Bokelskere.no

Hva skulle det være godt for? Du sluker da ikke gourmetmat på en restaurant eller shotter en årgangsvin? Bøker skal leses i det tempo som føles riktig for deg, det tempo som gir ditt sinn mulighetene til å utbrodere alle nyanser en velskrevet bok har å tilby.

Antallet bøker du har lest har ingen betydning, kvaliteten og din følelsesmessige tilknytning betyr alt.

Jeg har sett noen som mener måten disse ungdommene snakker til hverandre på er litt tilgjort og veslevoksen, men jeg synes det passer helt perfekt til stilen i denne boken. Jeg har i det flere ganger forsøkt å finne ord som beskriver en måte å fortelle en historie på som er realistisk, men med et snev av underlighet, humor og i mange tilfeller ganske mye av det. Jeg tenker på bøker som Himmelen begynner her, filmer som The Descendants og filmene til Wes Anderson (som har mye av det) hvis det gjør det enklere å forstå hva jeg prøver å komme frem til. The Fault in Our Stars forteller denne historien med en humor og ærlighet som jeg synes gir budskapet ekstra styrke og at den kanskje spiller på andre følelser hos leseren enn vanligvis i bøker med lignende alvorlige tema. Humoren og underligheten gjør det hele overkommelig både for meg som leser og for menneskene som lever med sykdommen i boken.

Selv om jeg fremstiller dette som en bok med mye humor så er det først og fremst en veldig trist bok. Jeg leste litt hjemme og litt på jobb og måtte ta noen pauser i boken, spesielt på jobb, for å hindre klumpen i halsen fra å bli for stor. En annen grunn eller god effekt av pausene var at jeg kunne reflektere og ta inn boken som ellers er veldig lettlest i små doser. Jeg fikk også tid til å sende en melding til noen jeg ikke har snakket med på lenge og å ta en ekstra kikk på min sovende datter i disse pausene. Noen snakker om bøker som har forandret livene deres, og selv om jeg ikke kan si det om denne, så kan jeg si at den gjorde mye med meg i noen dager, og så kan man håpe at summen av gode bøker med viktige budskap litt etter litt gjør noe med hvordan vi ser på oss selv og livet rundt oss.

Les omtalen i sin helhet her.

Eg kom tilfeldigvis over eit intervju med Myhre i vårprogrammet 2013 for Deichmanske, der ho seier

"De som allerede var lesere av bloggen min, hadde nok forventet en historie krydret med humor og artige skråblikk. Men så fikk de det motsatte. Det hadde de godt av"

Treffsikker kommentar, som vanleg.

Riktignok ingen bok, men jeg glemmer aldri den episoden av Seinfeld der de oversatte Make-up-sex med sminkesex.

Feiloversettelser kan være både morsomt og irriterende. Noen ganger virker det som de oversetter ord for ord, istedet for å se på setninger, ordspill og den store sammenhengen.
Et eksempel jeg husker veldig godt er fra 13 gode grunner av Jay Asher, sikkert fordi resten av boken var veldig bra.

Jeg leste de andre to navnene på listen høyt. 
"Det høres ut som om du laget listen min," sa oppringeren, "men jeg laget ikke din." 
Du laget faktisk hennes liste. En annen liste. En jeg vet at du ikke liker å stå på.

Det er noe av det dårligste og mest åpenlyse feiloversettelsen jeg har sett. Det er tydelig at dette er direkte oversatt fra engelske You made my list.

Politisk satrie med Erlend Loes tørrvittige humor. Jeg lo godt av metaforene "flinke-Jonas", "de gravide", "epledamen" mfl. og vil absolutt anbefale denne til andre. Vurderer å kjøpe inn i lesesett da jeg faktisk likte denne enda bedre enn Doppler.

...og jeg ønsker meg at bøkene vi selv legger inn skal være søkbare ved navn på boka for alle!

Jeg ønsker meg en måte å søke etter bøker med ca tittel. At den ikke må ha akkurat den nøyaktige tittelen....
At det f.eks. kommer opp forslag eller en liste med tittler som inneholder de ordene jeg har skrevet i søkefeltet. Husker ofte ord av titler uten å huske hele tittelen. Veldig irriterende å ikke finne bøkene pga det...

