Bokelskere.no

Jeg slutter meg til det meste av det du skriver her - men altså først etter tre dager. Jeg forstod trådstarteren dithen at det var den lange responstida som var problemet. (Av og til har man ikke tid til å lese grundig gjennom lange innlegg og fordøye dem såpass at man kan gi et fornuftig svar).

Det er i særdeleshet muligheten til å få del i litteratur som ligger "litt høyere enn gjennomsnittets nesetipp" som gjør at jeg er blitt glad i dette forumet. Samtidig er jeg fortsatt en ivrig leser av krim og lettere litteratur, men synes ikke diskusjoner og omtaler av disse sjangrene er like interessante som jeg syntes før.

Det går litt i bølger, dette med temperaturen i diskusjonene, men jeg har vel også registrert at vi er inne i en litt tam periode. Jeg er ofte en snartur innom startsida for å sjekke hva som er postet siden sist - og ofte finner jeg ingenting som virker interessant nok til å se nærmere på. Så jeg fastholder min påstand: Som man roper i skogen, får man svar. Og svaret kommer gjerne etter både timer og dager - ofte midt på svarte natta.

Jeg synes vel ikke du valgte en spesielt elegant inngang, men må likevel si meg enig med deg. Forumet er om ikke kjedelig, så kjedeligere enn det kunne ha vært. For de som har vært aktive lenge, så har jeg skrevet varianter over dette innlegget mange ganger før. Tilgi meg ;) Jeg må si det igjen...

Jeg tror forumet hadde blir mindre kjedelig om mangfoldet hadde vært større. En gang skrev jeg at det eksisterte et omvendt snobberi på bokelskere. Det var 2 år siden. Da var det temperatur i diskusjonene. Nå har forumet blitt et tilnærmet homogent koseforum der konsensus er en felles tone og form, som ikke er uttalt selvfølgelig, men likevel ikke til å misforstå. Det omvendte snobberiet vant. Hva mener jeg så med det?

Jo de overmodige litteraturstudentene har ikke lenger et forum der de kan prøve ut sine umodne teorier og forsøk på analyser. Vi helt vanlig dødelig har ikke et forum der vi kan forsøke å strekke oss litt nærmere det vi selv ikke helt forstår og innimellom dumpe utpå med sterke påstander uten tilstrekkelig belegg.

Bokelskere er ikke et lekent forum for diskusjoner for eksempel om den norske litteraturkritikken, slik Dagbladet var i agurktida for unge forfattere fulle av seg selv en gang på 1990- tallet: Her er artiklene jeg sikter til For de som orker å titte på mitt eksempel, valgte jeg det som en illustrasjon på at også forfatterne trenger kritiske lesere som røsker litt i de av og til. Som våger utbrodere sitt syn.

Ingenting er uten unntak selvfølgelig, men et raskt søk i gamle tråder vil vise at det ble gjort oftere før og dessuten kan det ligge mye potensial i det som ikke er skrevet:) Ingenting er sort/ hvitt, Avas tråd om artikler om litteratur, bragte for eksempel verden litt inn på bokelskere igjen.

Hvorfor sier jeg at mangfoldet er for lite? Fordi jeg mener det over tid har utviklet seg en konsensus om at det ikke er hyggelig å ha en kritisk/ analytisk tilnærming, en skal skrive så alle forstår, en skal tenke på andres alle tenkelige følelser og en skal for all del ikke "tro en er noe". Derfor er det regnet som god skikk og for eksempel ta forbehold om at en "ikke tørr å begi seg utpå en grundigere analyse" eller at "dette er ikke ment som en grundig bokanmeldelse, det får anmelderne ta seg av." Og "Wannabe anmelderi" har jeg sett blitt nevnt som noe vi ikke vil ha. Summen av meningsytringer har gjort at det ikke er det enkle som har blitt jaget i fra bokelskere, men det kompliserte. Bare å skrive en setning som denne siste er problematisk fordi den tillegger noe en verdi, og påstander om bra/ dårlig, kvalitet eller ikke kvalitet, høyt eller lavt, ja det skytes enkelt ned med "smaken er som baken....".

