei knallgod bok om pop, rock, kjendiser, dop, homokamp og omkamp med folk i nære relasjoner.
Hørte den som lydbok, og kosa meg hele veien gjennom.
Anbefales uansett om du liker musikken eller ikke. Her beskrives et liv fra et popstjerneperspektiv - på godt og mye ondt.

Første bok i trilogien om Alberte.
Alberte vokser opp i Nord-Norge, og i boken er handlingen lagt til starten av 1900-tallet. Den unge kvinnen er datter av sorenskriveren, og vanker i de bedre kretser. Moren er særdeles kritisk til datteren, som hverken har utseendet med seg, eller talegaver. Jakob, Albertes bror, er mer utadvendt, men foreldrene fortviler over manglende interesse for skolen, og omgangskretsen hans. Foreldrene er i stadig konflikt med hverandre, og Alberte går alltid stilt i dørene for å unngå uønsket oppmerksomhet. Alberte vil ut i verden, men det virker som om hun er fastlåst hos foreldrene, der hun kun hjelper til med sølvpuss og støvtørking. Det må da finnes mer å oppleve her i livet!
Gammelmodig språk, men et interessant personportrett av en ung og usikker kvinne.
Leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi skal lese bøker utgitt mellom 1901 og 1960.