Bokelskere.no

Helt klart Hunter S Thompson og Karen Blixen. Førsnevnte ville kunne servere iskal rom og krangle med den sistnevnte om Hells Angesl eller Masaier er tøffest, og om gin eller rom er den beste blanke spriten. Alt dette mens vi alle venter på Blixen sin franske kokke lenger sammen et lite måltid bestående av skillpaddesuppe via "cailles en sarcophage" til friske fikener og druer

Jeg mener også at Lund stiller i en særklasse, og vil faktisk påstå at han er landets fremste nålevende forfatter. Skildringene er alltid dypt organiske, stemningen intens, psykosen gløder skremmende ofte i bakgrunnen og prosaen gnistrer formelig av egenart. Kan knapt vente med å ta fatt på denne.

Bølgene stilner; et speil skjuler ugjerningen

Bak veggpanelet lå en uåpnet julegave

Denne boka gjorde meg til tider sint, så bra var den. I denne boka problematiseres mannsrollen i enda større grad enn tidligere i Tillers forfatterskap. Hvem skal man rette sinnet mot? Mennenes idiotiske oppførsel, samfunnet, kvinnene som ikke bare finner seg i mennenes idioti, men til og med bygger opp under den? Sinnet oppstår fordi man vet at det finnes mennesker der ute, akkurat slike som Tiller beskriver, som er fastlåst i mønstre de sannsynligvis aldri kommer seg ut av.

Og Tillers identitetsprosjekt begynner virkelig å ta form her. Det blir vanskeligere og vanskeligere å stole på noen, og på elegant vis sniker denne boka seg inn i dagens debatter om kunsten og det selvbiografiske. Et mesterlig stykke litteratur om hvordan våre liv blir fortalt, av oss selv og av andre.

Kvasifilosofi, oppskrytt, søt, treg, tung, hmmm

6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre...

"Selv kan jeg ikke fatte og begripe at folk som kaller seg bokelskere er så ukritiske til alt det klissete, spekulative, sentimentale sukkerspinnet de stapper i seg. Billig dameblad i stive pærmer."

Uff da. Synes du er ganske så drøy og nedlatende.

Jeg er litt usikker på hva du mener. I både din og Anna Bellas kommentar har jeg inntrykk av at bøkene dømmes nord og ned på grunn av innholdet, selv om de kan være godt skrevet.

Dette løfter et spørsmål om hvordan vi oppfatter en bok. Min mor liker ikke bøker der det er mye vold og banning. Min kone liker ikke bøker uten happy ending. Mange får avsmak av bøker der moralkodeksen ikke er i overenstemmelse med deres egen. Ja, selv bøker som er skrevet med ironisk distanse, kan bli fordømt av lesere fordi de ikke forstår ironien, men tror at forfatteren forfekter et standpunkt de er imot.

Selv om dette er en ganske vanlig måte å like eller ikke like bøker på, tror jeg vi som bokelskere trenger å løfte oss litt opp fra om forfatteren skriver om ting vi liker å lese om. Vi bør kunne vurdere en bok utfra om den er godt skrevet, om innholdet er godt framstilt (uansett om vi liker tema eller ikke) og om forfatteren viser evne til nyskapning og fortellerkunst.

Jeg kan berømme en forfatter for hans fortellerevner og språklige kraft, selv om jeg ikke finner temaet han berører interessant eller rett og slett er uenig med bokas budskap. Der jeg har problemer, er dersom en bok rett og slett er dårlig skrevet, at den ikke har noen drifkraft, at språket er fullt av klisjeer. Den eneste boka jeg kan komme på som jeg ikke likte på grunn av et klossete språk med masse velbrukte adjektiv og adverb og der fortellingen virket oppkonstruert og uinteressant, er Tom Egelands Sirkelens ende. Mange vil sikkert være uenig med meg i det. :)

Nydelig og gruelig om det innviklede i å nærme seg et annet menneske. Pinligheter og fascinasjon, og hele tida et spørsmål om grenser for det private og om når grensene kan overskrides.

Personlig skiter jeg i hva slags liv forfatteren har levd, og vurderer hvorvidt jeg liker bøkene basert på hvorvidt jeg synes teksten er god.

Du er ikke den første som sitter igjen med den følelsen etter å ha lest Rems Bjørneboe-biografi, og jeg tar meg selv i å stusse over at så mange Bjørneboe-fans faktisk er så fan av personaen Bjørneboe at bøkene hans blekner når man får et annet syn på ham som menneske.

