Snø og blæst så det er godt lesevær. Er akkurat ferdig med ei bok av Stefan Sweig, I følelsenes vold, og den var meget bra. Vanskelig å gå videre etter sånne bøker, men valget falt på Don Camillo av Giovanni Guareschi, en helt annen type bok, men veldig fin. Innimellom leser jeg i boka Veierland forteller av Lillevi Berg Kristoffersen, den koser jeg meg med og leser små stykker av gangen,den vil jeg skal vare lenge.
En god lesehelg til dere alle.

"Egentlig" leser jeg "Her hos de levende" av Levi Henriksen, en veldig passende oppfølger etter "Av lys er du kommet" av Britt Karin Larsen, - de foregår på en måte i samme univers.
Men så har det seg sånn at jeg også jobber med bildene mine fra en tur til Skottland og Orknøyene i høst, og i den forbindelse begynte jeg å lese litt i "Orkneyinga Saga" som viste seg å være både lettlest og fascinerende og som også berører Norges eldste historie. Og om kveldene ser jeg "Outlander" på Netflix, - en serie som utspiller seg i det skotske høyland på 1700-tallet. Så mentalt er jeg en tur tilbake til Skottland og Orknøyene for tiden, og oppvekstskildringen fra de hedmarkske skoger får vente litt.

Jeg fikk Hjernen er stjernen av Kaja Nordengen til jul og tenkte det kunne være en artig bok å samlese.

HVA ER MU: EN GODTEPOSE AV EN ROMAN

Tittelen skaper undring, og den ble raskt en snakkis etter utgivelsen. For hva er egentlig Mu? Et navn, et sted, en forkortelse, en tilstand, eller dimensjon kanskje?
Et enkelt og greit svar er ikke hva forfatter Arne Danielsen gir oss. Han trekker oss isteden igjennom en drivende og mangfoldig historie, trigger vår nysgjerrighet, før han nøster det hele sammen så vi sitter igjen med vår egen forståelse av bokens budskap.

Innledningsvis går forfatteren rett på bokens gjennomgående tema: Musikk. «Liker du musikk?» «…ja…Hvorfor?»

Vi følger Louis fra barnsben av og opp i 50-årsalderen et sted. Louis er noe engstelig som barn, men finner en større mening med alt gjennom musikken. Først gjennom skolekorps og klarinetten, men så en dag blir det hans tur til å trylle musikk ut av saksofonen – en åpningsport til noe langt større skal vi lese.

Sangfuglen Bente blir vi kjent med i oppgangen på Oslos Østkant, for i oppgangen er det så god akustikk! Dette sjarmerer flere, også Louis. Sammen kobles de som unge med Martin, danner bandet Dynamo, og lar seg rive med når bandet holder konserter og de kjenner effekten og inspirasjonen fra det dedikerte musikkpublikummet. Ungdomsårene byr på musikalske overraskelser, men også de store av livets spørsmål som Gud, alvor og flukt.
Bente skrives ut av historien, og inn kommer Ine.
For Louis som erkjenner at det knyttes utfordringer til det å leve av musikken, bringer likevel med seg det musiske videre. Men han finner andre veier for sitt liv, med jobb på jernbanen, kjæreste, hus og mer av en daglig rytme. Med på veien har han likevel fått skaffet seg Yper, en saksofon med en helt spesiell klang. Jeg leser forfatteren på den måten at han gjennom Yper vil fortelle oss at instrumentet nærmest har sin egen sjel.
Vi titter som lesere inn i deres helt spesielle liv, i huset i skogkanten, der de hver dag går igjennom den tunge døren med Petah Tikva svidd inn i karmen – hebraisk for «Håpets port». Der gjenopplives 30-tallet dans og musikk igjen, som Ginger og Fred.

Etter hvert kommer tvillingene Liv og Røre. De gir historien en ny dimensjon – glede og alvor sett og opplevd gjennom barnesinn. Selv om musikken holdes noe i bakgrunnen, er den ikke lenger unna enn at forfatteren fletter den løpende inn likevel.

