Bokelskere.no

De første 50 sidene var seige...men herregud som den tok seg opp!! :)

Nei, du er ikke alene... Jeg er sånn halvveis anti: Jeg har en hop med argumenter på hvorfor det ikke passer akkurat meg.

Når jeg er ute og går, er det i naturen, da skal ikke roen forstyrres av andre lyder. Hvis jeg må være fotgjenger i trafikken, mener jeg det kan være farlig å ikke høre biler i nærheten. Når jeg er på jobb (som yrkessjåfør) må lyden skrus opp for at jeg skal få med meg alt, men da hører jeg ikke turtallet (som har mye å si når man kjører en manuelt giret lastebil).

Når jeg slapper av, har jeg lett for å miste konsentrasjonen, noe som skjer sjelden når jeg leser papirbok. Hvis jeg sitter et sted med andre kan man alltids ta en samtale også når man leser. Med øreplugger stenger man dem ute og må begynne på nytt i avsnittet når en blir avbrutt. Det er enklere å stikke fingeren i boka.

Jeg begynte å lese selv da jeg var tre-fire år gammel. Jeg sa nei til å bli lest for, fordi jeg ikke følte meg komfortabel med at mine nærmeste skulle legge om stemmen og leve seg inn.. På samme måte bryter det litt privatsfæren inne i hodet mitt (jeg har aspergers) at fremmede skal skravle i ett kjør til meg. Hadde de enda snakket samme dialekt som meg.. Irriterende stemmer forekommer også.

Så er det formatet. Cd-spiller har jeg kun på pc'en. Lydfiler må lastes ned og flyttes (som om jeg ikke har nok å drive på med på pc'en..). Hvorfor kan ikke lydbøker selges som minnepinner? I bilen har jeg bare USB-port og jeg tar med meg musikk på en minnepinne. Lydbøkene på biblioteket er ofte oppskrapet og ødelagte. Ellers koster de flesk å kjøpe..

Og endelig, prøver jeg dem på senga, sovner jeg bare fra dem.. Hvor var det nå jeg var hen igjen?? Irriterende å begynne på nytt med siste kapittelet jeg husker.

Ja, jeg har prøvd, og syns det er forbasket mye bryderi.. Mye enklere å plukke med seg en pocket...

For meg er en boksnobb en intellektuell/lærd som har utsøkt smak, men vet å verdsette "lavere" form for litteratur med kvalitet der han finner den.

Han må også ha nok dannelse til å kunne namedroppe i riktige settinger, med autoritet og finesse. Han må altså være smart nok til å smykke seg med at han har smak nok til å differensiere mellom god og dårlig litteratur i alle sjangere, uansett om disse har cred i intellektuelle kretser eller ikke.

Gode eksempler er Stephen Fry som elsker Sherlock Holmes bøkene (samtidig som han kan sitere Homer på gresk), og Christopher Hitchens som mener Jeeves & Wooster er noe av det ypperste innenfor engelskspråklig litteratur.

Det holder ikke å bare være intellektuell og se ned på alt og alle (som f.eks Dag Solstad).

Da er du bare en kødd...

I tillegg til Wodehouse og Conan Doyle, er alle populære forfattere som toucher innom de store spørsmålene gode navn å ha på lista.

Jeg er langt fra belest nok til å kunne kalle meg selv noen boksnobb, men hvis jeg noengang skulle komme dithen at jeg skulle bli oppfattet som det, ville jeg kanskje valgt Raymond Chandler som min guilty pleasure.

Jeg satt og så på et TV-program, uten å følge noe særlig med. Som vanlig. Så kom reklamen. DEN var mer interessant. Til en forandring.

Den nye Tintin-filmen så spennende ut. Og jeg har fått med meg at den har fått ganske gode kritikker. Så jeg sitter der og ser på, og bestemmer meg for at DEN filmen må jeg få sett.

Men så kommer det. Omtalen av Steven Spielberg som "resisjør". Ikke av barn i barnehagen, men av en mann som blir BETALT for å prate høyt og tydelig i reklamer.

Er det dit vi er på vei? Til et barnehagespråk i offentlige kanaler fordi folk ikke kan, eller vil, bedre?

Og der klasket jeg meg selv i panna og tenkte at det burde jeg jo ha visst, for det har jeg jo gjort før. Jaja, får skylde på at jeg har hukommelse som en gullfisk til tider.

Denne boken utfordret meg på flere plan. Dog godt skrevet, og interessant. Ikke en typisk happy ending-bok, med hendelsesforløp bra-dårlig-bra. Til tross for dette er ikke slutten direkte trist, heller.

Corwell svikter aldri. Litt anderledes en viking-serien hans, men like ufattelig spennende:) Anbefales!

--- Og så ønsker jeg med pil og bue...

