Bokelskere.no

...hjemme er det stedet der de er nødt til å ta deg imot når du er nødt til å dra dit...

“When you get old,” Olive told Andrea after the girl had walked away, “you become invisible. It’s just the truth. And yet it’s freeing in a way.”

Jeg har aldri kunnet rekke frem en hånd etter kjærlighet, penger eller anerkjennelse. Enten måtte tingene komme til meg av seg selv, eller overhodet ikke.

– Her i byen har vi musk og yr, sa far, – og duskregn og sipregn. Vi har vanlig regn, regnbyger, flobyger, høljeregn, styrtregn, pøsregn og plaskregn. Vi har drivregn, valleslette og sludd. Og så har vi snø, våt eller tørr. Pluss hagl, selvsagt.

– Vi mennesker, sa han en dag, – består i all hovedsak av vann, og vi tilbringer de ni første månedene av vårt liv i vann. Det å bli født blir derfor ikke den samme sjokkopplevelsen for oss bergensere som for mange andre. For oss blir fødselen en naturlig overgang fra vann til vann. Det er derfor vi er så harmoniske.

Et blandakor, seier pappa, er eit kor der alle blandar seg, både dei som kan synge, og dei som ikkje kan det.

Eg skulle ønskje eg hadde ein knapp i panna som eg kunne trykke på for å forsvinne.

Men først og fremst skal du bruke øynene og kikke rundt deg overalt hvor du er, for de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest uventede stedene. De som ikke tror på mirakler, vil aldri finne dem.

(...) noen mysterier er mer spennende enn forklaringene

Romanen var som et sted, og hver morgen lengtet jeg etter å komme dit igjen

Motsetningen mellom den uendelighet som bor i oss og vår samtidige begrensning og jordbundenhet er drivkraften for all litteratur og for all kunst, tror jeg

Det vesentlige ved bøkene, tror jeg, var at de utgjorde et sted i verden hvor jeg kunne være, som ikke krevde noe av meg, men tvert imot ga meg noe jeg ville ha

Hvis du står i en skog lenge nok, vil det til slutt falle noe ned på deg.

Understanding is always harder than plain hatred. But it expands your life. You will feel less alone.

If you see people as enemies or obstacles or traps, you will be at constant war with them and with yourself. Whereas if you choose to see people as puzzles, and if you see yourself as a puzzle, the you will be constantly delighted, because eventually, if you dig deep enough into anybody, if you really look under the hood of someone's life, you will find something familiar.

The way they turn to each other like plants following the sun across the sky. They are each other's light.

I stedet kan han få kjenne på vekta til en stor voksen mann som presser ham ned i betongen, sakte skviser livet ut. Ja, sakte, sånn at du får god tid til å tenke over at det aldri var meningen at du skulle fly, at din plass var nederst, aller nederst sammen med bensinsøl og bikkjedrit og spytt og alt annet vi setter beinet på og glemmer. Alt det vi vet er der, men som vi aldri ser. Ikke før vi må, og da blir vi sinte. For vår verden er ikke sånn. Vår verden er jevn og pen, og alle er like, og alle har de samme mulighetene, og alle er frie

Selv om du kommer fra en familie som aldri kommer til å ha råd til å gi deg noe sånt den dagen du fyller seksten, selv om du kommer fra den underste klassen, som ikke finnes i Norge, for vi lever i et klasseløst samfunn, i Norge kan alle få til alt, hvis du ikke forstår det og klarer det er du dum eller ond eller begge deler