Bente kommer tilbake til oss, der hovedscenen utspiller seg på Herr Nilsen i Oslo sentrum under en konsert i regi av Østkantens bluesklubb. (På lanserings-touren til forfatteren gjennomførte han rett og slett en metaopplesing på Herr Nilsen med nettopp denne teksten mellom to konserter arrangert av – jepp - Østkantens bluesklubb! Publikum summet og småpratet i starten, de var vel strengt tatt kommet for å høre musikk, men da de la merke til hva som faktisk skjedde på scenen, ble de alle lutter øre og dro på med full applaus ved historiens høydepunkt. En happening! https://www.facebook.com/marina.heyerdahl/posts/10214275625755370 )

Og historien fortsetter, men som sagt, forfatteren nøster det hele elegant sammen men gir oss lesere allikevel den friheten vi trenger for å forstå og tolke avslutningen.

Dette er en roman basert på «uvirkelige hendelser», skriver Danielsen innledningsvis. Kan ikke lese dette på annen måte enn et litterært spark til kulturdebatten om virkelighetslitteratur som har pågått de siste årene, med Ingunn Økland i spissen.

Jeg er kun en helt alminnelig leser som gjennom denne teksten ikke klarer å yte forfatteren og fortellingen litterær og boklig rettferdighet, men jeg kan love deg en underholdende, musisk, varm, reflekterende og ikke minst morsom historie i Hva er Mu. Merk også bokens illustrasjon, den spiller!

Tilfredsstiller Hva er Mu tilstrekkelige litterære kvaliteter?
Dette spørsmålet dukker ofte opp når bøker skal vurderes i forskjellige sammenhenger. Er «tilstrekkelige litterære kvaliteter» en fast og kjent størrelse? Eller er det klare og tydelige kriterier som man kan «måle» og teste verket mot slik som matematiske størrelse? Sannsynligvis ikke.
Men, litterære kvaliteter kan for eksempel være at romanen – eller verket – fremstår som et helhetlige litterært verk, at den innehar tilstrekkelige kunstneriske, språklige og håndverksmessige kvaliteter, og har et dikterisk preg.
Forfatter Arne Danielsen har et rikt, treffende og overraskende språk. Han tillater seg en muntlig form i sitatene med touch av Østkant-Oslo som gjennomgående former og preger den litterære stemningen. Teksten er dikterisk, og sammen fremstår romanen og historien som et helhetlig litterært verk.
Så ja, slik jeg leser og opplever romanen, historien og språket holder den tilstrekkelige litterære kvaliteter.

@HvaerMu

HvaerMu

https://www.facebook.com/HvaerMu/

Slik blir Hva er Mu som ordsky hos Google:

https://books.google.no/books?id=omI3DwAAQBAJ&dq=hva+er+mu&hl=no&source=gbs_navlinks_s

Hyggelig å høre - men det skulle da bare mangle! Jeg mener, allerede da vi forentes i en lovsang over Sigrid Boo, skjønte jeg såpass! :D

Liker så godt denne litterære selvangivelsen :) Takk for at du drar det i gang, Randi! Koser meg med å få en oversikt over hva jeg har lest, og se hva de tilfeldige valgene mine har ført frem til. Ja, for som alltid har jeg lest bøker kun etter innfallsmetoden, og har ikke noe spesielt mål utover å nyte litteraturen.

Min litterære selvangivelse er fra 1. juli til 31. desember 2017, siden jeg allerede har avgitt selvangivelsen for første halvår. Dette gir meg dessuten en morsom mulighet til å sammenlikne med første halvår av 2017.

-jeg har lest 76 bøker siste halvår: 57 av kvinnelige forfattere og 19 av mannlige forfattere
-13 ulike land er representert: Norge 30, Sverige 15, Frankrike 7, USA 7, Storbritannia 6, Irland 2, Spania 2, og Afghanistan, Argentina, Chile, Cuba, Danmark og Kroatia med 1 hver
-Hele 39,5% av det jeg har lest er skrevet av norske forfattere, i motsetning til 10,5% første halvår
-52 av 76 bøker er lest på originalspråket (norsk, svensk, engelsk, spansk)
-tre novellesamlinger og to diktsamlinger
-11 forfattere er representert med flere bøker
-30 av bøkene er hørt som lydbøker
-hele 10 bøker er lest i papirutgave, mot kun én første halvår av 2017
-40 bøker har fått terningkast 5 eller 6 av meg.