Jeg synes Agatha Christie til tider imponerte stort med avslutningene sine. Dette er en av de beste. Andre 'gode slutter' jeg kommer på i farten er Mord på Orientekspressen, Doktoren mister en pasient og Teppet faller.

Sjekk ut diskusjonene om norske bøker på www.goodreads.com. Jeg har forstått at f. eks Ut og stjæle hester ikke er spesielt godt oversatt til engelsk, og det er jo virkelig synd. (Særlig siden jeg driver og anbefaler den for alle norske og utenlandske venner...) Vi kan jo håpe at forlagene følger med sider som disse og tar et hint?

Jeg øver meg på formatet lydbok som jeg ellers strever med, fordi jeg stopper opp så ofte når jeg leser bøker og lar tankene vandre ut i avsporinger fra det jeg leser, og når jeg hører lydbok, så detter jeg jo av når det skjer. Her var det en fin fortellerstemme (Fritjof Såheim) som jeg syntes passet veldig godt til boka. men historien grep meg også, og det var spennende, og jeg får lyst til å lese mer av Henriksen, Fremmed miljø som skildres, men noe å tenke på rundt dette å være heime, hvor en hører til, hva oppveksten har gjort, å tørre å dra og å tørre å bli, og tørre å være i...

Til neste år, i 2012, er det to hundre år sidan Charles Dickens vart fødd. Som ledd i førebuinga av feiringa har eg meldt meg inn i Dickens Fellowship og har nettopp fått medlemskort, tidsskriftet The Dickensian (som kjem ut tre gonger i året), London Particular. The Dickens Fellowship Newsletter (som "appears as necessary") og trykksaka med den herlege tittelen Mr Dick's Kite, som tre gonger årleg kjem med smånytt om livet og forfattarskapen.

Eg kunne ha lyst til å markere jubileet med i alle fall å lese The Pickwick Papers, med eitt kapittel i veka. Elles varierer det vel kva bokelskarane har lese frå før og ønskjer å lese, og vi vil ikkje rekkje alt i lag. Kva kan vi makte? Flinke folk som kjellk og annelingua har drege i gang felles lesing av respektive Ibsens skodespel og Don Quijote. Skal vi ta Dickens frå desember og framover?

Elles håper eg å kunne dra til England sommaren 2012 og sjå på stader som er knytte til forfattaren og diktinga hans (som Rochester) ...

Herlig herlig herlig!!! Ein av dei bøkene som blir lest gang på gang. Ein av mine absolutte favorittbøker.

Fabelaktig (bokstavlig talt) krim fra London. Forgjengeren, Rivers of London, var bedre, kanskje mest fordi alt var så nytt, men denne viser at det magiske politiet i London har nok å fare med til flere bøker. Gleder meg til neste.

"Den første moderne romanen" er vel en merkelapp som andre har gitt lenge etter at Melville skrev boka. I mitt enkle hode har Melville skrevet en fortelling, verken mer eller mindre. At den fortsatt blir lest og diskutert 160 år etterpå, synes jeg tyder på at han ikke har vært helt i tåkeheimen.

Folk har forskjellig smak, og denne var i alle fall ikke min type bok. Den var utrolig kjedelig og forutsigbar. Boken skulle være spennende og handlingsmettet, men vekket ikke spor av nysgjerrighet hos meg. Jeg gledet meg bare til å bli ferdig:)

Et fantastisk eventyr for gutter av begge kjønn og i alle aldre. Boken har plot så det holder, men det er Mark Twains (egentlig Samuel Langhorne Clemens) uforlignelige penn og herlige skråblikk som løfter dette fra en god guttebok til stor litteratur.

På et nivå kan man humre gjenkjennende til beskrivelsen av barndom og guttestreker. På et annet får man et herlig portrett av småbylivet i det unge Amerika. Det hele leder til den innsikten at selv om samfunnet nok har forandret seg betydelig siden den gang, så er vi mennesker fortsatt de samme...

Ingen som har nevnt Trainspotting? God bok, god film, alt godt..

Denne boken anbefales! Lest flere ganger. Sist høyt sammen med min sønn da han var 13. Flott bok for en tenåring som ønsket å forstå litt om hvordan en medelev med autisme kunne tenke

Enig. Ikke Läckbergs beste... men bedre enn den der mandelduftboka, jaffal. Det virker som hun hadde det for travelt med denne, den mangla den dybden hun ellers har hatt. Evnen til å sette seg fast i leseren

Jeg er i utgangspunktet veldig glad i Läckberg, men denne boken føltes det som om hvem som helst kunne skrive. Ikke spesielt spennende historie, ikke spesielt uventet løsning, en litt kjedelig setting og en kjempekort bok. Hennes bøker bruker å være preget av masse menneskeskildring og uventede vrier, men her var det bare ingenting... Styr unna!