Knausgård sier det godt i en sammenligning i mellom Norge og Sverige i lørdagens Klassekampen:

"....en iøynefallende forskjell i mellom Sverige og Norge er at det folkelige er veldig viktig i Norge, at det ikke skal være forskjell på folk, slik at det elitistiske underspilles fullstendig. I Sverige er det omvendt, der underspilles det folkelige, og det elitistiske dyrkes."

Jeg er tilhenger av den norske folkeligheten, men vi må passe oss så vi ikke kaster ungen ut med badevannet. Det er jo nettopp kombinasjonen av egalitære forhold og idealet om at kunnskap skal nå alle, grundtvigianismen (folkeopplysning) om du vil, som har gitt oss en nasjon der mange kan delta i demokratiet. Denne store fordelen vil forvitre dersom alt som er litt høyere enn gjennomsnittets nesetipp skal forvises til egne diskusjonskamre, som i overklassens gamle røkesalonger eller i dagens Morgenbladet. I et slikt samfunn øker igjen forskjellene i mellom folk uten at folk flest merker det, antagelig fordi vi ikke har kunnskapen som skal til for å avdekke hvorfor det skjer.

Bokelskere må derfor etter min mening dyrke kunnskapsidealet framfor Jante og la alle krefter slippe til. Vi har jo blitt tildelt en helt fantastisk demokratisk og gratis diskusjonsflate, og burde sørge for at den tilhørte et mangfold av tilnærminger. Til slutt: misforstå meg rett! Jeg har stor glede av bokelskere og mener veldig mye av det som postes er både klokt og viktig. Jeg synes bare det ville blitt ennå morsommere om mangfoldet i måten folk ytrer seg på var større. At alle, både gamle og nye aktive, kan våge å slippe seg løs.

Ååååhhhh, for en spennende og herlig bok! Dette var bra saker! Umulig å legge fra seg, måtte bare lese litt til hele tiden!

Det er tydelig at forfatterne er filmregissører, da korte kapitler og kjappe beskrivelser og handlinger gjør boka intens. Synes hele tiden jeg så filmen for meg inne i hodet mens jeg leste. Dette ødela ingenting for den flotte leseopplevelsen jeg har fått, så tusen takk herr og fru Börjlind! Skriv gjerne flere bøker, og det ganske raskt!

Politistudent Olivia, den hjemløse, luksusprostituerte, sexkjøpende politimenn, industrieiere, politikere høyt på strå, ekte kjærlighet, forsmådde fine fruer, gutteslåsskamper, uteliggere, forhenværende psykolog som må ha sin egen "hule", veldig mange å holde styr på. Allikevel følte jeg at jeg som leser klarte å holde oversikten, jeg ble passe kjent med de fleste, og jeg har veldig lyst til å bli enda bedre kjent med disse!

Nysgjerrigheten og den uredde og uerfarne stilen til politistudenten Olivia gjør dette til en herlig opplevelse, og hva andres kunnskap om Olivia selv bidrar også sterkt til en god handling. Den parallelle historien om mishandlingen av de hjemløse passer veldig godt sammen med hovedplottet, og beriker boka veldig synes jeg.

Så et sted at Börjlind blir sammenlignet med Kepler, og dette er en minst like herlig start på et fantastisk forfatterskap. Hvis disse to klarer å følge opp like godt som Kepler har gjort, lover dette meget godt for at vi også fremover har mye god svensk krim å glede oss til!

Enig med deg, Hilde! Krimbøker rangerer jeg etter hvor vanskelig det er å ta lesepause og legge dem fra seg - denne fikk en femmer fra meg.

Det er gode grunner til at dette er en klassiker som alle burde lese. Jeg likte den på grunn av det flotte, enkle språket, det at man til enhver tid vet hva hovedpersonen tenker, og at boken egentlig ikke handler om noe som helst. Det skjer ting, selvfølgelig, men å forklare i ettertid hva den handler om er faktisk vanskelig. Men man kan si det handler om en fyr som vandrer New York rundt før jul. Les den!