Bokelskere.no

Man kan være glad i mormoren sin i mange år uten egentlig å vite noe om henne.

Når noe fryktelig skjer, sier folk i den virkelige verden alltid at sorgen blir mindre enn tiden, men det er ikke sant. Sorgen og savnet er konstant, men hvis vi alle var nødt til å gå rundt og bære på den resten av vårt liv, ville ingen noensinne holde ut noen ting i det hele tatt. Tristheten ville lamme oss. Så vi pakker den til slutt bare i kofferter og finner et sted å plassere den.

Dødens mektigste kraft er ikke at den kan få folk til å dø, men at den kan få menneskene som blir etterlatt, til å ville slutte å leve.

Å samle opp kjærlighet betyr lykke, å samle opp hat betyr ulykke. den som ikke får øye på døren til problemene, kan komme til å la den stå åpen, og dermed kan tragediene smette inn.

Et menneske på avgrunnens rand spør ikke hvem det er som hjelper det å få fast grunn under føttene igjen.

Guds veier er uransakelige, og noen ganger kan man ikke se veien før man begynner å gå.

Et av norgeshistoriens mørkeste kapitler er den norske stats behandling av de nasjonale minoritetene. Jøder har blitt hundset og deportert av sine landsmenn, og samer, skogsfinner og kvener er blitt tvunget til å glemme sitt språk og sin kultur. Likevel har statens overgrep aldri vært så målrettet, omfattende og intime som i tvangssteriliseringen av romanifolket. Norges behandling av dette folkeslaget utgjør etter internasjnale definisjoner et folkemord.

Dette internasjonale tankegodset nådde også Norge i denne perioden. Etter inndelingen av mennesker i raser, oppsto videre ideer om at noen raser var overlegne andre raser, og at dette overlegne genmaterialet måtte beskyttes og bevares. Forskjellige mennesketyper måtte derfor holdes fra hverandre, slik at arvematerialet ikke ble degenerert. Dette ble kalt eugenikk, eller rasehygiene.

I 2014 fyller den norske grunnloven 200 år. Grunnloven er selve fundamentet for staten Norge og dens historie - som mange oppfatter som uskyldig, harmonisk og inkluderende. I læreboken for ungdomsskolen Kosmos heter det at "Siden vi fikk Grunnloven har den vært et vern for folk og land."

Fordi Norges menneskerettighetsbrudd og overgrep ikke blir nevnt i jubileumstaler, finner vi det nødvendig å skrive en bok med et systematisk fokus på de mørkere sidene av Norges nyere historie. Det er en god menneskelig egenskap å lære av sine feil, men dette forutsetter at vi først erkjenner de feilene vi har begått, og ikke minst oppfordrer til ettertanke midt i selvhyllesten som en feiring av grunnlovsjubileet gjerne bringer med seg.

"Jeg tror det er sånn: Det smeller. Før eller senere smeller det i alle liv. Smeller verre enn vi kunne forestilt oss. Og alle løper. Det er bare naturlig. Hva annet skal vi gjøre? Klart vi løper. Det smalt jo. Hørte du hvor jævlig det smalt? Og bakken rister og alt brenner og kanskje smeller det en gang til hvis vi blir stående - så løp! Løp som faen. Løp for livene våre. Og jeg løp tilfeldigvis inn i armene til Cielo og inn dørene i dette huset. Og du løp en annen vei."

Å endre minner er en fin superkraft.

Å være spesiell er den beste måten å være annerledes på.

Alle superhelter er annerledes. Og hvis superkrefter var normale, ville alle hatt det.

Jeg tror vi til enhver tid er omgitt av enestående muligheter. Uansett om vi er klar over dem eller ikke, uansett om vi benytter oss av dem eller ikke, så er de der. De tilbudene vi ikke velger å benytte oss av, blir slengt til side, og begge sider av livsveien vår er overstrødd med forkastede, uønskede og oversette muligheter, gode som dårlige. Tilfeldige møter og hendelser blir bare betydningsfulle hvis de fører til handling. Lar vi dem gå forbi uten å gripe dem, er de tapt for alltid. Vi får aldri vite hvor de kunne ha ført oss.

Det går en tidslinje gjennom livet. En hendelse fører til de neste. En handling fører til et resultat som igjen blir utgangspunkt for vår neste handling. Ser vi det slik, finner vi en slags årsakssammenheng i livet. Jeg er ikke sikker på om det er en illusjon, men jeg forstår at det kan være til hjelp.

Det var urealistisk å tro at jeg kunne bryte tvert med måten jeg hadde levd på i 19 år. Det ville komme tilbakeslag. Jeg hadde vært hatsk og innesluttet hele livet, og jeg kunne ikke bli kjærlig og nærværende over natta.

Jo mer man higer etter nytelse, jo mindre sjanse har man til å oppnå den. Det er med andre ord selve jakten på lykken som hindrer oppnåelsen.

Vi lever i spesialistenes tidsalder, og det må vi betale for. Jeg vil definere en spesialist slik; et menneske som ikke lenger ser sannhetens skog for bare faktiske trær.