I det siste har jeg begynt å undre på om det er mulig å leve et helt liv uten å ta del i det. Og livet ditt står der , som et par sko i hallen, og blir aldri brukt til noe.
Den veldige steinen. En gang , for flere millioner år siden, ble den til. Også steinen har sin fødsel. Og fuglene, øyenstikkerne og mosen.
Å skape liv. det er den helligste gjerningen. Det har jeg alltid visst. det har vært uoppnåelig for meg . Nå er det kanskje en mulighet , også for meg .
Også jeg ble til en gang. Flere millioner år gikk uten at jeg fantes. Så fantes jeg. I den store sammenhengen er livet mitt ikke mer enn en stjerne som glimtet litt, i alt det store blåsvarte, før den sluknet igjen. Men jeg fikk i det minste være til en liten stund.
Og vet du hva? Jeg hater det, sa han. Hater at noen føler seg bedre som menneske enn andre. Og raselære, om å dele opp folk, at noen er verdifull og noen ikke så verdifull.
Livet er et gigantisk lotteri der bare vinnerloddene er synlige.
Denne boken og resten i serien, åpnet øynene mine for mange bøker. Sjeldent hadde jeg lest så intensivt som etter å ha fått anbefalt denne. Endelig en bok med et skikkelig språk og skikkelig historie. At jeg samtidig tok eksamen og burde lest til denne istede, er en annen historie:) Den gang, 80 tallet, var jeg ung, travel og foretrakk lettleste bøker som var laget etter oppskriften på suksee. Her åpner Anne Karin Elstad opp en hel verden av bøker for meg og jeg har vært hektet siden.
Biblioteket er som en godtebutikk der alt er gratis.
Det er de bokelskerne som sist var i aktivitet (la inn bøker, skrev et innlegg, ga en stjerne...) her inne på nettstedet.
lett å lese, gog underholdning. litt mange forviklinger og drama, men det er det som skaper spenningen i boken.
Det er mye man kan "vite", og alt behøver ikke være sant.
Det er ikke så lett å gjenkjenne godhet når verden har vært vond lenge.
Man må være fattig for å vite hvor deilig det er å kunne gi!
Ingen ser verden på samme måte, sies det. Noen ser det store som lite og ubetydelig. Andre, derimot, ser store ting i det lille, og i en liten gatestubb ser de hele verden.
SANG
Noen
synger
meg
i skytoner
og trærnes
harmonier
en dag vil
hjerterytmen
stanse
men sangen
vil fortsette
å lovprise deg
i elveleiet
flytende
vannmelodier
over ruinene
i nattens intervall -
klingende.
Og alle de feiltrinn vi mennesker gjør når vi får bestemme selv, kan sannelig få en til å undres over hvorfor vi så gjerne vil gjøre det.
... alle de feiltrinn vi mennesker gjør når vi får bestemme selv, kan sannelig få en til å undres over hvorfor vi så gjerne vil gjøre det.
Bygda. Øynene som ser, ørene som hører, trådene som spinnes i stuene bortover.
Det vanskelige er ikke at noen må dø. Det vanskelige er at noen blir alene tilbake.
Jeg tror at Kjærligheten er sterkere enn døden fordi døden ikke klarer å stanse den toveisstrømmen som kjærligheten er.
Mennesker er aldri klare for å dø, de tror de skal leve evig.
Det finnes forresten engler som ikke er himmelsendte, visste du det?