T.S Elliot var facist. Det gjør ikke diktene hans dårligere for meg selv om jeg misliker alt han stod for politisk.

Dostovjevski var en gæren kristenkonservativ og panslavist. Det gjør ikke Forbrytelse og straff mindre fantastisk.

Jeg har lest Hamsun uten å bekymre meg om krangelen han og Hitler hadde på privaten.

Jeg kan lese Bjørneboe uten å bekymre meg for suspekte sider av livet hans. Han er ikke så veldig mye mer snuskete enn Oscar Wilde.

Liker du forfatteren Bjørneboe, så les ham. Liker du Bjørneboes historiske image som en kompromissløs, semi-asketisk anarkist, så though luck.

De fleste bilder av kjente personer av den typen slår sprekker over tiden.

Litteraturen varer.

For det første gir denne bokelskersiden meg mulighet til å ta en skikkelig loftsrydding i egne bøker og å få oversikt over de bøkene jeg har lest.

For det andre gir dette forumet daglige tips om bøker jeg ikke har lest, og som jeg legger til i min ønskeliste her inne.

For det tredje er det interessant å høre hva andre mener om bøker jeg har lest, om de er enige eller uenige med meg i om boka er bra eller dårlig (forutsatt selvsagt at de også har lest boka). Og her er meningene er høyst forskjellige.

Det er også satt i gang interessante diskusjoner her inne om bøker generelt.

Diskusjonen om skjønnlitteratur vs. faglitteratur og om hva som er god litteratur, opplever jeg som ferdig, i og med at argumentene gjentar seg og lufta har gått litt ut av debattantene. Det blir som den kjente Monty Pyton-sketsjen der John Cleese banker en død papegøye i disken på dyrebutikken og gjentar til det kjedsommelige at fuglen er død, død, død.

For å kaste litt lys over den temperaturen som har vært rundt enkelte utspill her inne, så har jeg lyst til å lansere en liten metafor. En metafor er en sammenlikning, der man for å belyse noe, velger et bilde eller en annen arena som illustrasjon. Dette med sammenlikninger, metaforer og eksempler man bruker i overført betydning, er et vanlig virkemiddel i skjønnlitteraturen. Dersom man ikke leser skjønnlitteratur, kan det være litt uvant å tenke slik, men jeg prøver likevel.

Hvis dette nettstedet het Fotballelskere.no, så vil man tro at alle som melder seg inn, elsker fotball. Dersom det dukker opp et medlem på nettsiden som hevder i flere innlegg at han ikke liker fotball, så vil de andre medlemmene med rette kunne spørre ham: Jamen, alle vi andre her inne elsker fotball. Det er jo det denne nettsiden handler om. Hvorfor sier du da at du ikke liker fotball?

Et slikt spørsmål til denne fotballhateren vil antagelig få mange tilhengere. Mange vil formulere det samme spørsmålet på ulike måter. I sum vil de andre medlemmene, som altså elsker fotball, også lure på: Hva får denne mannen til ikke å like det vi elsker?

Når fotballhateren da sier at han ikke har spilt fotball siden han var en liten gutt, at han heller ikke har sett en eneste fotballkamp i voksen alder, at han skrur av TV´en hver gang det er fotball og at han mener at fotball er et barnslig spill som hører hjemme i beste fall i barneskolen, ja da vil sannsynligvis alle de 1999 andre medlemmene i Fotballelskere.no si: HÆ? Og så vil de lure på hvordan i all verden fotballhateren kan hate fotball når han ikke vet hva spillet dreier seg om en gang.

Det har vært sagt Hæ ganske mange ganger her inne de siste ukene. Noen vil sikkert fortsette å si det. Jeg har ikke behov for det.

Og bare for ordens skyld, og siden alstå dette med å velge et bilde for å illustrere noe, er et kjennetegn ved skjønnlitteraturen, så er jeg altså i dette innlegget IKKE interessert i å høre hvem som liker fotball (eller noen annen sport for den sakens skyld). Det var altså kun ment som en illustrasjon.

Jeg mente selvfølgelig diskusjonen om romaner vs. faglitteratur.

Du startet en interessant diskusjon om faglitteratur vs. romaner, men det er ingen vits i å fortsette en diskusjon som går så til de grader på tomgang. Jeg ser at det er flere enn jeg som synes at emnet er utdebattert.

