Bokelskere.no

Når gikk du på VGS? Kan du huske om den var ny da eller eldre?

Litt usikker på hvor hardt jeg skal ta i, men lesing på portugisisk blir det i alle fall ikke! Men kanskje nasjonalepos, jeg må lukte på det... takk for tipset. Uroen bok har jeg foresten lest - og når jeg tenker meg om så har jeg lest de fleste av Pessoas utgivelser på norsk. (Kanskje jeg må legge opp til en gjenlesning?)

Deilig med langhelg! Jeg har tatt med meg guttungen på ferie til mine foreldre utenfor Oslo. Mens lillegutt har kost seg sammen med besteforeldrene har jeg fått tid til å lese litt. Da ble valget Skyggerom av Jan-Erik Fjell. En spennende og underholdende krimbok, med en trist og grusom handling. Noen av scenen er så groteske at jeg må legge boken til side av og til bare for å puste og prøve å tenke på noe annet.

BOKEN ER LEST

Jeg mener det var Finn Carling som sa noe sånt som at å skrive romaner, er å finne fortellinger til sine erfaringer. Disse tankene kom til meg etter å ha lest «Mister Pip». Her har vi en forfatter som vil flette sine åpenbart store kunnskaper om Charles Dickens, og spesielt verket «Store forventninger» inn i en fortelling langt fra Dickens-land. En god idé, men etter mitt syn fungerer den bare delvis. Fint i begynnelsen når Mr. Watts leser høyt for ungene, og om hvordan Matilda søker tilflukt i Pips verden. Også den konflikten som «Store forventninger» utløser mellom Matilda og moren er troverdig og godt skildret. I disse partiene synes jeg Lloyd Jones bruker Dickens på en meget god måte. Men etter hvert opplever jeg bokens rolle i boken mer haltende, nesten litt påtatt eller søkt.

Mr. Watts, som har påtatt seg oppgaven som lærer, inviterer foreldrene til skolen for å fortelle om sine kunnskaper og erfaringer. Og mye interessant, lokal kunnskap får vi lesere del i. Men også her er det noe som skurrer for meg. I et samfunn av denne typen, med lite formalisert skolegang, vil kunnskapsoverføringen foregå som en naturlig del av dagliglivet. Slik det var her til lands for rundt hundre år siden. Jentene var med mor i kjøkkenet og fjøset, guttene med far på sjøen eller i annet arbeid. Kvinnene lærte av hverandre, mennene av hverandre. I boken lar forfatteren øyas eneste hvite mann få rollen som en slags katalysator for denne kunnskapsutvekslingen. Mulig jeg leser med vel strenge briller, men jeg kan ikke fri meg fra tanken på dette som et fikst fortellergrep mer enn som noe nødvendig i det virkelige livet.
Ligger kimen til konflikten mellom Matildas mor og Mr. Watts her?

På mange måter er «Mister Pip» en fin, interessant og godt skrevet bok. Av nevnte grunner når den likevel ikke helt opp hos meg.

Tradisjon tro vil jeg forsøke å lese bøker fra feriemålet, og ettersom sommerens reisemål er Portugal vil jeg gjerne ha litteraturtips fra Portugal. Tidligere har jeg vel bare lest Samargo av portugisiske forfattere, jeg har satt pris på hans bøker men vil gjerne utvide horisonten. Takknemlig for tips.

Drittsekk, ungdomsopprører eller bare simpelthen helsprø? Den 18-årige helten i denne romanen opptrer som en selvopptatt pest og en plage for sine omgivelser. Arturo Bandini har forlest seg på Nietzsche og andre tyske filosofer, er oppdratt som katolikk, og dessuten selverklært kommunist. Med ambisjoner om å bli forfatter, må han i virkelighetens verden ta til takke med tungt, ufaglært arbeid. Arbeidsforholdene ved fiskerifabrikken skildres med avskrekkende realisme. Handlingen er lagt til California, kort vei fra tittelens Los Angeles. Tidspunkt: Midt i depresjonsåret 1935.

Selv om hovedpersonen irriterer ved sin arroganse, skriver Fante friskt, troverdig og engasjerende. Den norske oversettelsen flyter bra.

Fante hører til blant forfattere, som Joseph Roth, som stadig blir gjenoppdaget. Sant å si ble han første gang oversatt til norsk av Johan Borgen så tidlig som i Gyldendals gule serie 1940.

