Tekst som har fått en stjerne av Caroline:
Viser 41 til 60 av 73:
Snøen har fem særlige trekk.
Den er hvit.
Den stilner naturen og hegner om den.
Den forandrer seg stadig.
Den er glatt.
Den blir til vann.
bandini siterer Afrikaneren av Jean Marie Gustave Le Clézio (side 48)
12:38, 29. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Det var som om han aldri hadde forlatt Afrika. Da han kom tilbake til Frankrike, beholdt han vanene fra yrkeslivet: opp klokken seks for å handle på markedet, kle på seg (alltid kakibukser), blankpussede sko, hatt på hodet - slik han før i tiden hadde dratt på legevisitt på sykehuset - tilbake klokken åtte for å lage frokost - alt med kirurgisk presisjon.
bandini siterer Og jorden skal beve av Jon Bing (side 108)
22:03, 26. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Det var ikke før han nå stod og så ned mot et Roma som var blitt spart for den endelige krigs siste brutalitet, et Roma som hvilte blidt og uberørt som en museumsgjenstand i den bleke kveldssolen, at hans tanker med ett så både den og hele verden som fortid. Det som hadde vært Roma. En by uten mennesker er ingen by.
Og jorden skal beve (1967) er en novellesamling redigert og oversatt av det velkjente forfatterteamet Bing & Bringsværd.
Denne gangen har Norges science fiction-eksperter satt sammen 12 noveller med samme tema: hvordan mennesket vil takle å leve i et ødelagt fremtidssamfunn (ofte med en mulig tredje verdenskrig som motiv). Mange av novellene har et budskap som entydig sier at bruk av atomvåpen vil ødelegge verden. Men her foreligger også en rekke andre dystopiske fremstillinger.
Antologien inneholder noveller skrevet av noen av de største forfatterne innen science fiction-genren, som f.eks. Isaac Asimov, Ray Bradbury og Arthur C. Clarke. Det er også disse forfatterne som har de beste fortellingene. Jeg vil spesielt nevne Smilet av Ray Bradbury, som har blitt min favorittnovelle.
Og jorden skal beve er en knakende god novellesamling, med noveller som fortsatt er aktuelle i dag! Dette må sies å være et vellykket forsøk fra Bing & Bringsværd på å samle noveller med et bestemt tema!
bandini siterer Burma Chronicles av Guy Delisle (side 68)
16:47, 20. april 2012* Ingen har det som favoritt.
The New Light of Myanmar is the nation's official newspaper. It's available everywhere, in English and in Burmese. The propaganda is laid on so thick that you wonder whether a single person in the entire country believes it.
bandini som svar til Caroline :
00:15, 17. april 2012* Diskusjon: bandini om Tidsmaskinen en oppfinnelse av H.G. Wells av H.G. Wells
Tusen takk!
Ja, jeg er enig med deg i at Tidsmaskinen har - i motsetning til mange andre bøker fra 1800-tallet - et veldig lett og ledig språk.
H.G. Wells skrev på et mer folkelig plan enn f.eks. Jules Verne gjorde, som har skrevet bøker så detaljrike at det kan virke trøttende på enkelte lesere. Jeg tror nok mange vil ha større glede av å lese Wells, som ikke beskriver teknologi like inngående.
bandini siterer Vals med Bashir av Ari Folman (side 89)
11:11, 14. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Vi var vettskremte. Og midt i dette helvetet dukket tv-journalisten Ron Ben-Yishai opp. Han gikk rakrygget gjennom kuleregnet, som supermann, som om ingenting skjedde. Kulene svirret over hodet hans, og foran ham gikk en kameramann, skjelvende av skrekk, blendet av hjelmen.
bandini siterer 1933 var et dårlig år av John Fante (side 58)
22:42, 13. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg så ned på de ti fingra mine, tjukke og korte og kraftige som faren min sine måtte ha vært før fallende murstein og steinhoggerverktøy vrei dem som trerøtter, til de så ut som bjørneklør.
