Bokelskere.no

Jeg spurte vel ikke om Rose-Marie kunne forandre teksten sin? Selvfølgelig skal hun få skrive som hun vil! (Jeg synes hun skriver godt!) Men når det er mulig å sette en "advarsel" på tekst som avslører deler av handlingen i en bok, så er det vel greit å benytte seg av den muligheten? Noen synes det er greit å vite mye av handligsplottet, mens andre foretrekker å vite mindre. Det handler vel først og fremst om smak og behag, og er det ikke OK i gi folk valget når det er mulig?

Jeg har bare vært medlem av Bokelskere.no i et par måneder, men har likevel merket meg din respons på ulike innlegg og vil derfor gjerne gi deg tilsvar.

Du har ved flere anledninger kritisert andre, bl.a. fordi de har brukt uttrykk som ”fotballidioter”, snakket om tullinger ”som flyr rundt i skauen” og fordi de (etter din smak) leser for mye. Du sier selv at du har familie, jobb og andre interesser - derfor leser du ikke tunge verker, og heller ikke like mye som dem du kritiserer. I et innlegg til en annen bokelsker sier du også at de som leser mye ”forsvarer seg” ved å henvise til andre, mer helseskadelige aktiviteter man kan foreta seg om man ønsker virkelighetsflukt. La meg poengtere at det var du selv som spurte om lesningen for enkelte var terapeutisk. Stiller man et spørsmål, bør man gi den som svarer respekt. Videre sier du: ” Jeg er bare interessert å lære litt om andres oppslukende fascinasjon av lesing og hva som får noen til å bruke så mye tid på dette” – tilsynelatende sier du at du er interessert i svarene, ikke bare i å kritisere dem.

Som lærer gjennom mange år har jeg erfart at ungdom (og andre) som har problemer kan lære mye og komme seg videre gjennom å lese bøker. Mange mennesker opplever perioder i livet de synes er vanskelige, virkelighetsflukten en kan finne i bøker kan da være til hjelp. Atter andre flykter inn i boka for bokas egen del – det er ufattelig mye å lese og lære her i verden! Ei bok kan få deg til å forandre tankesett og få deg til å se deg selv – og verden - fra en annen vinkel. Er det skadelig? Når du sier at bøkene for deg ikke er annet enn underholdning (og enkelte ganger kompetansehevende), synes jeg nesten synd på deg – hva er vel kosestunden med boka mer enn en pause (og virkelighetsflukt) fra hverdagen, uansett hvor tilfreds man er med den?

For meg virker det som om du er ”bekymret” for alle som har et annet forhold til bøker enn du selv har. Etter å ha gått inn på profilen din vil jeg anslå at vi er på omtrent samme alder. Gjennomgangen av bøkene i bokhylla di sier meg at vi ikke leser de samme bøkene, ei heller har du lest like mye som meg. For meg spiller det ingen rolle, men ifølge din virkelighetsoppfattning vil det (tilsynelatende) si at jeg ikke lever et like sosialt rikt liv som deg. La meg forsikre deg; meg er det ikke synd på. Jeg har et flott liv – jeg har familie og venner jeg vil gjøre alt for, jeg har en jobb jeg er glad i og som jeg føler jeg lykkes i, jeg går på kino, teater, kunstutstillinger, jeg reiser… og jeg leser mange bøker - rett og slett fordi de gir meg en ekstra dimensjon til alt det jeg ellers opplever!

Så enig, så enig!

Jeg leser en del kiosklitteratur (eller serielitteratur som jeg foretrekker å kalle det i stedet), og jøye meg så mye leseglede de bøkene har gitt meg opp igjennom årene. Selv om det ikke er "fint" nok for andre. Og jeg leser fortsatt gjerne seriebøker den dag i dag, ved siden av Hamsun, Flaubert, Undset, Dostojevskij, Vesaas, Homer og annen flott og "godkjent" litteratur, og har glede av dem alle på forskjellige vis. Noen ganger føler hodet mitt for litt lettere og spennende litteratur som man kan slappe av med, andre ganger fortrekker jeg noe dypere og mer intrikat. Hver til sin tid.

Er ikke hovedpoenget at man skal finne og få oppleve lesegleden i rikt monn, uansett hva det er man leser? Og jeg synes forresten det er litt merkelig (og kanskje bittelitt arrogant) om TS dømmer en hel sjanger ut i fra kun én enkelt bok...?

Jeg leser kiosklitteratur når hodet trenger en pause fra pensumlesing eller "tung litteratur". Kanskje ikke kandidater til nobelprisen i litteratur, men... Jeg sammenligner dem med sitcom-serier på tv (friends etc), man må ha litt lett input man bare kan kose seg med innimellom :)

heldigvis er smaken som baken, delt i to ;)

Veldig enig med deg Jan. Jeg har lest masse for sønnen min fra han var liten. Jeg gjorde det fordi det var fint å ha samvær på den måten. Samtidig så håpet jeg at det ville gjøre han like leseglad som det jeg er. Så har ikke skjedd hehe Han er nå 18 år og har vel ikke lest en bok ennå :-)
Vel så ble han ingen lesehest, men han fikk tidlig et stort og velutviklet ordforåd. Han er en kløpper til å skrive historier. Han elsker faktastoff og husker det han leser. Det kan være tilfeldig, men jeg tror all lesingen har gjort godt på en eller annen måte uansett.

