Blant det viktigste er vennskapet mellom partnerne, at man godtar å påvirkes av hverandre, og at man kan være uenige på en respektfull måte.
Me burde kjenne oss like framandgjorde som den norske fisken som må innom Asia på veg til frysedisken vår.
En doven vårsol strømmet inn over tingenes tilstand.
Men framfor alt dette, fremfor alt man ønsker å beholde som det er, ber Jesus oss om å bevare hjertet, fordi hele livet er avhengig av det, og fordi hjertet er det mest verdifulle vi har.
Jeg tror at Jesus virkelig ønsket å understreke hvor viktig det er å ta vare på hjertet sitt. Det vi synest er verdifullt, bevarer vi.
Mit gode er at holde mig til Gud, for om jeg ikke forbliver i ham, kan jeg heller ikke bestå i mig selv.
Om jeg benytter et ord som skjebne, skyldes det ikke at jeg har noen spesiell forkjærlighet for dette ordet, men snarere at det den vesle katten førte med seg på sine stadig hyppigere visitter fra nabohuset, ikke kan beskrives på noen annen måte.
Troen tror, håpet og kjærligheten ber. Men intet kan skje uten troen. Derfor må vi si at også troen ber.
Slik lyder du Herrens ord: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.
(Matt 5,44.)
Og drikk litt. Man kan ikke gå rett når veien er krokete.
En mester er strålende, men bøker er bedre. Den som eier et bibliotek, har tusen lærere.
Hva er vel det vi kaller ondt, uten fravær av det gode?
Derfor finnes det ikke kjærlighet uten håp eller håp uten kjærlighet, ei heller noen av dem uten tro.
"Visdommen vinner ikke gjennom tallrike beretninger," sa shaykhen og smilte. "Snarere vinnes den gjennom å følge kunnskapen og gjøre bruk av den."
«Og hvorfor bruker du ikke styrken din mot meg fra tid til annen?» sa hun.
«Fordi det å elske er å gi avkall på styrken,» sa Franz lavt.
Den som ikke tror på Gud, på Hans engler, Hans hellige bøker, alle Hans sendebud, og Dommens dag, han er sandelig langt på villspor.
Ifølge Halldis Moren Vesaas skreiv Tarjei så mange bøker fordi den flotte fyllepennen hans laga ein stor og stygg flekk på papiret kvar gong hans stansa litt opp. Dermed gjaldt det å peise på.
Jenta var så absolutt ingen skjønnhet. Men å si noe sånt yter henne ikke rettferdighet. Det er bedre å si at hun ikke var så vakker som hun fortjente å være.
Boka er enkelt skevet, overraskende nøytral, med hovedfokus på de faktiske hendelser. Det slår meg gang på gang hvilken styrke dette barnet har hatt i tiden som fange. I sin enkelthet er boka sterk lesning.
En vakkervond fortsettelse på Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv. Herbjørg Wassmo skriver fortsatt som en gudinne.
Anbefales!