Bokelskere.no

En vakkervond fortsettelse på Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv. Herbjørg Wassmo skriver fortsatt som en gudinne.
Anbefales!

Jeg leste denne boken som en del av Leseutfordringen 2018 - en bok som har to forfattere.
Denne boken ble for rå for min del. Man må tåle å lese/høre om rå vold, blod som flyter, knivstikking og sexorgier. Kjenner at jeg foretrekker mildere krim. Kanskje det ble for stor overgang for min del å gå rett fra "Svarthuset" av Peter May til Kepler. Joda, jeg tåler enn del og liker en krim innimellom andre typer bøker, men dette ble for rått, for ekkelt. Kjenner at jeg ikke trives med å lese om så mange voldscener, om knivstikkene og blodet som spruter opp etter veggene. Det kan bli for mye spenning også.

Jeg har lest de tre foregående bøkene som i sin tid utkom som en trilogi. Og det slik skulle det nok også ha forblitt. Etter å ha skummet meg igjennom, de første tretti siders fyllstoff av intetsigende dialog i småbarnsfamilien i København, og en matpakkes oppbygning og fortærelse i Norge, så begynte historiens innhold å få noe substans. Periodevis viste bokens historie en tendens til å bygge seg opp mot noe som kunne bli engasjerende, men like fort ramlet den sammen i detaljerte dialogiske scener uten mål og mening for bokens historie i særdeleshet. Dette ble vel heller en bok for de med interesse av småbarns oppvekst i luksustilværelse, eller for de som ønsker et dypdykk i dagliglivet til en gravferdskonsulent. Har gitt den en firer fordi jeg liker Anne B. Ragdes språklige formidling, men nå kan historien om menneskene fra Neshov få lov til å være avrundet med denne boken.

Grei og interessant bok, men burde vært flere illustrasjoner. Noe virker som litt synsing fra forfatterens side, som f.eks. at plantevernmidler er med på å skape genmodifiserte organismer, noe som ikke stemmer med virkeligheten. Kan være en feil i oversettelsen, ikke veit jeg.

Maktkamp. Stormannsgalskap. Galskap.
Når maktbegjærlige mennesker slåss om makta, ikke for å gjøre forholdene bedre for deg og meg og alle som kommer etter oss, men for å berike, belønne og oppløfte seg selv, - og korrupsjon og kriminalitet gjennomsyrer alle deler av samfunnet; når de fleste rundt deg kan kjøpes, når trusler om hevn og attentat mot familiemedlemmer henger over deg på grunn av noe du en gang har gjort, - hvem kan du til slutt stole på da?
I Jo Nesbøs siste bok tar stormannsgalskapen fullstendig av.

Jeg likte ikke det jeg leste. Men så er det noe å like likevel. Innimellom.

Jeg kommer ikke til å skrive noen lang omtale nå, men jeg er nettopp ferdig med boken (jeg brukte tre dager) og syntes rett og slett det var en bok det var behagelig å befinne seg inni. Jeg kan ikke helt sette ord på hvorfor, men den ble gradvis mer fengslende, og da jeg merket at det ble færre og færre sider, syntes jeg det var leit at jeg skulle ut av den. Akkurat slik hadde jeg det med Sankta Psyko også.

Helt i begynnelsen syntes jeg det var irriterende at hvert kapittel skulle innlede nye figurer jeg måtte forholde meg til, men etter hvert var jeg godt involvert i alle sammen og tenkte alltid "yes! Nå er vi her igjen!" hver gang perspektivet skiftet.

Jeg har selvfølgelig lånt en til av bøkene fra Öland, men denne gangen vil jeg nok trenge noen timer til å fordøye det jeg allerede har lest. Hvilket er en meget god ting!

God omtale - denne likte jeg også.

Gert Nygårdshaug skriver utrolig godt. Levende og variert språk med god flyt. Tar deg med på en spennende og snodig reise rundt om i verden. Med en beskrivelse som gjør at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg har vært i Amazonas. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at jeg er litt usikker på hva det er jeg faktisk har lest. Veldig annerledes fra en del annet jeg har lest. Snedig.

