Fremskrittene Russland hadde gjort opp gjennom årene, var utelukkende teknologiske. Jeg husket en debatt jeg hadde deltatt i på nettet, om hvorvidt mennesket hadde tatt kontroll over egen evolusjon gjennom den teknologiske utviklingen. Mange mente at ja, siden man nå hadde kartlagt det menneskelige genet og kunne dyrke fram for eksempel vev, organer, hud og negler, var evolusjonen tilsidesatt og kun relevant for de dyrene som måtte lære seg å overleve med de endringene menneskene forårsaket på kloden. Andre, som jeg, mente at det var teknologiens egen evolusjon vi bevitnet, ikke vår. Vi var i ferd med å gjøre oss selv overflødige, og frivillig, om enn ubevisst, flytte oss et trinn ned i næringskjeden.
Biblioteket i Årdal var lite og sjarmerende. Det var omtrent på størrelse med toalettet på Nasjonalbiblioteket i Russland
Etter å ha gått langt og lenger enn langt, skimtet vi Oscar IIs kapell i det fjerne. Det lille kapellet ble reist i 1869 for at de russiske fiskerne skulle vite hvor grensen gikk, som et fredelig alternativ til å sette inn et krigsskip i grensefarvannet, ...
Man skulle kanskje tro at en som har sittet på en scene og spilt gitar et helt liv, også ville kunne snakke i forsamlinger, men det er jo derfor man spiller gitar - for å slippe å snakke.
Alt har sin tid. Noen oppgaver kan bare gjennomføres ved at man lar løsningen komme av seg selv, når tiden er inne.
Som man sier i Russland: Ingenting er mer permanent enn det midlertidige.
Og dessutan finst det svært få ekte intellektuelle. Størsteparten bruker heile livet på sløve kommentarar til andres tankar.
Toget er et egnet og typisk lesested. De fleste som reiser med tog, sitter med blikket i en bok, et blad, et nettbrett eller kanskje helst en mobiltelefon. Togkupeene, især stillevognene, er i dag en slags blanding av et mobilt leserom – uten bokhyller, men med små arbeidsbord foran hver stol – og et sovested, hvert menneske for seg, men likevel sammen.
Vincere scis, Hannibal, victoria uti nescis. Å seire forstår du, Hannibal, men ikke å utnytte seieren. (Sagt om Hannibal etter den knusende seieren hans over romerne ved Cannae).
Enkelte navn vokser med årene og synes å stråle sterkere jo lenger unna man kommer, selv om de kastet glans alt i utgangspunktet.
Andre blir forbausende raskt en historisk parentes.
Hatet er en etsende gift: Det fortærer innvollene dine, okkuperer tankene og besetter deg som en djinn.
Du skal av og til lese bøker så vanskelige at du billedlig talt må stå på tå inne i deg selv for å nå opp. Bare på den måten kan du få et avgjørende gløtt over din egen uvitenhets mur, en åpenbaring som vil anspore og påskynde din åndelige vekst.
Det var de menneskene som leste og det var de andre. Om en var leser eller ikke leser, merket man det fort.
FORDI DET ER KVELD
fordi det er mørkt
fordi sola har gått ned
fordi jorda snurrer
fordi det er det den gjør
for at du skal ha noe å spørre om
natta
DET BLE LYST
og det ble du
skriket som bevis
for at du hører til hos oss nå
ute i lufta
den fins i overflod her
forsyn deg
du begynner
i armene våre
under øynene våre
et ansikt
så nytt og gjenkjennelig
alt fins her
men du må finne det
For whom, for what, was that bird singing? No mate, no rival was watching it. What made it sit at the edge of the lonely wood and pour its music into nothingness?
Når vi er unge, tror vi kanskje, eller vi håper, at følelsen av ubehag og utilstrekkelighet vil gå over. Det gjør den vel også for noen, men min erfaring er i hvert fall at de fleste av oss strever rundt i vårt lille liv, og lengter etter at det skal bli større.
In the end we shall make thoughtcrime literally impossible, because there will be no words in which to express it.
Vannet møter en hindring og renner rundt eller over.
And some girl who can't tell the difference between a wolf and her grandmother must either have been as dense as teak or come from an extremely ugly family.