Tekst som har fått en stjerne av Alice Nordli:

Viser 1 til 20 av 145:

En svært viktig og god ungdomsbok! Den er også lettlest med korte kapitler og bra driv. Hvorfor romanen har fått tittelen " Hver morgen....." er meg en gåte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Singsaker er tilbake; nå som nybakt far i en alder av seksti. Egentlig skal han ha fri, men når en mann blir funnet drept uten øyne, klarer han ikke å holde seg unna.
Samtidig som den pågående etterforskningen, fortelles en historie om fem studenter med sommerjobb i Norrtälje i 1992. Selma påstår at en av disse kommer til å ende som morder. Er hun sannspådd, eller leker hun bare?
Innblandet i det hele er også en ny krimbok, som utgis av en forfatter som vanligvis skriver ganske smal litteratur. Hvordan henger alt dette sammen?

I tammeste laget, dessverre. Historien fra Sverige var dørgende kjedelig. For lite Singsaker rett og slett!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Seierstad skriver om en gjennomsnittlig afghansk familie, om en levemåte som blir sterk preget etter regjeringspåleggelser, enten det er sovjetokkupasjonen, Taliban eller etter den Islamiske republikken det ble etter 11.september. Hun skriver om familie livets absurditeter, knuste drømmer og plikter de har etter islamistisk skikk. Skrevet i en enkel og nesten poetisk språk om en fjern virkelighet, en berettelse av streb, ødeleggelse, overlevelse og noen «lykkelige» historier.
Når jeg tenker på bøker som ligner, kommer jeg på Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marquez pga familielivet i ulike generasjoner.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg var grønn av misunnelse på klassekameratene våre. De kom fra et slags kosesamfunn, der alt bare var: "kose med mat, kose med dyr, helgekos, og kos med kjæreste." Mens Kako og jeg kom fra et tortursamfunn, der kontroll, frykt og sensur hadde gjort alt til det motsatte av kos. Torturpåkledning, torturskole, trorturuniversitet og tortur-tur til byen. 101

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Oh yes. Liker denne veldig godt. Spennende historie med klar moral som aldri virker innvaderende eller påklistra. Både de ekte og rent estetiske grøssereffektene er flotte og humoristiske situasjoner dukker opp med passe mellomrom. Synes nesten det går i overkant hardt ut over hovedpersonen uti her, men alt ender jo godt! Og uventa. Det er deilig at det ikke finnes en klisje i mils omkrets.

Boka krever en ganske moden leser i og med at en skifter syn på hovedpersonen underveis, men en belest niåring burde ha utbytte av den. Jeg synes det er synd at både hovedpersonens alder og klassetrinn nevnes så tydelig, det gjør det vanskelig å selge den inn til lesere i 14-15-årsalderen. Og de fortjener også bøker så gode som denne!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

En annerledes bok om sorg

Max Porter jobber som redaktør i et britisk forlag. I 2015 debuterte han med boka "Grief is the thing with feathers". Boka kom nylig ut i norsk oversettelse, og da med tittelen "Sorg er den greia med fjær".

Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk da jeg fikk anbefalt denne lille boka, særlig fordi vedkommende som solgte den inn til meg ikke greide å formidle hva slags bok dette var. Ikke annet enn at "det er en rar bok, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den". I og med at boka er så tynn (og lettlest, tenkte jeg), kjøpte jeg den og begynte å lese nokså umiddelbart.

Boka handler om sorg. Mer presist om en far og hans to barn, som nettopp har mistet hhv. en kone og en mor. Familien bor i London.

Noen dager etter dødsfallet ringer det på døra. I farens hode dukker det opp bilder av naboer som kommer med enda en lasagne, en klem eller ferdigmat til guttene ... Men det er ingen mennesker som ringer på. Derimot en svart kråke ... En kråke som sier:

"Jeg forlater deg ikke før du ikke lenger trenger meg."

Dersom jeg skal oppsummere mitt inntrykk av boka, er det at teksten fremstår som prosa og poesi i en salig blanding, avbrutt av Kråkes eventyrfortellinger. Sånn sett kan man si at den overskrider de fleste grenser for hva vi tenker at en roman kan inneholde. Sorg er kanskje noe av det vanskeligste å skrive om, uten å ty til klisjeer. Gjennom å beskrive det følelsesmessige kaoset som oppstår etter morens død, får han frem de fleste fasetter ved det å miste noen som har betydd mye for en. Sorgbearbeidelse er ingen lineær prosess, og det finnes ingen formel for hva som er rett eller galt.

