Ja, det spørs hva din definisjon av det er da, men hvis du mener "ikke fullt så bestialsk", så kan kanskje Elsebeth Egholm, Ingrid Elfberg, Camilla Läckberg og Liza Marklund være interessant?
Hvor skal ungdommen lære ærlighet, når alle de voksne, forbildene og idealene, er de som lyver mest ?.
Jeg leste 245 bøker i 2014.
Her er mine 43 favoritter blant dem.
Rangeringen er tilfeldig, etter når de ble lest.
På slutten av alle eventyr er det alltid meningen at alle helter skal leve lykkelig alle sine dager. Og det blir jo problematisk, det blir jo, rent fortellerteknisk. For alle i eventyr som har levd sine dager til ende, etterlater seg andre som må leve sine dager uten dem.
Det er vanskelig å gi slipp på en man elsker. Det er vankselig å være nesten åtte år og lære å akseptere at før eller senere må man gjøre det med alle man elsker.
Elsa bestemmer seg for at selv om mennesker hun liker, har vært drittsekker før, må hun nok lære seg å fortsette å like dem tross alt. Man slipper veldig fort opp for mennesker hvis man må diskvalifisere alle som en gang har vært drittsekker.
Folk må få fortelle sine historier. Ellers kveles vi.
Man må gjøre ting som er farlige, for ellers er man ikke et menneske, bare en liten lort.
Uten musikk kan det ikke finnes drømmer, og uten drømmer kan det ikke finnes eventyr, og uten eventyr kan det ikke finnes mot, og uten mot ville ingen orke å bære sorg.
Vi trodde at hun kom til å redde ham, vi håpet alle sammen så inderlig at hun kom til å redde ham, for det ville ha vært som i et eventyr, og når man har levd så lenge i mørke, er det så inderlig vanskelig å ikke ville tro på eventyr.
En del mennesker faktisk bare er drittsekker, og at det faktisk bare er drittsekkens egen feil.
Ikke spark på dritt, for det skvetter.
Hvis du hater den som hater, så risikerer du å bli som den du hater.
Ikke slåss med uhyrer, for du kan selv bli et uhyre. Hvis du stirrer lenge nok ned i avgrunnen, stirrer avgrunnen også inn i deg.
Hvis man hadde boret hull i veggene og gulvene i huset, ville alle naboene ha kunnet strekke ut hendene og berøre hverandre, så nær levde de sine liv, og likevel visste de ingenting om hverandre.
Ikke alle monstre ser ut som monstre. Det finnes slike som bærer sine monstre inne i seg.
En morgen finnes det ikke lenger noe i morgen.
Det er det aller største privilegiet et barnebarn kan ha, å vite at noen står på din side, alltid, uansett. Til og med når du tar feil. Spesielt da, faktisk.
Det er noe spesielt med huset til en mormor. Man husker alltid hvordan det lukter.
Usannsynlige katastrofer får fram usannsynlige ting i mennesker, usannsynlig sorg, usannsynlig heltemot.