Bokelskere.no

"Star," sa han da og tok ansiktet mitt mellom de værbitte hendene sine, "alt som har en varig verdi, trenger tid for å bære frukt. Og når det først skjer, vil du være glad for at du holdt ut".

Han hadde levd så lenge, han hadde sett hvordan verden forandret seg og likesom snurret raskere for hvert år som gikk, og han følte seg som en levning fra en for lengst svunnen tid, et tornete ugress som strakte seg mot sola så lenge det ennå gikk.

Jeg elsker måkeskrik.Det er jo en blanding av et hyl og et skrik, og man skulle tro at lyden skulle være grusom. Men vet du hva, jeg tror det faktisk er en av de beste lydene jeg vet om. Lyden av havet, sier Gavin. Jeg nikker.

HELMER
Nora, hvor du er urimelig og utaknemmelig! Har du ikke været lykkelig her?

NORA
Nej, det har jeg aldrig været. Jeg trode det; men jeg har aldri været det.

HELMER
Ikke - ikke lykkelig!

NORA
Nej; bare lystig.Og du har altid været så snil imod mig. Men vort hjem har ikke været andet end en legestue. Her har jeg været din dukkehustru, ligesom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og børnene, de har igen været mine dukker. Jeg syntes, det var fornøjeligt, når du tog og legte med mig, ligesom de syntes det var fornøjeligt, når jeg tog og legte med dem. Det har været vort ægteskab, Torvald.

Å være utafor gir kompetanse. Å miste gir kompetanse. Å ha dårlig råd gir kompetanse, å være i klammeri med kemneren gir kompetanse, å være undertrykket gir kompetanse. Det må man ikke glemme, hvis man er så heldig at det likevel går godt, hvilken kompetanse man ervervet seg som ulykkelig.

Vi lever i støyens tid. Stillheten er under press.

Hvis jeg ikke kan gå, klatre eller seile fra verden, har jeg lært meg å stenge den ute.

Det tok tid å lære. Først da jeg skjønte at jeg har et dypt behov for stillhet, kunne jeg begynne å jakte på den - og der, langt nede under en kakofoni av trafikkstøy og tanker, musikk og maskinlyd, iPhoner og snøfresere, lå den og ventet på meg. Stillheten.

Stillhet ... handler om å komme på innsiden av det du holder på med. Å erfare og ikke tenke for mye. La hvert øyeblikk være stort nok. Ikke leve gjennom andre og annet. Lukke verden ute og lage din egen stillhet når du løper, lager mat, har sex, studerer, prater, arbeider, kommer på en ny idé, leser eller danser. Alle som har skrevet en bok, vet en ting andre ikke vet: Den største utfordringen var ikke å skrive boken, men å sette seg ned, samle tankene og komme i gang.

Alt henger sammen med alt. Ingen setning er uskyldig for den som går med ørene på stilker for å forstå.

I varmen sover høsten i et vintereplekart.
Hun nynner, tryller sola ned, gjør natta myk og svart.

Håret er en solnedgang der storm og stillhet bor.
Klærne lukter eplesøtt, og pusten er som jord.

Jeg kommer til å savne deg hver eneste dag. Men jeg forstår også at man ikke kan holde en vakker fugl i bur. Hvis man elsker noen, må man slippe dem fri så de kan fly.

Du må fylle livet ditt med gleder. Det finnes nok av vonde og vanskelige ting i livet. Du må fylle på med gleder, små hverdagsgleder og store gleder. Det er gledene, latteren, samholdet, det å være der for hverandre og ha et fellesskap, det er det som løfter oss opp fra elendigheten.

Livet gir deg aldri tyngre bører enn du er i stand til å bære

Dette øyeblikket er alt vi har.

I de svake øyeblikkene vil du finne din største styrke. Eller: I øyeblikk av svakhet finner du din største styrke.

Ikke la noen hindre deg i å være ditt sanne jeg.

Når alt kommer til alt, er livet kort. Vi må gå etter de menneskene, stedene og tingene her i livet som gir oss mest glede.

Alt som noen noensinne vil se etter, er vanligvis der de finner det

"Du er selv forfatter av din egen historie. Du kan skrive den på hvilken som helst måte du vil, og ha med dem du selv ønsker"

Hver morgen, til du ligger død under torva, må du ta en avgjørelse. Du må spørre deg selv: Skal jeg tro på hva de idiotene sier til meg i dag?