Jeg har det som Marte i tråden her - det skjer så mye for tida at jeg rekker ikke å prioritere lesinga så høyt. Men selv om jeg skulle ønsket å lese litt mer enn jeg rekker, er det selvfølgelig veldig hyggelig med sosialt samvær, godvær, hagearbeid, turer og sånt også. Man skal jo leve sitt liv utenfor litteraturen også :-)

Så her koser jeg meg fortsatt innimellom med Det vokser et tre. Boka er kjempegod, jeg elsker den, men lesinga går sakte for stundene er så små. Tiden nå utover skal bli romsligere, og jeg skal kose meg videre i helga med denne fine historien fra Brooklyn :-)

God pinsehelg til dere alle :-)

Denne langhelgen blir det noen korte leseøkter utendørs, siden det er meldt sol og varme alle dager. Har vært på biblioteket og lånt den historiske romanen " Den siste vikingkongen - Krigens læregutt" av Jan Ove Ekeberg. Boka omhandler Harald Hardråde, som var norsk konge fram til han falt ved Stamford Bridge i 1066. Jeg har også begynt på Ragnar Hovlands "Kunsten å komme heim".
God helg til alle :)

Når jeg leser jeg-romaner, er det mange ganger at jeg blander sammen forfatter og forteller(stemme). Det blir jo feil, men det skjer nok ofte intuitivt.
Er det flere som har det sånn?

Jeg er kommet halvveis i Mister Pip, fortelleren har presentert seg selv med navn etc., så nå er det ikke noe problem å vite hvem hun er. Om Lloyd Jones greier å gi en troverdig og ekte stemme til Matilda, er jeg ikke sikker på. Jeg har i grunnen ikke så mange forutsetninger for å bedømme det.

Jeg regner med at jeg blir enda bedre kjent med Matilda og de andre i siste halvdel av romanen, så da blir det forhåpentligvis enklere å uttale seg om Jones' evne til å gi stemme til en svart jentunge.

Har flytta til Hof, Vestfold og har begynt å lese boka India av Joar HoelLarsen.

Sjølve hemga blir lang, men lesehelga bøir nok ikkje det, heller tvert om. Det skjer så mykje sosialt desse dagene at lesinga ikkje kan prioriterast. Det er ikkje så populært å velgje bøker over menneske ....dessverre, kan ein vel nokon gonger tillate seg å seie .

Leser Jane Austens Pride and Predjudice i desse dagar og likar ho godt, sjølv om eg slit litt med språket til tider. Både fordi det finst ein god del ukjente engelske ord der, men også pga den gammeldagse skrivempten. Det er del av sjarmen med boka synes eg såmdetbgjer meg ingenting, men det betyr at eg les mykje saktare enn elles så dei fire hundre sidene kjem nok til p ta meg litt tid.

I lydbok-verda er eg straks ferdig med "The Readers of Broken Wheel Recommend" og skal begynne på noko nytt, menhar ikkje heilt bestemt meg. Vuederer ei lita lydbokpause då eg merker eg begynner å gå litt lei!

I disse siste timene er 17. mai på vei ut av årets kalender. Har vært en varm og fin dag i Odda. Så på barnetoget og gikk sjøl i det såkalte 3-toget, et folketog med lag og organisasjoner som går fra barneskolen i sentrum av Odda og opp til Hovden, en jord- og steinhaug hvor vi har et amfi med scene. Mye fin underholdning!

Leste ferdig den dagboklignende boka til Eva Mai Larsen fra 1995, om hennes liv før og rundt arrestasjonen og tiltalen - og videre ventetida på cella, det mens hennes advokater arbeidet for frifinnelse; jeg tenker på alle de "mystiske" dødsfallene på Landås Menighets Eldresenter i Bergen. Forsåvidt interessant å lese om hennes ned- og oppturer mens saken gikk sin gang, det som viste seg å ikke være noen sak, men jeg skulle heller likt å lese mer om politiets arbeid som nesten førte til enda en rettsskandale. Om det fins ei sånn bok, og noen av dere kjenner til den, er jeg interessert.

Nå er jeg tilbake til Britt Karin Larsen, denne gang den tredje boka i serien om finnfolket på begge sider av grensa. Å, som hun skriver! En sann fryd! Nesten ferdig med denne også, hva som kommer etterpå veit jeg ikke. Planløs, med andre ord. Men har nok å ta av :-)

Ha ei flott langhelg, alle sammen. Les omkapp med sola!

