Bokelskere.no

Takk for nyttig tilbakemelding!
Opplegget er: Dette er et lesespill.
-Alle som deltar registrerer hva de leser, og er med på å lese oss gjennom Europa.
-Det er 24 stopp på turen. Når reisefølget kommer fram til et stopp, kan man lese om stedet, være med på quiz og få boktips, og en vinner får et brettspill.
-Hvis man har lest minst 100 sider på en etappe, får man trofé når man kommer fram.
-Familier kan melde seg på som et lag. Når alle i familien har klart 10 troféer, er man med i trekning av tre reiser på 10.000 kroner.

Hei! Det er mer enn boktips - det er et verktøy hvor du kan gå inn og velge hvem du vil ha tips fra: barnas kjønn, alder og type bok, så får du tips som er "spot on". En boktipser, med andre ord :-)

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING
(Unntak: innlegg for å heve tråden)

Frist for å avgi stemme: Tirsdag 14. februar, kl. 21.00

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme) ved de
bøkene jeg stemmer på.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) som medlemmer av lesesirkelen kan avgi stemmer.

Se også Forslag til Ev6.

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

Godt valg!

I siste liten hiver jeg meg på og foreslår Nostromo av den polskbritiske forfatteren Joseph Conrad (1857--1924). Av Joseph Conrad har jeg lest Lord Jim og Mørkets hjerte, begge så rystende at det gjør fysisk vondt å lese dem. Dette er en forfatter som kan skrive.

Nostromo er en lysere roman enn de to nevnte. Lettlest og velskrevet.

Nostromo er en eventyrer, vi følger hans gjøren og laden, gjennom en historie som rommer spenning, samfunnskritikk, kjærlighet og mye, mye mer.

Fra baksideteksten: «Her utvikler forfatteren sitt store tema om delaktighet, skyld og ansvar. Med sitt fengende persongalleri, sin politiske problematikk og sitt psykologiske og tekniske raffinement er Nostromo et av Conrads mest ærgjerrige verk, og plasserer som en av de første engelske modernister.»

Boken er kommet ut i serien Verdensbiblioteket.

Jeg lar meg helt klart påvirke til å lese nye bøker ut fra påvirkning av det jeg leser.

Det kan være helt åpenbare relasjoner, som Et godt liv av Jens M. Johansson som eksplisitt omtalte ekteskapet mellom Sylvia Plath og Ted Huges som gjorde at jeg fant frem sistnevntes Fødselsdagsbrev og lette etter de to Plath bøkene jeg har (og faktisk dro ut for å kjøpe flere bokhyller for å få pakket ut bøkene som har ligget i esker de siste fem årene!).

Men det kan også være mindre opplagte referanser som du beskriver, der hendelser eller beskrivelser i boka leder tanken over på andre bøker. Det være seg mytologier eller annet.

Jeg må skryte litt av min 12-årige sønn som for noen år siden var så hektet på Percy Jackson-bøkene at han gikk til kildene og leste både gresk mytologi, greske tragedier og barneutgaven av Odysseen, før han lyttet til hele radioteaterets oppsetning. Da snakker vi om inspirerende litteratur. Og en stolt mor...

Får dere ofte ideer til videre lesing når dere leser en bok (gi gjerne eksempler)?

Åja, så klart. Nå tenkte du sikkert mest på at man leser skjønnlitteratur som gir inspirasjon til annen lesing - men akkurat i dag var det Alf van der Hagens Leseren : Samtale med Henning Hagerup (2016) som inspirerte meg til å søke opp Pål Norheims essaysamling Oppdateringer fra 2014. Og Oppdateringer havnet i det minste på ønskelisten min. Samtidig som jeg ble nysgjerrig på Pål Norheims andre bøker. Leseren er så klart full av titler og forfatternavn som inspirerer til egen "grunnforskning"...

ETA: da jeg så nærmere på bokelskere.nos liste over Norheim-utgivelser, fant jeg forresten en utgivelse fra... 2018. Gutterommet og verden, heter den - og her jeg sitter i februar 2017 lurer jeg fælt på om Kolon forlag er profetiske eller bare har klokkertro på sine forfatteres evne til å levere. Kanskje det er Norheim som har stålkontroll på skrivingen sin?

