Når du klikker på fanen "Bokelskere", finner du at du kan sortere oss etter ulike kriterier. Velg "De yngste først". Da ser du at det allerede er mange barn her. Også 10-åringer.
Jeg benytter anledningen til å oppfordre oss alle til å SE barna! Bli flinkere til å svare på innleggene deres, gi stjerner og følge dem. Ønsker vi at flere skal bli glad i bøker, er det et fin ting å begynne med barna.
Å tilgi er én ting, å glemme er noe annet. Jeg kunne ikke fremkalle hukommelsestap.
What do we know about people really? I thought. What the hell do we know about anyone?
I took it like a woman. I wept.
Første gangen jeg leste denne boken fikk jeg fantasisjokk. På skolen hatet jeg å måtte lese om Ibsens tragedier på rim, Hamsund's sultne nordlendinger, Hemingway's fisketurer og alle andre "klassiske" tekster som ikke angikk meg og mitt liv. Men det var før jeg fant min egen "klassiker". Herr Marquez ga meg for første gang innsyn i en til da skjult verden. En verden hvor fantastiske tanker og konsekvenser mellom to permer, faktisk påvirket meg og mine tanker. Nå, mange år senere, er jeg fortsatt forelsket i denne merkverdige mannens fantasier.
Jeg tror at så seriøst som det virker som noen tar disse stjernene, så er det om å gjøre å spøke med dem så mye vi kan. ;)
Ja gjør det! Den er nydelig... :)
Nå får du meg til å repetere denne, nefertiti, jeg har aldri hatt den i lyd før, jeg har lest den på engelsk for veldig lenge siden..men jeg gikk inn på biblioteket og resrverte den.
Håper jeg finner den under juletreet. trenger en god bok i jula.........
Ja, dette med tall på sider i forhold til antall leste bøker kan være ganske avslørende ;) Selv er jeg registrert med 358611 sider lest, fordelt på 1368 bøker, her inne (har jo ikke lagt til alle bøker jeg har lest opp gjennom livet, det er rett og slett umulig å komme på alle!), noe som gir et snitt på 262 sider pr. bok. Tror snittet har sunket en del den siste tiden, siden jeg har lest langt flere skuespill enn romaner...
Selv om jeg har lest et anselig antall sider opp gjennom livet, må jeg likevel si at jeg nå går for kvalitet framfor kvantitet. Foretrekker som oftest å lese et klassisk skuespill eller en god kortroman i steden for bøker jeg ikke utfordres av.. Blir litt stresset av å tenke på alt jeg ennå ikke har fått lest, men trøster meg med at jeg stadig vekk erobrer for meg upløyd litterær mark ;)
Den episoden da han druknet ga ikke meg noe særlig mer enn resten av boka. I det hele tatt syns jeg at denne boka er "fargeløs", eller kanskje jeg heller skal si pregløs på en eller annen måte, - forfatteren bruker et språk som ikke går helt inn til meg.
Veldig enig med Lene nedenfor her; personene er ikke helt troverdige, og sentimentaliteten er altfor enerådende og påfallende.
Kanskje, hvis jeg selv hadde en sorg å bearbeide mens jeg leste den, og selv var i vemodig modus og full av sentimentalitet, kunne kanskje boka "snakke" til meg på en bedre måte. Men slik jeg nå har oppfattet den, så blir den bare overdrevet sentimental. Dessverre.
Noen ganger når jeg har lest en veldig bra bok (hvis boka er veldig bra kan jeg glede meg hver dag over ventetid og togturer etc hvor jeg får lese) blir jeg nesten litt deppa når jeg er ferdig med den, nesten som jeg har mistet en venn. Og da er det ikke bare å erstatte den med en gang.
Den var sterk! Troverdig og lærerik. For et aldeles grusomt liv disse menneskene hadde over så lang tid! Og ennå er det vel ikke lett å leve i Estland. Bra at noen skriver om dette! Og veldig bra litteratur er det også.
Jeg synes det er kjekt at en mer kjent forfatter får prisen. Så gjerne flere priser til Vargas Llosa, Pamuk, Coetzee, Lessing og slike! Men ser også poenget med å oppdage nye. Har nå liggende på vent ei av Clezio, som jeg er spent på. Uten Nobelprisen hadde jeg sikkert ikke prøvd han.
Jeg synes boka var kjedelig, men historisk interessant.
Jepp, leser og hører dikt (på min kjære Ipod). Blir livet for jævlig skriver jeg dikt også. Heldigvis har jeg ennå ikke mange nok dikt til en egen utgivelse. Men får vel satse på en eller annen livskrise i fremtiden slik at jeg får ferdigstilt boka.
Hvis jeg har en dårlig dag og befinner meg i en gjennomsnittlig norsk bokhandel kan jeg føle at jeg allerede er i helvete, når jeg ser hvilke bøker de velger å stable i paller for å friste det norske folk, og hvilke som støver ned i hyllene.
Jeg var en gang i en enorm bokhandel i St.Petersburg; "Huset for bøker"(eller noe slikt) på Nevskij Prospekt. Enormt masse bøker, alle var helt latterlig billige, og såklart på russisk. For et helvete...
Ca. 25 vil jeg tro. Jeg klarer neppe mer enn 2 i måneden. Jeg må tenke over setninger og filosofere litt og ta inn teksten slik at jeg kan se ting, situasjoner og mennesker for mitt indre øye. Og landskap, ikke minst. Det tar tid (for meg, da).
Det er nettopp det jeg liker ved å lese; en bitteliten ting vekker interessen din i én bok, og denne bittelille tingen leder deg over i en annen bok, som så leder deg videre til en tredje bok. Det er en geometrisk utvikling - uten avslutning og uten annen hensikt enn den rene fornøyelse.