I sommer sa jeg at jeg hadde lyst til å lese mer av Sør-Amerikanske forfattere, hvilket jeg har gjort. Jeg hadde kanskje et hemmelig ønske om å lese mer av norske forfattere også, iallefall kan det se sånn ut siden jeg har lest hele 30 bøker av norske forfattere det siste halvåret, mot bare 6 det første halvåret 2017. Også fornøyd med å ha klart å lese en hel bok på spansk! Kjøpte den da jeg var på ferie i Spania i sommer. Skaffet meg samtidig lånekort på biblioteket der, og planen er å lese e-bøker på spansk etter hvert.

Koselig å se deg her igjen, Krira :-)

Ja, da er det første helga i det nye året, og jeg leser fortsatt i julegaveboka mi, Berge av Jan Kjærstad. Den er bra, og jeg liker den, men den er helt annerledes enn jeg trodde. Jeg forventet kanskje mer en kriminalroman, men her skildrer Kjærstad i stedet hvordan denne hendelsen påvirker livet til de forskjellige personene i boka. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg :-)

Ellers var det en artig quiz :-) Selv om jeg nok ikke ble helt fyrtårn ... :-)

God helg til dere alle :-)

" Den svovelgule himmelen" av Kjell Westø leses denne helgen. Oppvekstroman fra Helsinki på 1960 og 70 - tallet. Handlingen viser at det kan skjule seg mye bak en tilsynelatende vellykket overflate/ fasade. Det er godt å sitte inne å lese, mens kulda har festet grepet ute. Ønsker alle en god lesehelg :)

Fortiden leser jeg Cat Eye Margaret Atwood som jeg begynte på i forrige og høre Dracula Bram Stoker på lydbok. Veldig spennende og ulikt enn det jeg har lest eller hørt tidligere. Godt med nyttår der man kan starte å lese eller høre andre bøker enn i før. Nå har jeg i nyåret hørt en del lydbøker allerede og skal forsette med det. Som lese nyttårsforsetter vil jeg lese flere gode bøker som gir meg mer og som kan gi meg lyst til å lese videre.

Ha en god helg alle sammen og håper alle koser seg med bøker innen i det nye året :)

Denne helga leser jeg 5te bok på leseutfordringen, Full storm - naturkatastrofer og ekstremvær i Norge for punktet 'A book with a weather element in the title'.

Lesehelg! Nytt år og nye lesemuligheter! :-)

Mot slutten av 2017 dabbet leseinnsatsen litt av for min del, men 2018 har startet bra. Er over halvvegs i Jöel Dickers La verité sur l'affaire Harry Quebert (på norsk heter den Sannheten om Harry Quebert) som jeg ser har fått terningkast 5 av bokelskerne. Foreløpig heller jeg mot treningkast 4, men vi får se. På litteraturfronten ellers lyttet jeg nylig til P2's bok-podcast; de snakket om og oppsummerte norske utgivelser i 2017 - noe som var interessant å høre på. Jeg liker i det hele tatt å lese litteraturkritikernes og journalistenes artikler om bøker i både inn- og utland da det kan hjelpe en til å holde seg oppdatert på litteraturfronten. Britiske The Guardian har i så måte en del å by på. De hadde også nylig en interessant podcast om utgivelser i 2017.

Litt underholdning: Nrk.no mener tydeligvis at man er et litterært fyrtårn om man får til denne quiz'en (da kan det i mine øyne bli mange fytårn her til lands):
https://www.nrk.no/kultur/quiz_-er-du-et-litteraert-fyrtarn_-1.13813750.
Om noen vil bryne seg på en litt mer vrien quiz, en britisk litteratur/politisk quiz à propos 2017 fra The Guardian, så er den her:
https://www.theguardian.com/books/2017/dec/30/the-big-books-quiz-of-the-year-have-you-been-paying-attention.

Hva leser dere for tiden, bokelskere? Del det gjerne med oss! :-)

Et flott, nytt og innholdsrikt år ønskes alle bokelskere.

