Bokelskere.no

Godt nytt år! Jeg iler til og foreslår en roman av svenske Kerstin Ekman. Jeg har ennå ikke kommet så langt at jeg har lest noe av henne, noe som er både dumt og synd, for jeg tror at jeg vil like bøkene hennes veldig godt. Jeg har gått til anskaffelse av trilogien Vargskinnet, og foreslår første bind av den: Guds barmhärtighet, eller på norsk Guds barmhjertighet.

Stavanger Aftenblads anmelder var blant dem som var begeistret for den boken:

Kerstin Ekman (f. 1933, debut 1959) er en storartet forteller. Det viser hun ikke minst i "Hendelser ved vann", den kriminalromanen som hun vant Nordisk Råds litteraturpris for i 1994, og som nå er oversatt til over tyve språk. Men også hennes foreløpig siste roman, "Guds barmhjertighet", første bind i en planlagt trilogi kalt "Vargskinnet", har kvaliteter som (---)

... og så er jeg ikke abonnent så jeg får ikke lest mer av den anmeldelsen, nei.

Google fortalte meg imidlertid at boken også finnes som norsk lydbok (med Liv Steen som oppleser), for dem som foretrekker å lytte.

Her er en smakebit fra en svensk omtale av Guds barmhärtighet:

Det blir en lång väntan till nästa del, inte bara för att jag vill veta hur fortsättningen blir på historien utan också för att jag inte vill vara utan den njutning det är att läsa Kerstin Ekmans romaner.”

og:

Med sitt rika språk drar Kerstin Ekman oss in i en bred och tät berättelse om barnmorskan Hillevi Klarin och kärlekshistorien mellan henne och Tord Halvorsen. Det handlar om livets finsida och dess grovsida. Mellan då och nu, mellan man och kvinna i ett landskap, vars skönhet är lika oavvislig som dess hårdhet, utspelar sig denna roman. Guds barmhärtighet är den första delen i trilogin Vargskinnet.

Mandag 1. januar 2018.

Ny tråd:

Forslag til Nn7

Godt nytt år!

Kategori:
Nyere nordisk litteratur, utgitt etter 1975.

Hver deltaker kan foreslå én - 1- bok.

Skriv KUN bokforslaget med fet skrift.
Begrunn gjerne forslaget og/eller legg inn link til boka.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan legge inn bokforslag, og senere være med på å velge en av de nominerte bøkene.

Alle kan delta i diskusjonen og skrive innlegg under felleslesingen

Frist for å foreslå bok:
SØNDAG 7. JANUAR 2018, kl. 18.00

I bøkenes verden er alt mulig,
ingen ting er utrulig!
Det fins så mange, mange skatter
for både bokormer og røyskatter!

Før jeg hiver meg inn i et nytt år, er det på sin plass å oppsummere det gamle. Det var et godt leseår for min del, med mange gode leseropplevelser. Det er det viktigste.

Men med min hang til å kvantifisere og analysere må jeg gjøre en oppsummering:
63 bøker ble det, og av disse var det 25 forfattere jeg aldri har lest noe av tidligere.
Det var en liten overvekt av kvinnelige forfattere, med 33 mot 30.
Jeg har lest bøker fra 21 land, fordelt på alle kontinenter.
Flest bøker fra Norge, med 25 bøker. USA og Sverige representerer de nest mest leste, med 5 bøker fra hvert land.
46 av bøkene jeg leste er første gang utgitt på 2000-tallet, mens jeg har lest 7 bøker fra 1900-tallet frem til 1940, og 3 fra 1800-tallet.
Det var flere enkeltforfattere jeg leste flere bøker av, flest av Selma Lagerlöf med fire romaner.
Av de 63 bøkene var 56 romaner, 4 novellesamlinger og 3 sakprosa.

Min konklusjon blir derfor at 2017 både kvalitativt og kvantitativt var et godt leseår.

Og 2018?
Jeg vil gjerne lese mye forskjellig, også i år. En blanding av gamle klassikere og ny litteratur, og av bøker fra ulike verdenshjørner. Det blir nok ikke så mye skjønnlitteratur som i fjor ettersom jeg skal studere ved siden av jobb, men jeg satser på å beholde lesegleden og kose meg med bøkene jeg leser.

men er det konkurranseidrett, dette her -
i sidetall og ytelser og innspurt,
heia hjemmelaget ...

hadde noen et spett forsett
om å forstå litt større andel av det leste,
bygge sammenheng og tverrfaglighet og sånt?

Bokhyllen er din stige -

har den til og med en viss bredde?