Denne lille boka er så totalt annerledes det meste jeg har lest, og forfatteren skal virkelig ha kred for originalitet! Selv befinner jeg meg på det stadiet i livet at det ikke lenger er terningkast som er viktig, men om jeg vil ta vare på boka eller gi den videre. Denne lille boka skal få plass i min bokhylle! Det sier mye om mitt forhold til den!

Her kan du lese resten av min bokomtale:

http://rosemariechr.blogspot.no/2017/06/max-porter-sorg-er-den-greia-med-fjr.html

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Muligens hadde jeg for store forventninger etter ha lest gode anmeldelser. Synes boka var ganske kjedelig og stillestående og Mariann Dale ble litt for spesiell. Tok seg opp mot slutten, men i forhold til tidligere bøker av Unni Lindell ble dette en nedtur. Bikker mellom 3 og 4 her.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ikke Lindells beste krim dette. Et fremskritt å bruke Mariann Dale som hovedetterforsker som ikke er så A4 som Cato Isaksen. Men den første 3/4 av boka blir kjedelig. Det skjer lite, og det er ingen fremskritt i etterforskningen. Den siste 1/4 er spennende og bra, og veier opp for den kjedelige starten. Boka får derfor terningkast 4 fra meg.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Helt grei krim av Jørn Lier Horst, den 11. boka i serien om politietterforsker William Wisting, men så veldig spennende blir den aldri. Artig å treffe den unge Wisting. Koselig lesing for det meste. les gjerne mer i bloggen min

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bjørn Beltø er min helt. Takk for fin leseopplevelse.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Jeg har altfor mange bøker," sier Patrick da han kommer tilbake med to glass rødvin. "Jeg burde vel kvitte meg med noen av dem, men jeg klarer det bare ikke."

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Å få en ny Odd Singsaker-krim av Jørgen Brekke i handa, er en forventningsfull begivenhet som får det til å krible. Den 14.januar er det lansering i Trondheim. Men boka er ute i handelen, den første knallgode anmeldelsen kom i Adresseavisa i helga, og jeg fikk prøveeksemplar for en tid tilbake. Paradisplaneten leste jeg nesten i et jafs i helga. En krim jeg koste meg meg, så kanskje er den en kosekrim? For dere som får feil assosiasjoner til begrepet kosekrim kan jeg berolige med at dette er mer enn hardt nok. Men også lekent, lett, interessant og morsomt, samt intrikat og komplekst.

Odd Singsaker, den arbeidsomme førstebetjenten ved Trondheim Politikammer er tilbake.
Han er gjenforent med sin amerikanske kone Felicia Stone, og i denne boka har de nettopp vært på en lengre ferie. De har knapt rukket å komme hjem til Norge før det skjer et brutalt dobbeltdrap i Trondheim. En far og sønn blir funnet drept et hus på Strindheim og sønnen utenfor. Sønnen har for det meste ligget på et rom med mørke gardiner i kjelleren, men akkurat denne dagen sto han opp til en skjebnesvanger hendelse.

Russen i Trondheim har som tradisjon å sette russelue på hodet til Olav Tryggvasonstatuen på Torget, ved hjelp av Brannvesenet. Brannmesteren som har oppdraget får seg sitt livs overraskelse. Et avkappet hode og et sverd ligger på sokkelen.

På snedig vis blir Odd Singsaker koblet til saken. Han er riktignok sykmeldt, og har sannsynligvis ikke godt av å begynne å arbeide igjen, men han kan ikke la være, siden en kollega ønsker og trenger hans hjelp. Det viser seg også at Odd og Felicia har tatt hånd om en gammel bok for bibliotekar Siri Holm , verdt masse penger, som de skulle forsøke å selge i London. Boken var mer verdt enn de trodde så de tok den med tilbake og lot Siri plassere den trygt i Gunneriusbiblioteket.

Det som videre skjer er et kappløp for å fakke en gjerningsmann eller fler, som fører Odd Singsaker til London igjen. Den gamle boka har en sentral rolle, likedan et gammelt brorskap som har hatt stor innflytelse gjennom tidene. Vitenskapsmenn som Francis Bacon står bak. Drømmen om Udødelighet og jakten på De Vises Sten er stikkord. Naturen og vitenskapen.

