Bokelskere.no

Boka startet veldig bra, spennende, god driv, lettlest, fengende. Men et sted på veien ble det bare så altfor mye, forfatteren ønsket nok å holde spenningen oppe, men når det blir så mye ondskap og mord at det blir usannsynlig skjer det motsatte. Jeg hadde ingen problemer med å lese ferdig historien, men selv om det var spennende ble det helt greit å legge den fra seg en dag eller to. Veldig synd at historien helt "bikket fullstendig over".

Jeg blir mer og mer kresen når det gjelder krim, og denne gikk dessverre ikke hjem hos meg. Verken spenningen, språket, plottet eller karakterene traff meg. Rett som det var falt jeg ut av manglende troverdighet og kjedsomhet og jeg hadde mest lyst til å droppe hele boka, og hente frem "Brødrene Karamasov". Men jeg avslutter 99 % av de bøkene jeg begynner på, så jeg fikk med meg den kjisjeaktige slutten.

Orginal ide med bildene av tekst i sanden, en eller to spenningspunkter, utover det forstår jeg ikke andres begeistring.

De som har en dragning mot bestialiteter og grenseløs ondskap, vil sikkert finne mye interessant i denne boka. Her blekner selv Jo Nesbø. Boka er i og for seg, spennende nok, men det hele blir etter hvert så uvirkelig og lite sannsynlig at spenningen for en stor del slipper taket.
Dessuten mer enn ante jeg jeg neste "step" i boka lenge før forfatteren nok hadde tenkt å lette på sløret.
Mulig denne boka kan ha litt appell til sympatisører av IS, ment på den måten at i miljøer hvor grov vold er det normale, blir kanskje ikke bokas ekstreme handlinger så aparte, likevel.
Boka er heller ikke særlig godt oversatt.

Idyllen blir brutt i landsbyen Three Pines i Quebec - den fransktalende delen av Canada. Et menneske blir funnet død i skogen med sår etter en pil i brystet. Politietterforskere blir tilkalt og sjefsinspektør og lakrispipeelsker(!) Gamache leder etterforskningen. Den tilsynelatende harmoniske atmosfæren får seg noen riper i lakken i det flere hemmeligheter kommer for dagen.

Dette er første bok i en serie der det foreløpig er kommet 10 bøker, og jeg kommer nok til å lese flere. Dette er en såkalt "cozy mystery", vet ikke helt hva det kalles på norsk, kosekrim? Her skal en ikke vente seg masse action og voldsscener, noe som er helt greit for meg egentlig. Jeg fikk litt "Midsomer Murders" følelse av denne boka, kanskje det var landsbyen og den uortodokse drapsmetoden som gjorde det.

Det eneste som dro litt ned var beskrivelsen av en av politibetjentene, Agent Nichol. Hun skal liksom være nykommeren med masse selvtillit som er ivrig etter å vise hva hun kan, men jeg tenkte mest at hun måtte ha en ganske alvorlig personlighetsforstyrrelse for å være så komplett ute av stand til å ta innover seg kritikk fra sin overordnede.

Enda en løkkeskriftbok

Den historiske delen av boka, er faktisk veldig bra. Kuppet, levesettet og hestedelen av boka, er virkelig bra og korrekt beskrevet. Bare så synd at boka ødelegges av en kjærlighetshistorie i ekte kiosklitteraturstil. Det er så fjåsete, fult av klisjeer og urealistisk, at jeg blir uvell. Jeg leste ut hele boka, fordi jeg var interessert i å finne ut hva som skjedde med kuppforsøket, ikke hva som skjedde med de to hovedpersonene.

Hehe, hvis jeg får se det uttrykket i en bok, er det en viss fare for at jeg bestemmer meg for at jeg er i feil bok og klasker den igjen...

Jeg aner ikke hvorfor, men uttrykket "det gledes" irriterer vettet av meg. Har kun sett det uttrykket på facebook og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke liker det uttrykket. Jeg klarer bare ikke å ta det "alvorlig" på en måte ... Sikkert bare jeg som er gammel og sær:)

Ååh, for en spenning! Nesbø kan virkelig å skrive! Det er helt utrolig så spennende det kan bli, og så uten dødpunkter!

Boka er på over 500 sider, men det virker som at det er bare halvparten når du leser den. Den er umulig å legge i fra seg, så det går veldig fort. Jeg leste den på ei drøy helg, og dette var bare helt topp!

Boka er på mange måter en direkte fortsettelse av forrige bok om Harry Hole, og det er veldig viktig (synes jeg) at en må ha lest minst den forrige boka for å kunne forstå hele Politi.

Etter de to forrige bøkene synes jeg det begynte å bli litt vel ekstremt og utenkelig, og jeg likte bedre mange av de andre nordiske krimforfatterne som jeg synes skrev litt mer realistiske plott. Men etter å ha lest Politi, er det ingen tvil, Nesbø er på toppen! Denne boka er på mange måter også ekstrem, og det er mange drap. Mye menneskelige følelser er beskrevet, og Nesbø er flink på beskrivelser. Gode setninger og formuleringer, god oppbygging, og så klarer han å lure oss lesere trill rundt! Herlig!