Har nettopp lest Fortuna av Alexander L. Kielland.

Noe av innholdet i denne romanen fikk meg til å tenke på "En fallit" av Bjørnstjerne Bjørnson. Dette skuespillet var ett av fem hovedverker i norskpensumet på gymnaset på begynnelsen av 1970-tallet. Og nå har jeg funnet fram den gamle skoleutgaven, og skal lese den på nytt.

Etterpå skal jeg lese "fortsettelsen" av Fortuna: Sankt Hans fest.

En av karakterene i Fortuna har visstnok Lars Oftedal som modell. Så nå skal jeg gjenlese Knut Hamsuns pamflett "Lars Oftedal" (i bind 25 (På turné) av den siste utgaven av Hamsun samlede verker (2007-2009)).

Noen som har det på samme måten?
Får dere ofte ideer til videre lesing når dere leser en bok (gi gjerne eksempler)?

Fra LITTERATURVITENSKAPELIG LEKSIKON:

intertekstualitet (av lat. inter-, 'mellom-, tverr-'), vidt begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster (likheter, forskjeller, forskyvninger, forutsetninger osv.). Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur. Til tross for at det er umulig å kartlegge alle disse relasjonene, utgjør de en forutsetning for all språkbruk og meningsdanning.
Julia Kristeva, som lanserte begrepet i Séméiotiké (1966), formulerer det slik:
"Enhver tekst tar form som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster."
Dermed understrekes det at enhver språklig ytring med nødvendighet inngår i en dialog med et uendelig antall andre tekster og teksttyper. Ordet blir en "møteplass av tekstuelle overflater".
Kristeva lanserte begrepet i nær tilknytning til Mikhail Bakhins teorier (1981, 1984) om det dialogiske språket, hans teorier om romanen som heteroglossia (gr. heteros, 'forskjellig' og glossa, 'tunge'), som et krysningspunkt av mange ulike språk og stemmer.

Torsdag 9. februar 2017, kl. 14.10

Om 6-7 timer går fristen ut for å komme med forslag til Ev6.

Det er til nå kommet sju forslag.

Noen flere?

Jeg koser meg glugg i hjel! Auster er en forfatter jeg alltid har satt høyt, og det er altfor lenge siden jeg har lest noen av ham.

Selve rammefortellingen i 4 3 2 1 minner meg om to andre romaner. Den ene er Liv etter liv av Kate Atkinson, som jeg leste for snaue to år siden (første gang utgitt på engelsk i 2013), den andre er The End of Days av Jenny Erpenbeck (første gang utgitt på tysk i 2012) som jeg leste i høst.

Likheten består i at alle de tre romanene handler om et menneskes liv som tar flere retninger, at det får flere sjanser, eller skjebner for å si det sånn, og at boken er delt inn etter de ulike skjebnene. Som om hovedpersonen lever flere, ulike liv, hvis det gir mening..

Hører den som lydbok, og det er Auster selv som leser. Først tenkte jeg å nei! Likte absolutt ikke måten han leste på. Men det var heldigvis bare et tilvenningsspørsmål, for det tok ikke lang tid før jeg var frelst, og nå synes jeg han leser perfekt :-) Den er lang, men jeg hører på den så snart jeg får sjansen, så det går egentlig litt for fort unna. Noe som vel er et kvalitetstegn.

Jeg likte Erpenbecks roman mye bedre enn Atkinsons, men nå seiler Auster opp som en sterk konkurrent :-)

Da har jeg sett filmen, jeg også. Enig i din beskrivelse – og den tyske fortellerstemmen er like behagelig som audible-oppleserens. Blir ofte skuffet når jeg ser en film etter å ha lest boka, men her synes jeg romanens ånd og stemning er ivaretatt på en forbilledlig måte.

