Om forfatteren

1933 var et dårlig år er en kortroman av italiensk-amerikanske John Fante (1909-1983). Han debuterte som forfatter på 30-tallet og utga bøker frem til sin død. Historien om Fantes liv er trist, ettersom han ikke høstet anerkjennelse for forfatterskapet i sin samtid. De fleste av bøkene var delvis glemt og ute av trykk på 70-tallet. Fantes forfatterskap ble ikke ordentlig verdsatt før i 80-årene, og den økende populariteten var delvis et resultat av et initiativ fra Charles Bukowski. Han overtalte forlaget til å trykke bøkene på nytt og kom med det kjente utsagnet: ”Fante var min gud”. Det finnes fortsatt mange iherdige lesere som aldri har hørt om Fante, men i dag har bøkene i det minste en solid kultstatus.

Om hovedpersoner og intrige

John Fante er best kjent for de fire bøkene om sitt alter ego, forfatterspiren Arturo Bandini. I 1933 var et dårlig år benytter Fante seg av en annen karakter, og det kommer frem av teksten at personen også fungerer som et alter ego. Tenåringsgutten Dominic Molise bor i en falleferdig rønne sammen med familien. Det er en bitende kald og snøfylt vinter i Colorado; ingen lystig tilværelse her, nei. Familien sliter med sitt. Faren er arbeidsløs (dette er tross alt de harde 30-årene) og bedriver tiden med å spille biljard på byens puber for å tjene penger til familien. Moren flykter fra tingenes tilstand ved å være ytterst dedikert til den katolske tro. Midt oppe i all elendigheten finnes det ett lyspunkt for Dominic Molise. Han har nemlig én drøm i livet; å bli profesjonell baseballspiller. Denne ambisjonen er ikke forenelig med farens ønsker, og et viktig tema i romanen er hvor mye Dominic skal være villig til å ofre for å følge denne drømmen.

Vurdering

Dersom du ikke har lest noe av John Fante før, er 1933 var et dårlig år en god introduksjon til et imponerende forfatterskap. Det er interessante karakterer i fortellingen, og jeg endte opp med å bli oppriktig glad i Dominic, som har til dels snodige sider, men også mange gode egenskaper. Jeg satt klistret fra start til slutt, og det skal sies at dette forekommer svært sjelden for min del. Romanen er svært lettlest og kan med god margin fullføres i løpet av en dag.