I 1983 utkom Bazarovs barn. Grunner og avgrunner i norsk litteratur av Kaj Skagen på Gyldendal Norsk Forlag. Det er en bok jeg har lest flere ganger, og blir like imponert hver gang over Skagens evne til å omtale og analysere litteratur og forfatterskap på en besnærende og provoserende måte. Eller som beskrevet bak på bokens omslag:

"Siden Hamsuns hudfletting av den tids litterære koryféer i Paa Turné, har det neppe kommet et innlegg i den litterære debatt med større idémessig perspektiv og høyere intellektuell temperatur."

Men nok digresjoner og videre til et slags poeng (selv om jeg fortsatt henviser til ovennevnte sakprosabok). På omslaget til Bazarovs barn finnes også noen sitater fra diverse aviser om romanen Kaj Skagen utgå året før (1982): Broene brenner (1. pris i Gyldendals romankonkurranse 1982):

"Broene brenner er en del av et veiskille i norsk litteratur."
(Jon Gustavsen i Nationen)

"Et velformulert, intenst oppgjør med den vestlige sivilisasjonens åndelige fattigdom."
(Magne Lindholm i Dagbladet)

Og jeg fant Broene Brenner (ulest) i bokhylla. Kjøpt på Fretex for kr. 35,- for noen år siden (noen antikvariater har den). På omslaget kan man blant annet lese følgende:

Det er en bok om politikk, men også om metafysikk, om hva vi har på denne jorden å gjøre. Og som renning i veven løper en menneskelig grunnholdning som nekter å la seg sette på enkel formel, fordi den samtidig skal ha plass for utbrudd, eldgammel myte og ny, søkende religiøsitet. I beste forstand en europeisk roman med høy temperatur og på et høyt refleksjonsnivå.

Mitt forslag til Nn7 blir altså

BROENE BRENNER av Kaj Skagen.

jfr.: Broene brenner

Er det samme på Sarpsborg hovedbibliotek og bruker det for det meste når jeg har glemt at biblioteket er stengt når jeg skal hente/levere noe eller hvis jeg venter på bussen hjem.

Jeg kommer til å bruke Popsugar sin leseutfordring for 2018 til å velge meg ut bøker å lese i år. 2017-utfordringen kom jeg i mål på, og er veldig fornøyd med det! Det er en fin måte til å få lest variert, samtidig som det er rom for personlige tilpasninger.

Her var forresten hovedoppføringen, med eldre sitater og diskusjon.

'drygt 2 år' skulle være passe til å skrive suksessroman
om det enkle i all enkelhet.
mer inspirasjon kan søkes i denne NRK-serien, 'der ingen skulle tru' ...
det er noe ved sakte-tv og enkle tema ?

Undredal og Dyrdal -- skal undre meg på om det blir dyrt å holde dem gående ?

men ad 'romantikk og dobbeltmoral',
tenk om vi måtte til å leve så enkelt
at vi ikke engang får regelmessige besøk av sakte-NRK's reiseteam..

hvilken lettsindighet fant du hos Thoreau som vi ikke har
maken til eller godt og vel mer av, i vår ennå någjeldende sivilisasjon ?

Glemte å nevne at mitt nærbibliotek i et ca ett år har hatt ordningen "meråpent" - dvs at alle kunder som ønsker det kan bruke biblioteket både før og etter ordinær åpningstid - like mye gratis som i vanlig åpningstid. Forutsetningen er at de gjennomgår ca 10 minutter opplæring fra personalet mht viktige regler mht inn/ utlåsing, pluss undertegner kontrakt. Ordningen er blitt en betydelig suksess.

Mm, kjenner igjen den - det er fort gjort ja :-) Men det gjør jo ingenting - det er jo bare å levere dem tilbake! Ingen uopprettelig skade skjedd :-)

Etter min mening er bibliotekene et veldig godt samfunnstilbud som vi burde bruke mer. Er vel snart det eneste man kan finne på å gjøre som fremdeles er gratis! Mitt lokalbibliotek er godt også, med godt utvalg av både nye og gamle utgivelser.