'Du Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss' synges det i kirka. Og dette er ei bok av eller med bibelske dimensjoner. Her er Dyret, paradishagen, fallet og synden, tap, stall, Lyset, båten, riktignok ingen epler - men urter, skam og gruelse. Og sikkert mange andre lignelser som jeg ikke kjenner til.
I sin synd og skam søker synderne etter noen som kan renvaske dem fra skylden, som kan ta synden over på sine skuldre og frigjøre dem. De søker Faderen og sønnen.
En roman om menneskets behov for religion, slik jeg leser den. Og ikke uten en brodd: er det riktig av synderne å lesse sin gjerninger over på en uskyldig?

I 2017 har jeg lest 169 bøker (det kommer opp 187 på lista, men det er fordi jeg har lagt inn en ny dato på serien 'Historie på en ny måte' når jeg har sett på DVDen som jeg har sett 18 av ifjor) og av de har jeg gitt terningkast 6 til 20 stk hvorav 8 er tegneserier, 2 er kalendre med tegneserier (Peanuts) og 'funny signs'.

Jeg har så langt denne helgen lest 2 fotobøker, 100 Years of the Seaside (Twentieth Century in Pictures) og The 1950s (Decades of the 20th Century) og 2 tegneseriebøker, Disney's Christmas Classics og Ljusförgörerskan og jeg har lest 4 kapitler av Londons bästa dagsutflykter. For 3 timer siden startet jeg på første boka på 2018års leseutfordring, Farlige bølger for punktet 'A book you borrowed or that was given to you as a gift' siden jeg lånte denne boka på biblioteket sammen med den neste boka på leseutfordringen som jeg regner med å starte på i morgen, Full storm - naturkatastrofer og ekstremvær i Norge for punktet 'A book with a weather element in the title'. Har spikret 30 av 50 punktet allered, i snitt burde jeg da lese 1 bok i uka, men vil komme med så langt som mulig så fort som mulig.

Du bør i alle fall lese Shakespeares beste: King Lear

Godt nytt år!

Går nå røyskatter i stim?

Flott.
Skal forsøke å fortelle hva jeg leser utover i 2018, og legge inn noen synspunkter og leseopplevelser.

Glemte forresten å nevne Hans E. Kinck. Jeg har fire bind med hans noveller, så jeg må vel lese noen av dem også.

Godt nytt år!

Dere er så veldig gode til å skrive rim og vers.
En annen må jo samle mot for å våge seg til pers.
Jeg leser jevnt og trutt og hører enda mer
med tekoppen på låret og brillene på tvers.
Hva er det så mine trøtte øyne ser?

Jo, Tor Ulvens samlede verker er lest men ei forstått
Så ser jeg Jan Guillous historieleksjon oppslått
Glassklokken av Sylvia Plath har også kommet fram
og er i godt selskap med Romanovs gods og slott,
- så nå venter en real dose drama, død og skam!

Høres ut som en god plan! Jeg vil gjerne være med å lese noen av dem, men langt fra alle.

Han Røyset er en røyskatt med rim!
Ja, han har kommet midt i en stim.
Godord om skjønnlitteratur, poesi og krim.
Nå har`n jaggu fortjent ei skive med prim!

Antallet bøker lest i 2017 har jeg ikke helt tellinga på, men et skudd fra hofta sier at det må være rundt 30. Ikke så gæli til meg å være siden jeg bruker mye fritid på utendørssysler. Uten unntak gode leseopplevelser!

Denne uka som slutter i dag har jeg lest ferdig den fine dokumentarromanen Ta Hand Om Deg av Oddas egen Lars Ove Seljestad og i natt avslutta jeg Richard Herrmann si bok Fotball - Den Alvorlige Leken, opprinnelig utgitt på 80-tallet, og som han oppdaterte i 1993. Mange historier og tanker om både fortid og datid - som siden da har endra seg videre til det verre likefullt som det bedre. For en avslutning på boka! Historien er følgende: Jeg flytta fra Romerike til Odda 1. november 1992, og på den tida var jeg leder for den skandinaviske supporterklubben til Queens Park Rangers (for dere som er litt bevandret i engelsk fotball). Det var jeg i 18 lange år hvorav 3-4 av dem etter jeg flytta hit. Det siste Richard Herrmann skriver i denne boka er navn og adresser til de ulike supporterklubbene som eksisterte da - som er enda flere og større nå! - og den aller siste nevnt er ... jeg trur dere skjønner tegninga ;-) Det var jeg ikke klar over før i natt!

Et riktig så godt leseår til alle og enhver!

Det er så bra,altså, å skrive på rim og at du drar igang lesehelgtråden. Her har det vært fullt hus fra fredag, men i går kveld dro alle,hver til sitt. Dermed er det duket for en god og fredelig nyttårskveld og 1.dag med bøker. Har lest Svarthuset av Peter May og nå er jeg godt i gang med Lewismannen av samme forfatter. Dette er krim fra Hebridene, veldig bra så langt. Har også fått i hus bokelsker Lillevis bok om Veierland, fra ei øy i Vestfold, nesten ved mine hjemtrakter. Den tror jeg bli kjempebra.
Da ønsker jeg alle bokelskere et godt nyttår.

