Bokelskere.no

Sett med mormor og morfars øyne, øyne som blir mer uskyldige for hver dag som går, virker nåtiden som en slags orgie i galskap og forfengelighet og mangel på selvkontroll, en tid da folk står i kø for å vise seg frem, en tid da man tar bilde av kjønnsorganet sitt og sender det rundt

"Kondolerer er det tommeste ordet i det norske språk. En mur på ti bokstaver mennesket har bygget for å slippe å snakke om døden."

Bøker lukker seg ikke for deg slik et menneske kan gjøre.

Folk flest klarer ingenting uten mobilene sine. Noe så enkelt som å lese et kart er blitt en glemt kunst ingen lenger behersker.
(Frå novella Jern & metall)

Empati er det drivstoffet som driver et anstendig samfunn. Uten det er det bare tørre regler og maktkonkurranser igjen.

To lik drev bedagelig nedover elven: En mann og en kvinne. Kvinnen fløt litt foran mannen. Det så ut som en kjærlighetslek; mannen prøvde hele tiden å gripe etter kvinnen uten at det lyktes ham. Så - litt senere - drev kvinnen litt ut til siden og gliste til mannen. Og mannen gliste tilbake. Så tok han henne igjen; kroppen hans støtte borti kroppen til kvinnen.
Begge likene begynte nå å dreie rundt i sirkel; de klistret seg til hverandre en stund, som om de ville forenes. Så drev de forsonet videre.
Skumringen ble mørkere. Og vinden blåste rundt de to kroppene. Vinden blåste like ømt rundt dem som vannet og bredden og maisåkrene der borte på den rumenske siden.
En meningsløs dag var igjen slutt.

Når man skriver en roman om voksne, vet man nøyaktig når man skal slutte - det vil si ved bryllupet.

Jeg trodde kjærlighet innebar å oppdage et nytt menneske, men det er å oppdage seg selv, og det er smertefullt

Where Mercy, Love, and Pity dwell
There God is dwelling too.

I heard an Angel singing
When the day was springing
'Mercy, Pity, Peace
Is the world's release.'

A Truth thats told with bad intent
Beats all the Lies you can invent

To see a World in a Grain of Sand
And a Heaven in a Wild Flower
Hold Infinity in the palm of your hand
And Eternity in an hour

Å ikkje vite kva du vil ha er ei moderne skam. Du skal vite kva du vil ha, du skal ha eit mål og jobbe mot det. Du skal sikte høgt, du skal ønskje deg det beste. Kun det beste er godt nok. Du veit: Du kan få alt, om du berre vil det nok. Kvifor vil du ikkje ha det du vil ha?

Wherever the TV glows, there sits someone who isnt reading.

Alle de soldatene vi har drept er noens sønn... tenker du på det når du ser dem døde? Lurer du på hva mødrene deres tenkte første gang de holdt dem til brystet - at de skulle ende slik?

Det er forbausende hva du kan lære hvis du bare bruker litt tid på å lese.

Uansett hva vi gjør, så vil vi alltid gå glipp av noe, så jaget etter å få med seg alt er dømt til å bli en fortvilt jakt.

Jeg leter etter et sted
hvor ingen leter etter meg

Å hate er et sterkt ord
men det er det eneste sterke jeg har

Kjærligheten kan ikke måles. Den kan ikke bli telt i år, minutter eller sekunder, veid i gram eller kilo. Den kan ikke kvantifiseres på noen måte. Den kan heller ikke sammenlignes, den ene med den andre. Den bare er. Det korteste streif av ekte kjærlighet kan gi næring til et helt liv. Det må vi alltid huske.