Kanskje du kan komme med andre spennende og interessante innspill til nye diskusjoner?

Etter hvert som et forum vokser, kommer en ikke utenom nødvendigheten av å moderere trådene. Et sett med regler for hvor og hvordan et innlegg skal opprettes kan være greit å ha på plass før en begynner å flytte eller fjerne innlegg.

Jeg mener det er like greit å få dette på plass tidlig, før diskjonsforumet blir altfor uoversiktlig.

Kjenner du mange slike folk, eller er dette en voldsom generalisering og svart-hvitt-tenkning?
Og blir man ikke ganske paranoid hvis man går rundt og er redd for folk fordi en eller noen få oppfører seg på bestemte måter?
Hva er UNATURLIG mye barnslig litteratur? Går det an å lese unaturlig mye annen litteratur også?

Alle har rett til å skrive hva de mener om bøker, men de har vel ikke nødvendigvis rett til få respons på negativitet som grenser mot sjikane?
Jeg synes det er lite trivelig når en person stadig kommer med usaklige negative bemerkninger om det andre skriver, kaller andres lesesmak visvas osv. En ting er å diskutere og være uenig i andres lesesmak, det er noe helt annet å være direkte ufin mot andre. Bokelskere er et flott nettsted, jeg ønsker ikke at det skal ødelegges av at noen forsøker å drepe gode diskusjoner og meningsutvekslinger.

Jeg vet at du mener dette om romaner, og det er helt greit, men du har sagt det og nå gjentar du bare deg selv i en drøss av diskusjonstråder. Det er bare flaut, derfor kan du holde fred om akkurat det temaet. Jeg tror du vet hva jeg mener...
Til det andre - vi slikker ikke ryggen til hverandre her. Jeg personlig er daglig fundamentalt uenig i mye som skrives her.
Bra du har funnet deg til rette.

"Herregud mann" for å sitere Jarle Klepp, men han har jo ikke du lest om. Han er jo ikke en ekte person.
Liknende diskusjoner som dette foregår i en rekke tråder nå. Hva prøver du å oppnå? Du har fått sagt ditt. De aller fleste her er uenig, og dette kan vi diskutere til vi blir blåcyanotisk i ansiktet, men vi kommer ingen vei. Det eneste du oppnår med dine ufine kommentarer, er spydige kommentarer tilbake. De fleste aktive her inne har for lengst plassert deg i "personlighetsforstyrret tulling" kategorien. Jeg har for lengst sagt at du skal få mene hva du vil, men det holder å si det en gang! Hvor langt skal du trekke ut dette "Jeg misliker romaner" tullet ditt? Hvor mye surhet skal du spre her inne? Kan du ikke bare holde fred?

For å sitere deg: "vis-vasbøker som spesielt den kvinnelige befolkning kaster seg over ..." Feilen er ikke at du ikke vil lese romaner, men holdningen du viser ovenfor de som gjør det. Du er en besservisser av verste slag, og at du i tillegg viser nedlatende holdninger som jeg ikke akter å tolke hva bunner i. du har hatt min oppmerksomhet lenge nok.

Det er ingen som er ute etter å ta noen på dette nettstedet, men jeg tror nok enhver som skriver et innlegg om at han ikke liker å lese skjønnlitteratur på et nettsted som domineres av folk som elsker skjønnlitteratur, må regne med å få mye motstand.

Du har også til dels en krass og nedlatende tone i dine kommentarer, som om du alltid vet best. Du bruker ofte store bokstaver og få smileansikt. Dette kan være med på å skape en front mot deg, siden tonen her inne ellers er svært "myk".

Det hadde vært interessant å vite om du også møter mye motbør på de andre nettstedene du er, siden du refererer til at du kaller deg Glefsvik og skriver at andre har vært (sitat) "forbannet" på deg og lett deg opp i skattelister osv.

Jeg regner med at du er klar over at "beste innlegg" automatisk er den kommentaren som har fått flest tall i parentesen bak "godt sagt-stjernen" nederst. Det er mange her inne som har vært enige med de som har gitt deg motbør for dine meninger. Derfor havner de blant de "beste innleggene".

Dette er et svar til Harald, men det kom litt feil:

Siden du har kalt deg «Glefsvik», er det jo bare rett og rimelig at det er mange som glefser til deg! :o))))