Enig med dere her, dette er en liten perle...følte til å begynne med at den var litt rar, jeg ble liksom ikke "koblet på" den helt i begynnelsen, men så begynte noe å åpenbare seg etter hvert, det er en underfundig, nydelig roman...og nettopp denne har godt av å bli lest flere ganger.

Jeg begynte å lese denne boka uten noen som helst forventninger, og endte opp med å bli forelsket i den. Jeg elsker det stillferdige språket, historien som sakte åpnet seg uten å miste grepet om spenningen. Dette var min første Petterson-bok, er nå en svoren fan!

Hei Jens, jeg er helt enig. Dette er en bok som gir mye. I tillegg til det du sier var det for meg en inspirasjon til å lese flere romaner fra dette området, og lære mer om hva som egentlig ligger bak.

Puh. Da er 910 sider fordøyd. Jeg er nok mer ambivalent i forhold til Shantaram enn jeg ser at de fleste her inne er. Boka er selvsagt et mesterverk. Forfatterens skildringer av Bombay-slummen, av den lokale mafiaen og av krigen i Afganistan på 80-tallet er imponerende innsiktsfull og detaljert. Jeg er ikke i tvil om at mannen har opplevd mye av det han skriver om.

Men det er her mitt første ankepunkt mot boka fremkommer. Jeg er ikke fortrolig med en roman som så til de grader er biografisk, uten at det skapes skiller mellom det som er diktet og det som er selvopplevd. Ta bare siste del av boka. Og jeg ødelegger ikke leseropplevelsen for noen hvis jeg sier at han i løpet av noen få sider i Bombay, en by med flere titalls millioner mennesker, i løpet av noen få timer støter på nesten samtlige av de personene han tidligere i boka har truffet. Litterært er dette suverent. Og hadde det vært ren fiksjon, så hadde jeg kjøpt det uten betingelser. Men dette er en bok som beveger seg så tett opp til biografien og dagboken at det når slike ting inntreffer, skaper mangel på troverdighet.

Det er også et moralsk dilemma knyttet til boka, som jeg har skrevet om tidligere. Det er betenkelig at forfatteren (som altså er svært tett knyttet til jeg-fortelleren) indirekte skaper sympati for organisert kriminalitet, drap og korrupsjon. Uten kanskje å mene det, romantiseres den kriminelle frihandelen av dop, valuta og penger, noe som virkelig er et alvorlig samfunnsmessig problem i India, og som er med på å gjøre at folk må leve i slum og under uverdige forhold. Ja, forfatteren problematiserer dette i boka og anskueliggjør sin dårlige samvittighet, men for meg blir dette et klamt forsøk på å skaffe seg et alibi for de kriminelle handlingene forfatteren selv var med på.

Til slutt er mitt ankepunkt mot boka at den til tider blir særdeles pompøs og kvasifilosofisk i reneste Coelho-stil. Noen av beskrivelsene av følelser og naturskildringene er til tider så klisjéfylte at de hadde passet bedre i en ukebladnovelle. Men ikke alltid. Av og til glimter han til med gode og enkle beskrivelser, særlig når han tar utgangspunkt i særskilte karaktertrekk ved menneskene han møter.

Totalt sett, og til tross for disse ankepunktene, var dette en god leseropplevelse for meg. Jeg koste meg med store passasjer i boka, kjedet meg gjennom andre. Men slik skal det være. Og fortsatt lar jeg meg overraske over denne eventyrerens litterære evner. Det skal et godt hode til for å holde styr på så mange parallelle hendelser og så mange ulike karakterer over så mange sider.

Jeg er litt usikker på hva du mener. I både din og Anna Bellas kommentar har jeg inntrykk av at bøkene dømmes nord og ned på grunn av innholdet, selv om de kan være godt skrevet.

Dette løfter et spørsmål om hvordan vi oppfatter en bok. Min mor liker ikke bøker der det er mye vold og banning. Min kone liker ikke bøker uten happy ending. Mange får avsmak av bøker der moralkodeksen ikke er i overenstemmelse med deres egen. Ja, selv bøker som er skrevet med ironisk distanse, kan bli fordømt av lesere fordi de ikke forstår ironien, men tror at forfatteren forfekter et standpunkt de er imot.

Selv om dette er en ganske vanlig måte å like eller ikke like bøker på, tror jeg vi som bokelskere trenger å løfte oss litt opp fra om forfatteren skriver om ting vi liker å lese om. Vi bør kunne vurdere en bok utfra om den er godt skrevet, om innholdet er godt framstilt (uansett om vi liker tema eller ikke) og om forfatteren viser evne til nyskapning og fortellerkunst.