Fant fram Verdensbibliotekets utgave av Tsjekhovs noveller. Har lest noen av dem i jula. Veldig bra. Like over nyttår får jeg en engelsk utgave av Arthur Millers skuespill (bestilt da jeg fikk billetter til Riksteaterets forestilling Prisen (02.03.18. i Stormen konserthus, Bodø) i julegave).

I bokhyllene har jeg en god del skuespill og novellesamlinger (noen av bøkene i Bokklubbens fortellerserie), bl.a. det som er med i enkelte forfatteres samlede verker.

Skal browse (nynorsk) litt i hyllene for å finne ut hva som står der.

I 2018 blir utfordringen å lese 100 noveller (kortprosatekster) og 25 skuespill (ca.to noveller pr. uke og to skuespill pr. måned).

Noen forfattere som nok blir med:

Shakespeare
Tsjekhov
Arthur Miller
Agnar Mykle
Henrik Ibsen
Knut Hamsun
Cecilie Løveid
Bjørnstjerne Bjørnson
Arne Garborg
Samuel Beckett
Olav Duun
Jens Bjørneboe
Bertolt Brecht
Harold Pinter
Kjell Askildsen

Noen som har andre forslag og/eller vil være med på en slags felleslesing underveis?

Et blogginnlegg som ble til en liten bok.

Fredrik Backman skrev denne boka opprinnelig som en bloggpost, men ble overtalt til å gjøre om blogginnlegget til en bok, noe de gjorde rett i. Hadde denne teksten forblitt et blogginnlegg, hadde jeg gått glipp av noe.

Teksten er om Noah og farfaren hans som har et veldig sterkt og spesielt bånd. De forstår hverandre og hverandres metaforer. Farfaren til Noah forteller ham på sitt vis hvordan sykdommen hans forandrer ham. Noah er svært ung, og farfaren hans bruker sine egne metoder og deler fortellinger som bare de to forstår, til å få Noah til å skjønne hva sykdommen til farfaren gjør med ham.

Fin formidling av en usynlig og sårbar sykdom
Dette er en bok som setter fokus på når en av våre nærmeste blir rammet av Alzheimers sykdom, og man får et innsikt i hvordan personen med Alzheimers opplever det. Dette er selvfølgelig ikke noen fasitsvar, men en god pekepinn på hva folk med Alzheimers kanskje tenker og man får en større foreståelse for hva de gjennomgår. Man skjønner jo sånn sirka hva sykdommen går ut på, men har likevel lite forståelse for den som lever med det. Selv om jeg ikke kjenner noen med denne sykdommen personlig, er det en kjekk bok å få med seg og få en større innsikt i sykdommen, i tilfelle den rammer en av mine nærmeste eller meg selv, for man vet jo aldri. Det må være en forferdelig trist sykdom å forholde seg til. Å se noen man er glad i glemme bare mer og mer, og selv bli helt rådvill av å være vitne til det, må være helt jævlig.

Jeg har lest en bok tidligere om dette temaet og det er Alltid Alice av Lisa Genova. Det er også en god og realistisk bok å få med seg, og film. Men synes at Fredrik Backman skriver med litt større innsikt både for den som blir rammet av sykdommen og hvordan de nærmeste kan oppleve det. Man føler på tristheten, hjelpesløsheten og kanskje ensomheten fra alle kanter opp i det hele. Man blir bare oppgitt og tom mens man leser, noe som er meningen også. Man klarer ikke å la være annet enn å føle det persongalleriet føler.

En søt bok, både innvendig og utenpå
Det er egentlig ikke mer som kan sies om boka fordi den er såpass kort. Det er den søteste boka jeg har både sett og lest i 2017. Jeg liker måten hvordan farfaren prøver å forklare barnebarnet sitt om hvordan sykdommen forandrer ham, og gjør det på en filosofisk og annerledes måte. Det gjør til at de knytter et sterkere bånd seg imellom. Fikk også sansen for overlappingen av når han ikke er helt sikker på om det er barnebarnet eller sønnen sin han snakker til. Det gjør innholdet enda mer realistisk og sårt. En fin bok om hvordan denne forferdelige sykdommen påvirker både den som må leve med den og pårørende. Dette er en liten flis man ikke glemmer så lett.

Det eneste jeg vil trekke litt ned på nå i forbifarten er at de gangene farfaren snakker med barnebarnet sitt, er kanskje barnebarnet noen hakk litt for veslevoksen? Vanskelig å si. Les boka og så er det bare å grue seg til man blir gammel av mange grunner ...

Fra min blogg: I Bokhylla