Bokelskere.no

... og så stod vi plutselig alene og pratet, helt fordypet i hverandre, jeg så ingenting annet enn henne, som skinte med et så sterkt lys at alt annet forsvant.

Hver gang jeg møtte blikket hennes den kvelden, var det som om alt annet forsvant, Yngve, alle studentene og foreleserne som var der, alle stolene og bordene, og ikke bare det, alt i livet mitt, alt det jeg bar på og som kunne være så knugende, det var borte. Alt som fantes når vi så på hverandre gjennom lokalet, var hun og jeg.

Sorg har ingen prislapp som gjør den ene lidelsen større enn den andre.

Når du ikke veit hvor du skal, blir reisen veldig lang.

De sørget det samme. Men om sorgens innhold var likt for alle, var formen den antok i dem like forskjellig som de karakterene den formet seg etter.

En gammel bok, to gamle hender....

Alle vet at hver dag som fødes, er den første for noen og den siste for andre, og at den bare er nok en dag for de aller fleste.

Gjør noe meningsfylt og nyt livet, sier folk. Men noen ganger er det først etter at du har levd at du skjønner at livet var meningsfylt, og sannsynligvis på en måte som du aldri hadde tenkt deg.

Vi kan fornekte fortiden, men vi sllpper ikke unna dens pinsler, fordi fortiden er en skygge som følger det vi er, skritt for skritt, inntil vi dør.

Før eller senere fører skjebnen oss sammen med alle de menneskene som viser oss hva vi kan eller ikke burde tillate oss selv å bli. Før eller senere møter vi fylliken, ødsleren, forræderen, den samvittighetsløse og hjertet som er fylt av hat. Men skjebnen trikser med oddsene, for som regel ender vi med å enten elske eller synes synd på nesten alle disse menneskene. Det er umulig å forakte et menneske man føler ekte medlidenhet med, eller å skyve fra seg et menneske man virkelig elsker.

"Feilgrep er som dårlige kjærlighetsforhold", sa Karla en gang, "jo mer man lærer av dem, desto mer ønsker man at de aldri hadde funnet sted. "

-Hvis hjernen vår var så enkel at vi kunne forstå den, sa han,- da vlle vi vært så dumme at vi ikke forsto den likevel.

En del av oss
kan bli lukket inn
i den vi ikke fikk
Uten å vite det
kan en fremmed bære med seg
skyggen
av en annens lengsel
[...]

Det er noe bak ordene
noe stumt og levende
som ordet leter etter
der du bærer lyden av det
på en stemme som nakent
og plutselig skjelver

"Språket, dette viktige, som må brukes med omtanke. Verken i gudshus eller i badstuer må noen fare med tankeløst og uanstendig snakk. Ordene som kan ødelegge et liv om de faller feil".

Tilgivelse

Naken tilgivelse
gjør tankene våre sanne.
Bare forsoningens vei
setter ordene våre fri.
Tettere på
kommer du ikke.

Av og til er det bare ikke meningen at ting skal bli slik som vi tror.

Så forandret verden blir om morgenen
Så fremmed alle mennesker er
selv om jeg kjente dem i går

Så forandret verden blir
når menneskene reiser seg
og forlater

Så ukjent dagen blir
når snøen daler tett

Så fremmed du blir
når du ikke hjelper meg over
dørterskelen
til den nye dagen

Så fremmed verden er
Jeg står alene i skumringen