En kompleks satt sammen historie som krever en årvåken leser - og det er absolutt verdt det.

Enda en god bok fra en forfatter som viser han kan mestre flere stilarter.

"Och så föddes Arn Magnusson som idé", forteller Guillou:

Han växte upp som dagens ungdom i en kakofoni av antimuslimsk
propaganda,
han blev korsriddare, kom till det Heliga Landet
och upptäckte en annan verklighet än propagandans.

Vid hemkomsten många år senare förde han med sig en mängd
nyttiga kunskaper från den - på medeltiden -
överlägsna kultur han fört krig mot. ..

Då var den muslimska kulturen överlägsen vår egen,
idag är det tvärtom. Men om man kan lära av historien
så borde det gälla både likheter och skillnader
mellan nu och då.

( Jan Guillou i etterskrift 'Nu är cirkeln sluten', (2008)
til 'Men ikke hvis det gjelder din datter' )
_

Grace er gift med Jack, men ekteskapet er ikke så rosenrødt som det virker for alle rundt dem. Vi følger Grace vekselvis i nåtid og fortid og ser hvordan hun endte opp som en fange i sitt eget ekteskap, og hvordan hun forsøker å komme seg ut av det.

Selve historien er spennende og engasjerende av det slaget hvor en blir hektet og bare må lese litt til. Jeg vegrer meg imidlertid mot å trille terningen fordi jeg leste den norske oversettelsen, som jeg mildt sagt ikke er særlig imponert over ... språket virker, for meg, kunstig/unaturlig og flere ganger ble jeg distrahert fra handlingen fordi språket var så rart og klumsete. Jeg er kanskje unødvendig pirkete men ... følgende er eksempler på hva jeg anser som "dårlig oversatt":

"De lever fortsatt i Frankrikey og har fem døtre" (De BOR i Frankriket ... )
"...som om ubevisstheten lette etter en fluktvei." (Underbevisshet?)
"...og hvis du skulle SLUMPE til å dø..." (Sikkert ikke feil, men en merkelig måte å skrive det på, særlig med tanke på at dette er deler av en dialog mellom to karakterer. Hvem snakker slik?!)
"...og jeg påminnet meg selv på ..."
"Fordi jeg trenger luftforandring, så klart!"
"Jeg lar både baderomsdøren og soveromsdøren stå åpne." (Døren står åpen, eller dørene står åpne. En kan ikke skrive om dører i entall og bruke flertallsformen på "åpen")

Ganske enkelt noe av det beste skrevet i nyere norsk litteratur.

Jeg leste denne da den kom ut og tok den opp igjen nå for å friske opp litt før jeg starter på den siste i denne serien som nylig kom ut. Både da og nå ga boka meg veldig mye og det er først og fremst på grunn av det utrolig rike språket. Jeg liker å være i dette universet, jeg liker å lese om personene og jeg nyter språket og de gode beskrivelsene.

Global oppvarming er i ferd med å tørke ut planeten. Folk er desperate etter vann, det har brutt ut krig og det mangler også mat. Jeg ble nesten like redd av denne boken som av bienes historie. Jeg hørte lydboka og tok oppvasken samtidig og fikk dårlig samvittighet på grunn av vannet jeg brukte. Likevel ble jeg ikke like fenget av personene i denne boka. Det var interessant å følge dem, men det manglet litt kjøtt på beinet, og kanskje en tredje historie? Det var egentlig så mye jeg ville ha svar på. Hva slags krig var det? Hva skjedde mellom 2017 og 2041? Og hva skjedde med Anna og August?

Ei fin og rørende historie om Lily som på tragisk vis mener hun har forårsaket sin mors død, samtidig som at hennes far avviser henne, og behandler henne dårlig. Sammen med sin husholderske rømmer hun, og finner et bedre liv på en bieplantasje. Der opplever hun å bli aksptert for den hun er, på tross av løgner hun har blitt så flink til.... Ei god bok om både en tragisk barndom, men også om rasemotsetninger i sør-statene. Anbefales.