Og til tross for at filmen, som du skriver, er både rolig og vakker, fornemmer jeg både i filmen og i boka en krypende, underliggende uhygge hele veien, tross den stillferdige fortellerstilen og skildringen av det hjertevarme forholdet til dyrene og de mange daglige gjøremålene og hendelsene (som for henne, en moderne, urban kvinne jo slett ikke er dagligdagse, men noe hun må lære og tilpasse seg for å overleve).

Det virker heller ikke som at veggen påvirker vær/klima på noen som helst måte. Dette irriterer meg litt, kjenner jeg. av en eller annen grunn.

Fenomenet var vel her klart av 'scientifiktiv' kategori, om ikke
vel så allegorisk -?
i full motsetning til det fagmeteorologiske som ble nevnt her
av flykonstruktør Nevil -
der gjaldt det vel coriolis-effekt som bytter fortegn ved ekvator,
gymnaspensum på vår tid omtrent? Ærlig fysikk der.

Men hvilken tillitserklæring fra publikum, klart forskerne kan
beregne og forklare ethvert obskurt fenomen fra Kheops pyramidefelter
til Daniel Brownsk bevegelse i CERN-hadrondansen..
;-}

Sant nok, Jostein. Og som du så riktig skriver, er det uvesentlig hva som har forårsaket katastrofen. Jeg for min del grublet i hvert fall mindre over hva grunnen kunne være her enn jeg gjorde over omstendighetene i for eksempel Leikvolls Fiolinane.

Takk for korrigeringen, Jostein. Men er ikke den angivelsen en smule upresis – hvor høyt er egentlig det? Litt som å si at noe er høyt som et fjell …

Godt tenkt. Jeg tenkte noe av det samme, i hvert fall om barna. I begynnelsen tror jeg nok det var en overlevelsesmekanisme og hun hadde en periode med mareritt hvor hun ble forfulgt av mennesker, men så kom hun seg visst over det. Jeg synes at slutten var litt følelsesløs, 'the next day I resumed my usual work'. Men i begynnelsen av boka leser vi jo at hun ligger søvnløs om nettene etter at Lynx døde, i angst for menn med øks rundt husveggene, og at hun har det veldig ille. Er det hukommelsen hennes som fortrenger hvor ille det egentlig var?

Det begynner å bli en stund siden jeg leste ferdig boken. Den var lett å lese og interessant selvom den var stillestående.
Det som skremte meg mest ved boken var hovedpersonens evne til å godta denne markante endringen i tilværelsen. Etter kort tid savnet hun ingen, selv ikke sine egne barn. Etter ett år var hun mer opptatt av været og bikkja enn om det fantes andre levende mennesker. Kanskje er det menneskets tilpasningsevne som er parallellen til 1900-tallet? Jeg tenker på at store omveltninger og lange kriger gjorde at man måtte omstille seg raskt; russer i går - sovjeter i dag, fri i går - okkupert i dag, gift i går - enke i dag, og det viktigste er allikevel å skaffe mat, ly og varme.

Ja, har ikke oppleseren en usedvanlig behagelig stemme?

Det står vel ikke noe konkret om hvor høy veggen er, men den er tydeligvis ugjennomtrengelig. Som jeg skrev i et innlegg lenger nede i tråden, leser jeg det som at veggen beskytter henne mot døden utenfor, men samtidig sperrer henne inne. Må være rimelig frustrerende, ja.

Jeg hører også via audible, og jeg elsker oppleseren. først ble jeg skeptisk, for hun hvisker nesten. men jeg kom fort inn i det. Jeg elsker å høre på boken mens jeg er trøtt og på vei inn i søvnen. faren er at jeg kan gå glipp av noe.. :-)

Det er litt vanskelig å si noe om boka. lesingen er mer en sjelelig opplevelse enn en intellektuell for meg. hørte akkurat at hovedpersonen betrakter verden utenfor veggen. det må være fryktelig frustrerende å se alt men ikke kunne nå det.

og så lurer jeg på hvor høy veggen er, om det er døden utenfor som gjør at hun innfinner seg med å bli der inne. og hvorfor utforsker hun ikke mer? men som sagt, jeg bare nyter historien videre :-)