Jeg kan berømme en forfatter for hans fortellerevner og språklige kraft, selv om jeg ikke finner temaet han berører interessant eller rett og slett er uenig med bokas budskap. Der jeg har problemer, er dersom en bok rett og slett er dårlig skrevet, at den ikke har noen drifkraft, at språket er fullt av klisjeer. Den eneste boka jeg kan komme på som jeg ikke likte på grunn av et klossete språk med masse velbrukte adjektiv og adverb og der fortellingen virket oppkonstruert og uinteressant, er Tom Egelands Sirkelens ende. Mange vil sikkert være uenig med meg i det. :)

Alle har rett til å skrive hva de mener om bøker, men de har vel ikke nødvendigvis rett til få respons på negativitet som grenser mot sjikane?
Jeg synes det er lite trivelig når en person stadig kommer med usaklige negative bemerkninger om det andre skriver, kaller andres lesesmak visvas osv. En ting er å diskutere og være uenig i andres lesesmak, det er noe helt annet å være direkte ufin mot andre. Bokelskere er et flott nettsted, jeg ønsker ikke at det skal ødelegges av at noen forsøker å drepe gode diskusjoner og meningsutvekslinger.

Dette er vanskelig. En roman på en normal størrelse bør jo de fleste bokelskere klare på ei uke eller to. Ei bok som Shantaram krever noe lengre tid. Og går vi til verk som Bibelen, 1001 Natt eller Norges Litteraturhistorie blir det vanskelig å sette en grense.

Hva om du sendte en melding til alle med bøker som har stått i lesestatus i over en måned og spør om vi ikke snart er ferdige? :)

For meg var denne boka en flott fortelling satt sammen av mange historier, med et rikt språk og mye fortellerglede. Jeg synes de ulike historiene fletter seg fint sammen og bygger opp om hovedfortellingen. Noe av styrken i boka for meg som leser, var at det ikke var noe problem å følge historien, selv om den er et fargerikt lappeteppe. Jeg må innrømme at jeg forsto hva jeg leste hele tida. :)

Denne likte jeg godt. En essaysamling fra en som elsker å lese, og å skrive. Per Pettersson - sjarmerende beskjeden, følsom og intelligent om litteratur og livet, og om å ville bli forfatter.

Jeg likte begge bøkene. Men så er jeg også uhelbredelig ukritisk til alt som er godt skrevet. Hvorfor jeg likte "elva"? Jeg siterer meg sjøl fra en annen tråd:

Jeg beundrer Per Pettersons evne til å skrive med dempet røst, om viktige ting, uten å bli pompøs, uten å fjerne seg fra sin posisjon som forfatter: Med begge beina plantet i hverdagen. For meg handler "Jeg forbanner tidens elv" om hvordan våre tilsynelatende uvesentlige valg i hverdagen, er med på å forme livet vårt. Valgene vi gjør, er ugjenkallelige, og tida drar oss uansett videre, uten at vi kan gjøre noe med det. Eller kanskje vi kan likevel.

Boka skapte til tross for sin stillferdighet en uro i meg. Skulle jeg gjort ting annerledes?

En bok som til tross for sin gode hensikt, aldri innfridde sine forventninger. Lite troverdige personer, ingen overraskelser. Boken mangler spenst og dybde.

Jeg har vært usikker i forhold til Wolf i mange år - kom bl.a ikke inn i mrs dalloway - men Til fyret traff meg midt i hjertet! Det gjelder å tune seg inn og finne tempoet - og da ligger det en skatt av presis psykologisk forståelse foran deg - nydelig innrammet i et lyrisk, men likevel ordøkonomisk uttrykk :)

Heisann der Håkon H, det ville også forundre meg noe kolossalt om jeg ikke allerede har dummet meg godt ut her i livet og skal komme til å gjøre det gjentatte ganger i den dunkle framtiden. Skulle jeg gå på en nazi-smell, så ville det jo være å strekke det langt, men hvem vet hva vi mennesker kan finne på. Imidlertid fornemmer jeg en smått hissig tone i innlegget ditt og jeg tenker: Var nå dét nødvendig? Hamsun og du er gode venner, det kan aldri noe rokke ved, og i hvert fall ikke en 37 år gammel forfatter fra Stavanger født i 1972 som definitivt tilhører mindretallet når det gjelder Hamsun-vurderingene her til lands.

Med vennlig hilsen fra Tore Renberg

For meg handler ikke denne boka om mafia, kjeltringer eller kriminalitet, slik den gjør for mange andre. For meg handler boka først og fremst om Shantarams opplevelse av India. Deretter handler den om sosiale bånd oss mennesker imellom, tilknytning, mangel på tilknytning, og mot til å akseptere at virkeligheten ikke er som vi planla at den skulle bli.

Helt enig i at dette er et flott nettsted der bokelskere kan møtes og der vi kan holde styr på bøker vi selv og andre har lest. Men å gjøre det til et netthandels-sted er muligens å dra det litt langt. Jeg er redd en kommersiell profil vil ødelegge noe av gleden ved å utveksle informasjon her inne. Det finnes jo allerede en rekke gode nettsteder for kjøp av bøker.