Bokelskere.no

Dette er en slik bok som jeg føler at jeg kommer veldig godt inn i allerede på de første sidene. Og i første kapittel kommer vi inn i en ganske dramatisk situasjon som det ikke egentlig kommer noen forklaring på, det eneste som røpes er at noen nylig har dødd, og at dødsfallet er av det mistenkelige slaget.

Kapitlene er delt inn for hver av de mest sentrale i handlingen; Laura, ektemannen Henry, Henry's bror Jamie og Laura's svigerfar som går under navnet Pappy. I tillegg blir vi kjent med den fargede forpakteren Hap, hans kone Florence og sønnen Ronsel. På den måten blir vi veldig godt kjent med alle disse.

Laura er likevel den vi får vite mest om, hun sliter ute på den fattigslige plantasjen. Hun savner det siviliserte livet i byen Memphis hvor hun vokste opp, hvor resten av familien hennes fortsatt bor, og hun føler seg ensom i ekteskapet med Henry. At svigerfaren oppfører seg som om han hater henne - og stort sett alle andre - gjør det ikke enklere. Svogeren Jamie kommer hjem etter å ha tjenestegjort som pilot under krigen, og han blir den som gjør dagene på plantasjen litt mer levelige for henne, med sitt tilsynelatende gode humør og sjarm.

Florence er hushjelp hos Laura og Henry, og hun venter stadig på at sønnen Ronsel som også har vært ute i krigen skal komme hjem igjen, for hvorfor kom han ikke hjem allerede i 1945 når krigen var over?

Ronsel har tjenestegjort i blant annet England og Tyskland, hvor fargede ble behandlet på lik linje med hvite, og han har dermed problemer med å omstille seg når han kommer tilbake til Mississippi, hvor fargede blir behandlet som om de ikke er verdt noen ting.

Nå når jeg har lest denne boka innser jeg at jeg ikke har tenkt så mye over slaveriet og hvordan Ku Klux Klan har holdt på i Sørstatene og sikkert andre deler av USA også. Og det lille jeg har fått med meg tidligere er fra historietimene på skolen og i forskjellige TV-serier. Så på den måten var denne boken også ganske lærerik.

Jeg likte boka veldig godt, den er godt skrevet, og handlingen har god framdrift. Boka gjorde sterkt inntrykk og når jeg hadde lest den ferdig så skulle jeg ønske at det fantes en oppfølger, for dette er temaer og en tidsepoke som jeg vet jeg kommer til å lese mer om.

Jeg gir boka terningkast 5.

Allerede da jeg leste baksideteksten på denne boka lo jeg godt, her er et par eksempler:

"Søsteren min sa at en fødsel var som å presse ut en treseter. Jeg for min del syns det kjentes mer som en hjørnesalong" - Utslitt, 26 år

"Ingen kan se på min mann at han har fått fem barn" - Sarkastisk, 45 år

Og dermed var standarden for boka satt, for jeg fortsatte å le mens jeg leste den, mannen min lurte faktisk på hva det var jeg leste, så derfor leste jeg opp noen av gullkornene til han også.

Boka er delt inn i kapitler for blant annet Mens magen vokser, og vokser og vokser, Når mor forsøker seg på egne diagnoser, Telefonsamtaler med vordende fedre (og her var det mange morsomme sitater), Fødselen er i gang og Etterveer. I tillegg er det lagt til noen funfacts helt på slutten som tar for seg alt fra navlestreng til myten om storken.

Noen flere godbiter fra boka:

"Mannen min trodde våren var kommet, da jeg sa jeg hadde fått bekkenløsning" - Lattermild og overbærende

"Lungene mine kjennes som tennisballer, jeg får ikke puste. Jeg føler meg innelåst i et svanger-skap!" - Førstegangsgravid, 27 år

Far: - Kona mi har vondt og hun har gått over streken!
Jordmor: - Javel?
Far: - Ja, hun har gått 16 dager over streken!

Far: - Det der må vel syes igjen etterpå, antagelig.
Jordmor: - Må nok det.
Far: - Men ikke HELT, vel?

Boka er på drøyt 100 sider, og fort lest igjennom, for her er det korte avsnitt hele veien. Hvert kapittel åpner med en tekst som helt tydelig er skrevet av Anne B. Ragde, i den velkjente humoristiske, lune tonen hennes.

Jeg har aldri født selv, så jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i noen av situasjonene, men koste meg med boka likevel, og jeg anbefaler den for alle som ha seg en god latter.

Jeg gir boka terningkast 5.

Helgene kommer og helgene går.. Er det ikke utrolig at det snart er advent?

Lesetørken fortsetter for min del, jeg har faktisk ikke lest noe hele uken. På mandag flytter vi inn i den "nye" leiligheten så jeg håper det hjelper på uroen. Flyttingen har jeg fortalt om og den har foregått over flere uker, men nå er vi endelig snart ferdige.

Mens hele Norge visstnok har sjakkfeber, er det vinteridretten jeg gleder meg til. Etter en litt lang lur gledet jeg meg derfor til å se opptaket av sesongstarten for menn, må innrømme at jeg ble litt skuffet da jeg ser at det i stedet er tatt opp sjakk. Så nå sitter jeg og ser på sjakk, overraskende spennende selv om jeg ikke skjønner noe.

Det blir nok dårlig med lesing denne helgen, men jeg har Krig og kjærlighet av Erik Elden på vent. Neste helg regner jeg med å melde at jeg sitter i den nye leiligheten og da håper jeg å være tilbake i lesemodus.

God helg!

Jeg er svak for Stephanie Perkins Anna and the French Kiss. En bokelsker sier at den er full av klisjeer, men det er ikke meg i mot. Jeg elsker romantikk, og kjenner at hjertet mitt blir flytende og sørpete av bøker som denne. Jeg ble rett og slett forelsket av å lese den, og hadde verdens største glis over hele fjeset mot slutten av handlingen. Aaah, livet er virkelig ikke så ille når det finnes bøker som løfter deg opp og tar deg med, og.. vel, slipper deg hardt og brutalt i bakken slik at du sitter igjen med hjertesorg fordi de som har blitt dine nærmeste venner over de siste dagene og ukene må forbli i boken mens du må fortsette livet ulykkelig og alene. Men jeg elsker hvert sekund av det, og ville ikke ha valgt noe av det bort.

En annen kjærlighetshistorie må bli Skynd deg å elske. Fordi den er ærlig og rørende, og forteller om et sterkt og fortvilet par som møter motgang, men som holder på kjærligheten for hverandre gjennom alt.

Broene i Madison county
av Robert James Waller .. Det er en fenomenal bok, har og sett filmen..