Jeg liker å lage lister, men tenker at det ikke er alle som har like stor interesseverdi for andre.. Og jeg ser også at mange andre slenger ut lister i hytt og kav som burde vært private.

SÅ DERFOR: Hva med muligheten til å krysse av for privat eller offentlig når en oppretter en liste? Jeg har for eks. lyst til å lage en leseliste for 2013, men ønsker ikke å spamme forsiden med den slik at den tar opp plass og "forurenser"/tar opp synsfeltet til de virkelig interessannte listene folk oppretter.

OG det burde gå an å STEMME på lister slik at de best likte kunne dukket opp i en oversikt med de best likte listene. Men knappen "godt sagt" kunne også vært med på å generere en slik topp rating over lister. Kan dette være noe? Jeg er ofte på jakt etter gode lister, men gidder ikke bla gjennom hundrevis på jakt etter de som gir mening.

Godt spørsmål..
Det er vel DETTE jeg prøver å spørre om.
Jeg ser at noen har vært inne - sansynligvis med kommentarer om MINE bøker - men jeg finner bare eldre kommentarer?
Jeg kommer til å falle ut her snart, tror jeg....

Det nærmeste vi kommer tror jeg er http://bokelskere.no/oppdateringer/?hva=boker&type=tekst.

Redigert: Nå blir dette bokelskere.no/nytt/

Ray Bradbury var ikke bare en enestående og fantastisk forfatter, men også en av de største forkjempere for ytringsfrihet og kunstnerisk frihet. Mot sensur. Jeg håper han blir husket for dette også.

"En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem." - Ray Bradbury

Hvil i fred!

Der er en mann som alltid kommer til å være en av de store og udødelige. Skulle ønske jeg kunne ha skålt med han og takket for alt han har skrevet.

R.I.P.

Ray Bradbury er forfattern av bl.a. Fahrenheit 451 og The Martian Chronicles og mange andre bøker. Jeg har bare lest Fahrenheit 451, en klassiker som har inspirert talløse andre bøker og filmer, og står sentralt i min oppfattelse av konseptet "bokbrann".

Jeg har tidligere latt meg imponere av Guy Delisles tegnede reiseskildringer i bøkene Pyongyang og Burma Chronicles. Da jeg mottok Jerusalem: Chronicles from the Holy City i posten, framstod den som en gedigen murstein sammenlignet med Guy Delisles tidligere tegneseriebøker.

Handling

I tegneserieboken Jerusalem: Chronicles from the Holy City skildrer Guy Delisle ett år tilbrakt med familien i Jerusalem, som er deres bosted mens konen jobber med Leger uten grenser i krigsrammede områder. Denne gangen har paret to barn på slep, og i begynnelsen av boken handler en god del av stripene om barnepassing og praktiske tilpasninger (i likhet med Burma Chronicles), men stripene blir etter hvert mer og mer orientert rundt de mange inntrykkene Delisle får av samspillet mellom arabere og jøder.

Det tar ikke lang tid før Delisle beveger seg utenfor Jerusalem og besøker for eksempel byene Nablus, Ramallah og Tel Aviv, for å nevne noen få. Med basis i sine observasjoner underveis beskriver han en rekke religiøse retninger og sekter i områdene, ofte iblandet med en humoristisk undertone.

Vurdering og konklusjon

Boken tar naturligvis også for seg mye av Midtøsten-konflikten, som forfatteren beskriver på en meget varsom måte. Guy Delisle beholder en forholdsvis nøytral tone, og han unngår å komme med altfor kritiske bemerkninger. Dette er nok et lurt valg, siden Delisle tross alt ikke er journalist, men en utenforstående observatør. Leseren bør derfor - etter min mening - ikke tolke boken politisk, men heller lese den som en interessant reiseskildring.

Jerusalem: Chronicles from the Holy City er den desidert beste boken jeg har lest av Guy Delisle! Jeg vil likevel ikke anbefale å starte med denne boken som en introduksjon til hans forfatterskap, men heller begynne med den forholdsvis korte Pyongyang, for å se om stilen faller i smak. Dersom du likte Pyongyang og Burma Chronicles, vil du trolig la deg begeistre av denne!

Her er for øvrig et interessant intervju med Guy Delisle: http://www.youtube.com/watch?v=UFU2xueolmk