Etter å ha lest triologien "Gutten", ble jeg så imponert at jeg ville lese mer av forfatteren ,og så dukket heldigvis denne boka opp. Og for en bok! Den er så fantastisk bra skrevet. Språket er poetisk og flyter frem så det er en fryd å lese. Anbefales på det varmeste.

Boka si det! Nydeleg språk og ein engasjerande forteljing. Vi treffer Terje der han ligger på sjukehus etter sjølvmordsforsøk. Der i frå hopper vi gradvis bakover i tid og får innblikk i vaksenlivet, ungdomstida og til slutt også i barndommen. Altså fortelles historia hans baklengs i denne boka og det fungerer utmerka. At Terje er miljøforkjempar går også igjen i heile boka via diverse fakta og beretningar om plantar og dyreliv som ein kan velgje å tolke og koble til boka øvrige handling. Denne boka var ein sterk og sår leseropplevelse, samstundes gjer dei humoristiske replikkane og formuleringane at den også er høgst underholdende. Anbefaler med andre ord denne på set varmaste!

Begynner bra, men sklir helt ut. Det blir både usannsynlig (ja, innafor bokas univers også), klisjefylt, for mye av alt og rett og slett litt teit.

En fengslende fortsettelse på serien, men ikke like god som Bienes Historie. Får litt følelsen av å bare lese midt inne i en bok, at den mangler en start og en slutt. Godt og interessant skrevet, jeg vil vite mer! Jeg vil vite hvordan det går med dem!

Må bekjenne at dette er den første boka jeg har lest av V. H.
Grep fatt i den da flere av mine Facebook venner hevdet de absolutt IKKE skulle lese en slik «sladre historie».. Sånt trigger imidlertid meg.

Og takk for det, for dette er en fantastisk bra bok.
Ikke bare er det en medrivende og faktisk ganske spennende historie. Hun har dertil et godt og levende språk, litt sånn som Solstad (på sitt beste) innimellom, halvt fritatt for gjengse grammatiske kjøre regler, men forklarende og presist. Og litt poetisk vakkert.

Boka har jo en grunnfortelling, men spretter litt fram og tilbake i tid, og noen ganger litt til siden. Skjønner at noen finner dette forstyrrende, men jeg opplevde det heller omvendt. Fordypende liksom, som om forfatteren trinn for trinn åpner døra til Bergljot sitt indre, slik at vi etter hvert får en slags forklaring på hva hun sliter med og hvorfor selv ikke den velmenende søsteren lykkes i å skape forsoning mellom «Bergljot» og den øvrige familien.

Vigdis serverer her en uhyre sterk fortelling. Så sterk og så troverdig fortalt, at det nesten gjør vondt innimellom når Bergljot blottlegger sine innerste tanker og følelser i den opprivende familie-kampen.

Arv og Miljø er en meget god tittel, for det er nettopp dette det handler om.
Arvestriden er sentral og fordeling av hytter både knytter og splitter søsknene, men tjener også som en katalysator for at Bergljot skal opparbeide det mot som kreves for at hun skal stå åpent fram med sin historie og bli trodd. Hennes oppvekst var ikke som de andres, noe vi langsomt får ta del i.

Fortellingen er mye mer enn en beretning om incest og et arveoppgjør. Den berører barns rolle modeller generelt og hvor forskjellig de enkelte i en barneflokk kan oppleve miljøet i det som i utgangspunktet burde være helt likt. Og hvordan dette er med på å forme personlighetene videre i livet. Mange vil nok kjenne igjen større eller mindre elementer fra egen oppvekst, forhold til foreldre og egne søsken eller kanskje et arveoppgjør som ikke tilgodeså alle på en rettferdig måte.
Ofte tenker man, dette skjer bare med meg. Kun i min familie.
Fasadene rundt oss skinner, og beskyttes.

Her er mye å lære faktisk, mye klokskap i en både spennende og realistisk fortelling.
Og det mener jeg, helt uavhengig av om den egentlig er en selvbiografi eller en roman.