"Så pen du er, mor"
"Jeg er slett ikke pen. Jeg ser ut som en stor, feit, hvit larve," sier mor sint.
Jeg blir forvirret. Moren min er den peneste i hele verden. Hvorfor forstår hun ikke det?
Hvis jordas alder var et døgn, ville menneskets historie vært tjuefem sekunder.
Jeg legger en hånd over magen hans, kjenner hjertet slå, brystet heve og senke seg. Han har allerede sin egen rytme, sin egen kraft, helt uavhengig av mor og far og meg.
Dersom man skal endre seg, må man også gjøre dette i praksis. Det er ikke nok bare å "snakke" om det.
Det er vanskelig å nå et mål, dersom du ikke er bevisst hvilket mål du har, og det er umulig å finne retningen når du ikke vet hvor du skal.
Det er en vanskelig jobb å være villig til å nedprioritere betydningen av andres meninger, tanker og følelser, men det er utrolig frigjørende og energigivende.
En tanke er ikke en sannhet.
De fleste bøkene omhandler slavetiden i USA - 1800-tallet, og senere segregeringen 1900-tallet.
Bøkene jeg legger her har jeg lest og kan gå god for.
Ønsker gjerne forslag på bøker innen samme tema
Men det er som med mislykka tatoveringar, høgg du ikkje av deg armen, drassar du på driten til likmakken overtar.
Eg var så møkka lei folk som skulle setje meg på plass heile tida og få meg til å kjenne for ein diger liten lort eg var.
Du kan ikke hindre verden i å forandre seg, men du kan påvirke hvilken retning du beveger deg i med hvordan du opptrer.
Frykt bygger en mur rundt hjertet ditt og stenger lyset ute. Bryt den ned, og du blir fri.
Hvis historien er så bra, at den får deg til å glemme alt om tid og sted, hvordan i himmelens navn klarer man da å irritere seg over språklige feil! De fleste bøkene jeg har lest er oversatt til norsk, og da gidder jeg ihvertfall ikke å bruke energien min på noe som ikke er forfatteren sin feil, og hvis jeg dermed skulle gitt boka lavt terningkast av den grunn? Her er det noe som ikke harmonerer for min del??
De aller fleste tenker at "mitt barn mobber ikke", men noens barn mobber.
Hvordan ville det føles ikke å måtte være redd hver dag?
to helt forskjellige verdener møtes,og hva skjer da?
Det hadde vært en tid da hun pleide å våkne om nettene og bli liggende og håpe på at natta aldri skulle ta slutt og at det aldri skulle bli morgen.
Spill/utfordringer med livet som innsats, gjerne med ufrivillige deltakere.
Glede finnes alltid, den venter bare på å bli oppdaget.
Hvert øyeblikk er en ny sjanse.