Den tomme stolen er blitt slaktet av mange, men jeg syns den er veldig bra!

Må vel være den beste boken jeg har lest! Var til tider vanskelig å legge Kindle-brettet fra seg :)

Dan Browns ferske roman er som vanlig en underholdende blanding av krim, konspirasjonsteori og turistguide.

Denne gangen er det som overbefolkning som er den store trusselen, og bokens sentrale bad guy er blant de smarteste Brown har skapt i løpet av sine seks romaner. I tillegg får vi et innblikk i noen av de mange problemstillingene knyttet til avansert genetikk. Som vanlig tar Brown altså opp blytunge tema som han koker ned til et relativt forståelige nivå. Som vanlig får vi servert en lang rekke koder og gåter som vår alles kjære professor Langdon må løse. Som vanlig får han god hjelp til å løse disse gåtene fra en vakker og svært intelligent kvinne. Som vanlig aner man ikke hvem man skal stole på av romanens karakterer. Som vanlig får vi servert en hel del saftige konspirasjonsteorier, og man kan selvsagt vært fristet til å tro at Brown selv begynner å få en viss ironisk distanse til dette – særlig når han utrolig nok finner en anledning til å nevne Roswell-mysteriet.

Romanen er - som ventet - spennende, morsom og som vanlig en smule heseblesende. Det er imidlertid ikke så stressende som i enkelte av de tidligere bøkene hans, og det er langt friskere takter over "Inferno" enn over den skuffende bleke "The lost symbol" som kom for fire år siden. Og dersom man legger godviljen til så greier faktisk Brown å si noe viktig om vektingen mellom det hjernen sier og det hjertet forteller oss. Eller som Dante selv formulerte det:

«The darkest places in hell are reserved for those who maintain their neutrality in times of moral crisis.»

Har blogget utfyllende om boka på berekvam.com

Jeg likte faktisk denne best. Men må innrømme at jeg blåser i krimsaken, det er folka og det magiske som er gøy. ;-) Men gleder meg også til oppfølgeren!

Jada, personene er endimensjonale og språket gjentagende. Hvorfor er boken allikevel besnærende og underholdende? Jeg tenker at forfatteren har skrevet ut den ultimate ungpikedrøm, og ikke bare den romantiske siden, men også den erotiske. Den mest tiltrekkende mann i hele verden forfører meg, selv om jeg oppfører meg ambivalent, holder han koken og gir seg ikke - for det er bare meg han vil ha... Til tross for at han er den mest vellykkede mann i hele verden, har han indre demoner som bare jeg i hele verden kan hanskes med. Joda, besnærende. Men det holder å bli fortalt historien en gang tror jeg...

I utgangspunktet var det ideen om å skrive en roman rundt en samling gamle fotografier, som appellerte til meg. Og for en roman! Her er det spenning, følelser, skjønnhet, grøss, historie, slektskap og kjærlighet. Og mer. Dyptpløyende så det holder, men likevel lettlest. Men dette er IKKE en barnebok! Hvor får forlaget målgruppa 8-12 fra? Jeg, og flere med meg, mener at dette er typisk "ung voksen", dvs ungdomsskole og videregående og oppover.

"En bok kan jo være latterlig dårlig skrevet og klisjefylt men opplevelsen kan være enorm..."

Veldig godt sagt, Ingvild! Jeg har alltid vært mer opptatt av innhold enn av stil. Forfattere som velger stil framfor innhold, blir for kjedelige for meg. Akkurat det samme synes jeg gjelder musikk. Har aldri skjønt meg på lyd-besatte mennesker som skal ha den mest fantastiske lyd i sine rådyre musikkanlegg. Jeg vil jo heller høre en bra sang på en mono reiseradio, enn en dårlig sang på siste modell fra Bang & Olufsen! Og jeg vil heller se en god film på min gamle tjukk-tv, enn en dårlig en på et topp hjemmekinoanlegg...

Det er noe med følelsen, historien, som griper - så kan man se forbi at det kanskje ikke kommer til å vinne nobelprisen :)

Ingen.

Enhver bør velge bøker ut fra egen interesse og smak.

Denne var grei nok tidtrøyte. Kvinneundertrykking. Ku Klux Klan. Det var ikke noe du ikke har lest i andre bøker.

Ja, jeg leste de første sidene med stor entusiasme, og fortalte omgivelsene at dette var en lovende miljø-thriller som de burde lese. Det var det ikke. Enig med deg.

Jeg synes denne boken var ordentlig underholdene. Hun skriver i retrospekt, og prøver jo på ingen måte å legge skjul på hvilke ekstreme metoder hun til tider brukte. Veldig, veldig lettlest, så om du lurer på om du skal gi den en sjanse, skader det ikke, om enn bare for å finne ut hvor uttrykket tigermom kommer fra.