enig med deg at Fosse er en favoritt, og at Andvake er nydelig,
Men jeg er ikke sikker på at jeg ville at teksten skulle vært lenger.
Det er noe av det som er imponerende. At han tegner et epos i en langdikt av en kortroman.
Og det er muligens bra at denne repetive skrivemåten ikke danser gjennom hundrevis av sider.
Jeg er glad i popmusikk
Det er så lenge siden jeg leste denne at jeg nesten ikke husker hva den handler om. Men jeg husker at jeg syntes den var magisk, og den var (sammen med Åndenes hus) for meg inngangsporten til Sør-Amerikansk litteratur.
Ikke vent så lenge at den heftigste kjærligheten bare er et blekt minne. :o)
Det får være grenser for hva man skal lide seg gjennom. Denne var det mye snakk om. Den kjedet meg i en nesten ekstrem grad. Jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg gir den en 2-er på terningen, antagelig fordi jeg fornemmer at forfatteren er både hyggelig og intelligent.
"En kjærligheds historie". Gjett om! Griner hver gang. Hver bidige gang.