Jørgen Brekke har snekret sammen en skikkelig godbit av en røverroman som jeg storkoste meg med. Vips så var de 496 sidene slukt.
Dette er en leken krim, språket flyter lett , kapitlene veksler mellom fortid og nåtid på en måte som aldri blir uoversiktlig. Brekkes fantasi er grenseløs. Jeg humret godt over de stadige nye vendingene mer enn en gang. .Jeg synes tidligere at Brekke har veltet seg vel mye i groteske voldsdetaljer, særlig i Nådens omkrets og Drømmeløs, men i denne boka er det tonet ned. Vel er kapping av hoder temmelig brutalt, men han utbroderer ikke mer enn nødvendig.
Det er en positiv utvikling synes jeg. Boka er mer enn nok spennende uten. Drapsmetoden hodekapping har dessuten en helt spesiell betydning for gjerningsmannen/mennene.
Det eneste jeg stusset på var hvorfor ikke Singsaker og de han spurte visste om butikken Walhalla, når de skulle lete etter butikker som solgte middelaldersverd? For meg som er lokalkjent var det merkelig, men for andre betyr dette selvsagt ingen verdens ting.

Og slutten? Jeg tygger enda på den..

Jørgen Brekke plasserer seg med denne spenningsboka helt klart i samme kategori og divisjon som Tom Egeland, Helge Kåre Fauskanger, Gert Nygårdshaug og Dan Brown.

Paradisplaneten er så langt Brekkes beste!

Mitt Blogginnlegg HER

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det spesielle og oppløftende med denne boka var de fine sjablongrafttiene som var hovedessensen i bildene. Også en fin, men ganske enkel historie. Liker den nye vrien og at moderne elementer blir tatt i bruk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Enda en ny krimoppdagelse: Clare Mackintosh hadde jeg ikke hørt om før jeg fikk en begeistret melding på Facebook av krimblogger Asbjørn Slettemark. Han anbefalte den på det varmeste, og ettersom Kindle-utgaven ikke kostet mer enn latterlig lave 5,65 dollar på Amazon var det bare å kaste seg over den.

Plot: En fem år gammel gutt blir påkjørt og drept i Bristol. Sjåføren rygger tilbake og stikker av. Politiparet Ray og Kate forsøker å nøste opp i mysteriet, mens den unge moren Jenna rømmer til Wales. Der prøver hun seg på en helt ny start, men opplever snart at fortiden sniker seg inn på henne. Glimrende oppbygging og noen ytterst elegante vendinger underveis gjør dette til en av de beste krimbøkene jeg har kommet over det siste året.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Quenting har kjent Margo siden han var 2 år. Da de var 9, fant de en død mann i parken. Etter det glir de litt fra hverandre, før Margo plutselig står utenfor vinduet hans en natt, utkledd som en ninja. Det er bare noen uker før de går ut av high school, og Margo vil ha Quentin med på tidenes hevntokt! Etter en natt Quentin sent vil glemme, forsvinner Margo, og det blir opp til Quentin og vennene å finne henne, men sporene spriker, og det hele virker umulig.

Et par halsbrekkende stunts er høydepunktene for min del i denne boken, som er den "dårligste" av John Greens bøker for min del. Det vil IKKE si at den er dårlig, men jeg tror kanskje filmen er hakket bedre enn boka denne gangen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Boka uten bilder" oppdaget jeg mens jeg så rundt i bokbutikker i helga. En stor hvit billedbok uten bilder. Jeg ble straks fristet til å se igjennom boka. Mine venninner ble straks offere for min høytlesing, denne boka må nemelig leses høyt! Den eneste regelen er at alt må leses, og det må leses høyt. Her var det mye tull, voksne som sier rare/stygge ord er, som kjent, morsomt. En av venninnene mine lot faktisk som om vi ikke kjente hevrandre gjennom store deler av høytlesingen ;) Jeg koste meg større, og tenkte at dette er perfekt for høytlesing i biblioteket der jeg jobber.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Herlig liten bok, som jeg likte godt, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Slet litt med språket i begynnelsen, men klarte å venne meg til det etter hvert. Føler nettopp det at den er skrevet sånn er med på å gjøre den god. Ikke en bok jeg ville ha kjøpt, siden den er så kort, og jeg neppe vil lese den på nytt. Løp og lån på biblioteket ;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Helge-Mikal HartvedtSynnøve H HoelAud- HelenBoktimmyGVBentMonica CarlsenIngunn SBente NogvaJulie StensethTuridGroBjørn  BakkenSiw ThorbjørnsenBenedicte Sønsteby AndreassenKarin  JensenStig Elvis  FursetArne SjønnesenGunillakjell kBjørn SturødLibraritas vMaritHarald KBabynemiLisbeth Kingsrud KvistenBirkaEli HagelundMargrethe  HaugenIngeborg GFragmenterRotehovudetGrethet87EsoxLuciusIda CharlotteSigrid NygaardLars MæhlumBenedikteTone SundlandDaffy Englund