Åsmund Ådnøy som svar til Randi Tangvik Tellefsen :
22:18, 12. april 2012 Diskusjon: Randi Tangvik Tellefsen om En ettermiddag om høsten roman av Mirjam Kristensen av Mirjam Kristensen
Om forfatteren
Tidsmaskinen er en science fiction-roman skrevet av den britiske forfatteren H.G. Wells (1866-1946). Boken ble utgitt på engelsk i 1895 under navnet The Time Machine. Denne romanen markerte et gjennombrudd for forfatterskapet til Wells, og i de påfølgende årene frem til 1905 skrev han en rekke science fiction-bøker. Han har også skrevet sjeldent mye om emner som ikke faller inn under denne genren, men det er trolig som science fiction-forfatter han er best kjent.
Intrige
I Tidsmaskinen er Tidfareren den desidert mest sentrale personen i historien. Han innehar en veldig sjelden evne, hvilket er at han kan reise gjennom tiden ved hjelp av en selvkonstruert maskin.
Tidfareren foretar en reise tusener av år inn i fremtiden. Der skuer han de utroligste ting, fenomener som de fleste har vanskelig for å tro på. Når han er kommet tilbake fra denne utrolige reisen, forteller han om den, så godt han kan huske, til sine forbløffede tilhørere. Han forteller om en verden der det har oppstått et skremmende skille mellom to fremtidige menneskearter: morlokkene og eloiene.
Vurdering og konklusjon
Det er trist å se at de eneste eksemplarene som foreligger av Tidsmaskinen kun finnes - til dels nedstøvet - på diverse bibliotek og antikvariat. Og la meg si følgende om du tviler på den litterære kvaliteten til en såkalt science fiction-roman: Tidsmaskinen er fra en tidsperiode hvor mye science fiction bar preg av å være sterkt samfunnskritisk. Denne romanen kan sees på som en kritikk av økende klasseforskjeller, og den reiser interessante spørsmål rundt framtiden til mennesket.
H.G. Wells har med Tidsmaskinen vist at han var sterkt filosofisk anlagt, og romanen inneholder mange interessante tolkninger av fremtidssamfunnet. Forfatteren brukte et imponerende spekter av kunnskap i sine skildringer, og formidlingen til leseren foregår på en måte som er lett forståelig. Denne romanen kan derfor leses av ungdommer så vel som voksne.
bandini siterer 1933 var et dårlig år av John Fante (side 7)
20:02, 12. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Den var ille, vinteren 1933. Da jeg vassa hjem den kvelden gjennom flammende snø, med tærne i brann, sviende ører og snøen svirrende rundt meg som en flokk iltre nonner, stoppa jeg brått i mine egne spor. Tida var kommet for å gjøre opp regnskap. Pent eller dårlig vær, det var visse krefter der ute i sving med å ødelegge meg.
bandini siterer Tidsmaskinen av H.G. Wells (side 68)
11:19, 11. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Før hadde jeg følt meg som en mann som hadde ramlet ned i en dyp grøft - jeg konsentrerte meg om grøften, og hvordan jeg skulle komme meg ut av den. Nå følte jeg meg som et dyr i en felle, som venter på å bli angrepet av sine fiender snart.
Ja, jeg gir som oftest terningkast. Jeg prøver å legge fornuften til grunn. Om handlingen er ganske bra, men det f.eks er noe i veien med språket, så gir jeg et middelmådig terningkast.
Jeg har aldri satt opp noe system, men jeg kan prøve:
1: Skrekkelig. Jeg får nesten lyst til å pirke ut øynene mine med en rusten skje.
2: Hjelpes, hvorfor leste jeg dette? Boken er best egnet til å fyre opp i ovnen med.
3: Middelmådighet av den verste sorten.
4: Middelmådighet av den ålreite sorten. Jeg kan la meg underholde av dette.
5: En god bok. Jeg er en fornøyd leser.
6: Fantastisk! Jeg føler meg forelsket, og får lyst til å danse naken i hagen til naboen.
bandini siterer Og jorden skal beve av Jon Bing (side 88)
23:44, 4. april 2012* Ingen har det som favoritt.
Den grådige ildkulen hadde rullet frem over det flate åkerlandet, og fra dens hjerte steg den forvridde totempælen som hadde spøkt i menneskets tanker så lenge og til så liten nytte.