«Og så kan vi jo fundere på om Lloyd Jones makter å gi en troverdig stemme til jenta Matilda i Mister Pip.»

Nettopp disse tankene har også jeg gjort meg. Inntil forfatteren eksplisitt sier at bokens jeg-person er en svart jentunge, oppfattet jeg intuitivt jeg-personen som en hvit gutt. Jeg er nå kommet til side 65, og for meg er det fortsatt ikke en jente som forteller sin historie. Jeg kan ikke sette fingeren på nøyaktig på hvorfor - mangel på noen små referanser til noe typisk feminint, noen «jentegreier»?

Som du referer Kjell: «Han [Dickens] var blant de første som lot seg begeistre av George Eliots diktning, og han var også blant de første som gjettet at hun var kvinne. "Jeg har observert det jeg betrakter som så utpreget kvinnelige trekk (...)».

Så kan man jo spørre seg hva som er typisk feminint og «utpreget kvinnelig trekk». Svarene i dag er neppe de samme som på Dickens og George Elliots tid. Likevel er det «noe» jeg savner i Lloyd Jones fortellerstemme. Andre synspunkter?

Hørtes ut som spennende øker du har på lyst og som skal lese. Jeg leser nå og de neste dagene til min siste eksamen 23 mai. Ønsker alle en flott 17 mai og langhelg og god lesning :)

Nok en extra lang lesehelg som starter idag Torsdag den 17. og varer helt til Mandag den 21. andre pinsedag.

Først og fremst denne helgen skal jeg lese ferdig Good omens, innimellom leser jeg i 101 Viner du måste dricka innan du dör - 2016/2017, og hvis boka jeg har bestilt på fjernlån dukker opp leser jeg på Sekelskifte som utebok. Skal også prøve å komme igang med Norske ødegårder - historien om stedene vi forlot siden den forfaller til uka.

Jeg har heller ikke lest Great Expectations, og følger ditt eksempel med å prøve å lese de parallelt. Amazon hadde Great Expectations helt gratis! Foreløpig (er nå i tredje Dickens-kapittel, og har lest ca. 15 % av Mister Pip) tror jeg parallell lesing gir et bedre utbytte av Mister Pip,og er godt fornøyd med dette valget, takk for tipset!

Så har eg lese nesten 1/4 av Mister Pip, og likar godt det eg les. Dette er ei bok eg ikkje visste noko som helst om på førehand, så både innhaldet, miljøet og forteljarstemma (14 år gamle Matilda) var heilt ukjende for meg. Men, opplever det som triveleg selskap- så triveleg at eg vurderer å kjøpe mi eiga utgåve av romanen.
Når det gjeld " Store forventninger " av Dickens, så har eg ei flott utgåve av boka - har lese den minst to gonger + at eg har sett den på TV!
Dette er kjekt!

Irvings essay er meget interessant, både når det gjelder det han skriver om Store forventninger og om Dickens.

Lesesirkelen vår ble startet i 2014, og første bok vi leste sammen var Middlemarch.

I den forbindelse siterer jeg følgende fra essayet:

Han [Dickens] var blant de første som lot seg begeistre av George Eliots diktning, og han var også blant de første som gjettet at hun var kvinne. "Jeg har observert det jeg betrakter som så utpreget kvinnelige trekk," skrev han til henne, "at navnet på tittelbladet ennå ikke har vært i stand til å overbevise meg. Hvis disse trekkene ikke springer ut av en kvinnes sinn, er jeg av den oppfatning at aldri før har en mann maktet å gjøre seg så lik en kvinne i sin tankegang, ikke siden verden ble skapt." Selvfølgelig falt hun for disse ordene - og hun ga seg til kjenne for ham.

Vel, dette er jo en digresjon, men den viser jo hvor mangfoldig litteraturens veier er.
Og så kan vi jo fundere på om Lloyd Jones makter å gi en troverdig stemme til jenta Matilda i Mister Pip.

Jeg leste Store forventninger (Verdensbiblioteket, 2002) for flere år siden.

Når jeg leser Mister Pip og referansene til Dickens-romanen, husker jeg ganske mye av personer og handling. Men på langt nær alt.

Skulle gjerne lest Store forventninger på nytt, parallelt med Lloyd Jones-romanen, men det har jeg ikke tid til nå.
Det jeg skal gjøre er å lese det innledende essayet (Henning Hagerup) i VB-utgaven + John Irvings etterord: "Romanens konge".