Bokelskere.no

Ser her at det er mange delte meninger om Dan Brown`s "Inferno", men jeg må si at jeg likte den godt. Syns Brown har gjort et godt comeback med denne boka, etter den skuffende "Tapte symboler" som kom for noen år siden. Boka er skrevet i kjent Dan Brown stil, og den er spennende samtidig som den tar opp et veldig viktig og høyst relevant tema. Liker også godt forfatterens detaljerte beskrivelser av kunstverk og kjente bygninger, og kjenner at jeg har god lyst på en Italia tur etter denne leser opplevelsen.

Ja, hvem bryr seg? Min mening er jo min mening og andres mening er andres mening! Det er jo det som egentlig er best, mennesker som skiller seg ut, som tør å være unik, ikke fordi de ønsker å være unik, men fordi de bare er det, fra hjertet!

Jeg tenker at vi mennesker er i forskjellige aldersgrupper med forskjellige referanser og det som treffer deg, behøver ikke treffe meg og omvendt. I begynnelsen kjøpte jeg mange bøker som ble rost opp i skyene her inne, og når jeg leste en del av de, ble jeg skuffet. Min konklusjon er at både forfattere, romaner og bokelskere er så ulike på så mange måter at det lureste kanskje er å lete seg frem på egenhånd, finne sine egne emner, forfattere, sjangere osv.

At lesernes ulike litterære preferanser holder bøkenes verden i balanse. :)

Skal aldri dømme en bok på forhånd noensinne igjen ...

Gubbelitteratur? Bøker skrevet av en selvdigger? En mann som vil ha mye oppmerksomhet? Er dette litteratur for meg? Helt ærlig vegret jeg meg lenge før jeg tok motet til meg og bestemte meg likevel for å lese Min Kamp 1, til tross for at jeg aldri skulle lese denne boka for jeg trodde ikke det var noe for meg. For hva slags litteratur er det egentlig? Jeg var meget skeptisk til denne bokserien fordi for det første ble jeg foret opp av alt maset Min Kamp - bøkene fikk, både på TV, i aviser, de tok nesten "all plass" i alle bokhandler og var nevnt på nesten hver bidige bokside på nettet. Aldri om jeg skulle følge strømmen og hive meg på den bølgen. Men så er det denne nysgjerrigheten, da, som jeg ikke alltid klarer å styre. Hva er det som er så spesielt med disse bøkene? Hvorfor snakker "alle" om dem? Og til slutt, først nå, etter at hysteriet har lagt seg og fire år etter at den første boka i Min Kamp-serien ble publisert, bestemmer jeg meg endelig for å lese den første boka bare for å se om det er noe for meg eller ikke. Og når boka er så avsluttet, sitter jeg med dyp anger over at jeg ikke har lest den mye tidligere, men bedre sent enn aldri ...

Først trodde denne leseren at dette var såkalt "gubbelitteratur", som jeg velger å kalle det. Bare for menn som befinner seg i en slags midtlivskrise eller leser bare bøker fra en bestemt sjanger. Det er det i hvert fall ikke. Og hvem skriver seks bøker som bruker seg selv som hovedperson og de rundt seg fra virkeligheten i hele seks bøker? Er det en mann som digger seg selv og tror at hans liv er mer fengende enn andres? Tvert i mot. Karl Ove Knausgård er heller det motsatte. Han har mye usikkerhet i seg, er veldig følsom og sympatisk. I alle fall er det slik han fremstiller seg selv i boka.

Her beskriver han en sorgprosess etter farens død. En far som Karl Ove og broren hans hadde et anstrengt/usikkert forhold til. Faren hans var en hard/streng mann som til slutt døde av for mye alkohol. Hele boka går utpå Karl Oves refleksjoner over livet hans hittil, relasjonen til faren, hvordan han og broren Yngve prøver å vaske og rengjøre huset som faren deres og farmoren deres bodde i da han døde, og arrangere en verdig begravelse til tross for at de er på en måte lettet over at han er død.

Min kamp 1 er en herlig, dyster, oppsiktsvekkende, intens, ærlig, observerende roman/selvbiografi om død, familierelasjoner og veien mot et forfatterskap. Karl Ove Knausgård forteller fra sin ungdom og frem til voksen alder om forskjellige situasjoner i livet, hans oppfatninger, usikkerhet, å finne sin plass i livet og finne ut hvem han er. Fortellerstemmen hans er stor og det føles som om han snakker direkte til leseren istedet for å skrive. Dette er en mann som skriver rett fra levra! Ingen tvil om at også neste boka i serien også skal leses!

Posesalg på Røde Kors!!! Jeg kjøpte to poser til 100 kr, og fikk omtrent 260 bøker ;P

Jeg var innom her om dagen og ble veldig bergtatt. Mye fordi det var så flotte lokaler, hvor det forsatt er rester igjen av kinoen. Mange forskjellige nivåer, og når man tror man har vært gjennom alle steder, finner du en ny seksjon. Reolene står midt på gulvet, og det føles som en labyrint hvor du kan gå rundt og gjemme deg bort mens du koser deg med bøker.

Så ja, du bør sette av litt god tid om du tar tiden innom. Det er plassert bord og stoler på strategiske steder, slik at man kan sette seg ned og ta seg god tid, for det er vilt mye bøker og se på. Synes denne artikkelen/intervju med eier (?), klarte å få frem tankene bak Eldorado Bokhandel ganske så bra. Alle bokelskere burde absolutt ta turen innom om de har muligheten!

Det beste middelet mot et ulykkelig liv er ikke å kreve å bli svært lykkelig.

Arthur Schopenhauer