Bokelskere.no

Forsoning kontra tilgivelse: Å tilgi er å holde hånden frem og si: "Det er over. Jeg har gitt slipp på alt sinne. Jeg er ikke bitter lenger. Jeg bærer ikke nag". Å forsone seg, er å vite at man aldri kan glemme, at det som har skjedd, alltid vil bli husket, men at det går an å leve med det.

Eg trur eg visste det der og då. At han aldri skulle dra ifrå meg. I alle fall ikkje til nokon andre, eg såg rett inn i han, og der såg eg at det var eit rom for meg, og det rommet passa ikkje til nokon andre, og kan hende var det ikkje nokon andre som såg det heller.

Hvis flere av oss satte mat og gammen og sang høyere enn spinket gull, ville det være en lystigere verden.

Sorg kommer i så mange former. Den er som et lys som slås av og på. Den er der, og er uutholdelig, og så forsvinner den, fordi den er uutholdelig, fordi det ikke går an å ha den der hele tiden. Man fylles og tømmes. Tusen ganger om dagen glemte jeg at Ole-Jakob var død. Tusen ganger om dagen husket jeg det plutselig. Begge deler var uutholdelig. Å glemme ham var det verste jeg kunne gjøre. Å huske ham var det verste jeg kunne gjøre. En kulde kom og gikk. Men aldri varme. Det fantes bare kulde og fravær av kulde. Som å stå med ryggen mot havet. Iskalde ankler hver gang en bølge slo inn. Så rant den vekk. Så kom den tilbake. Mens jeg sto slik, gikk solen ned, og det ble natt, og det er natten som siden har vart.

Han hadde funnet ut at det å være et lite menneske, slik alle menneske var, samt å føle ensomheten som lå i dette, var det som fylte han med undring og ømhet. Verden var full av mennesker som satte den ene foten foran den andre, og et liv kunne virke ordinært bare fordi vedkommende som levde det, hadde levd det i lang tid. Harold kunne ikke lenger gå forbi en fremmed uten å erkjenne sannheten i at alle var like og samtidig unike; og at det var selve dilemmaet ved å være menneske.

Livet består av medgang og motgang, og det e i motgang man blir kjent med sæ sjøl, det e i motgang man får visst kass stoff man e laga av. Vi menneska e utstyrt med fri vilje, valgan vi tar gjenspeile de verdian vi innehar, ka som betyr nåkka for oss.

Svart ondskap er som universet, helt uten grenser.

Et barn trenger lek, trenger glede, trenger gode følelser. Om et barn ikke får oppleve noe godt - bare sorg, bare redsel, hvordan skulle det da oppleve gode voksenfølelser ?.

Man kan bare bli fri fra skam bare gjennom å konfronteres med sin egen skyld og erkjenne den.

Bry deg om hva andre mener, og du vil alltid være deres fange.

Eg har respekt for fjellet. Det kan verka fredeleg, ufarleg, men så plutseleg spelar det opp, så ser ein vinden, musklane, snøen som dansar og kan bli til ein storm. Det store fjelldyret kan sluka deg.

Men at en handling er godt ment, betyr på ingen måte at det kommer noe godt ut av den.