Hvordan er det mulig at en bok på 150 sider framstår som bablete og ordgytende? Og hvordan er det mulig at denne boken vant Man Bookerprisen for 2011? Det må være fordi Barnes ikke vant med Flaubert's Parrot. En bok som handler om i hvilken grad vår hukommelse gir et rett bilde av det livet vi har levd. Som alle vet, så gjør den ikke det. Men det går da an å skrive bedre om det enn dette?
bandini som svar til Karin Jensen :
23:29, 2. april 2012 Diskusjon: bandini om 1933 var et dårlig år av John Fante av John Fante
Ja, jeg er enig, det er to veldig gode bøker! Jeg har ennå til gode å lese noe dårlig av Fante.
Takker for hyggelig tilbakemelding! Det er dessverre vanskelig å spore opp steder man kan få tak i boken, men den finnes vel på noen antikvariat. Hvis man bare vil låne, så har i det minste Deichmanske noen eksemplarer.
Om forfatteren
1933 var et dårlig år er en kortroman av italiensk-amerikanske John Fante (1909-1983). Han debuterte som forfatter på 30-tallet og utga bøker frem til sin død. Historien om Fantes liv er trist, ettersom han ikke høstet anerkjennelse for forfatterskapet i sin samtid. De fleste av bøkene var delvis glemt og ute av trykk på 70-tallet. Fantes forfatterskap ble ikke ordentlig verdsatt før i 80-årene, og den økende populariteten var delvis et resultat av et initiativ fra Charles Bukowski. Han overtalte forlaget til å trykke bøkene på nytt og kom med det kjente utsagnet: ”Fante var min gud”. Det finnes fortsatt mange iherdige lesere som aldri har hørt om Fante, men i dag har bøkene i det minste en solid kultstatus.
Om hovedpersoner og intrige
John Fante er best kjent for de fire bøkene om sitt alter ego, forfatterspiren Arturo Bandini. I 1933 var et dårlig år benytter Fante seg av en annen karakter, og det kommer frem av teksten at personen også fungerer som et alter ego. Tenåringsgutten Dominic Molise bor i en falleferdig rønne sammen med familien. Det er en bitende kald og snøfylt vinter i Colorado; ingen lystig tilværelse her, nei. Familien sliter med sitt. Faren er arbeidsløs (dette er tross alt de harde 30-årene) og bedriver tiden med å spille biljard på byens puber for å tjene penger til familien. Moren flykter fra tingenes tilstand ved å være ytterst dedikert til den katolske tro. Midt oppe i all elendigheten finnes det ett lyspunkt for Dominic Molise. Han har nemlig én drøm i livet; å bli profesjonell baseballspiller. Denne ambisjonen er ikke forenelig med farens ønsker, og et viktig tema i romanen er hvor mye Dominic skal være villig til å ofre for å følge denne drømmen.
Vurdering
Dersom du ikke har lest noe av John Fante før, er 1933 var et dårlig år en god introduksjon til et imponerende forfatterskap. Det er interessante karakterer i fortellingen, og jeg endte opp med å bli oppriktig glad i Dominic, som har til dels snodige sider, men også mange gode egenskaper. Jeg satt klistret fra start til slutt, og det skal sies at dette forekommer svært sjelden for min del. Romanen er svært lettlest og kan med god margin fullføres i løpet av en dag.
bandini siterer Og jorden skal beve av Jon Bing (side 9)
16:58, 30. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Science fiction har aldri oppnådd annet enn hevede øyenbryn her i landet. Man har stilltiende blitt enige om å betrakte retningen som et amerikansk fenomen som vi gudskjelov er blitt forskånet fra å få hit. For science fiction, det er Lyn Gordon og grønne nudistpiker fra det indre av Venus.
bandini siterer Snorre Sel av Frithjof Sælen (side 5)
23:09, 19. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Snorre hadde to slemme uvaner. Den ene var at han var så glad i å ligge og drømme. - Og den andre var at han likte å speile seg i den blanke isen. For Snorre var den forfengeligste av alle småselene nord i Ishavet.
bandini siterer Nedenom og hjem av Charles Bukowski (side 101)
22:50, 16. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Mor gikk på den dårlig betalte jobben hver morgen, og fattern, som ikke hadde noen jobb, gikk også ut hver morgen. Selv om de fleste naboene var arbeidsløse, ville han ikke de skulle tro han var uten jobb. Så han satte seg i bilen hver morgen og kjørte av sted som om han skulle på jobben.
Sist sett
