Bokelskere.no

Torsdag, 25. mai 2017 kl. 21.02

Da har vi valgt Hvis en reisende en vinternatt av Italo Calvino som Nv6

Jeg skal lage diskusjonstråd for denne felleslesingen i løpet av neste uke.

Så kjekt :) Tusen takk!

Spennende pageturner, anbefales for krimelskere! Ekstra artig å lese for meg siden handligen er fra min hjemby

Tusen takk :) Han kom til verden på en veldig fin tid, faktisk på min bursdag :)

Nå kan vi vel endelig si at våren har kommet hit til Hammerfest også! Snøen smelter godt om dagen, og endelig er alle veiene frie for snø. Jeg er hjemme i mammapermisjon med vår sønn på 5 uker, så her går dagene i ett. Ingen forskjell på hverdag og helg akkurat nå, og det blir heller ikke så mye tid til lesing. Jeg leser derfor fortsatt Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, og siden jeg ikke fikk fullført boken under forrige lesesirkel leser jeg også på Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine.

Her er det nok noe kluss med det nye temaet som da ikke er tilpasset gamle anmeldelser er jeg redd. Det er jo kjempetrist, og jeg må kanskje inn og se om jeg får gjort noe med det. Når det gjelder Maestro så tåler jeg selvsagt kritikk. Vi kan ikke være i dette gamet dersom en ikke tåler det. Dessuten har boka fått så mye glitrende anmeldelser både nasjonalt og internasjonalt at jeg nok ikke går i kjelleren av en og annen dårlig også. Isilds vrede er en fantastisk fantasy-bok for ungdom. Det står jeg fast ved. Den er ikke skrevet for oss voksne, men forenklet slik at den er tilpasset barn i 10-15 årsalderen. Da vil den selvsagt bli fullstendig crap sett opp mot bøker av Patrick Rotfuss og lignende, men som fantasy for barn og unge er den kjempefin. Men ... Det er lov å være uenige ;)

Hei,

Så godt å se deg og lesehelgen her igjen, Krira :-)

Ja, nyter våren, det gjør jeg. Men våren er også en travel tid, med mye sosialt som skjer, og en del som skal gjøres. Vi er også i gang med et lite oppussingsprosjekt, så den siste uka har jeg hatt flere timer med malerkost enn bok i handa.

Leser derfor veldig lite og sakte for tida. Men innimellom slagene blir det da litt, og jeg er i gang med 'Etter deg' av Jojo Moyes. Jeg er av dem som likte 'Et helt halvt år' veldig godt, og har hatt lyst til å lese denne en god stund. Så ble jeg litt umotivert av å lese mange dårlige omtaler, men nå er jeg altså i gang. Og nå var forventningene skrudd bra lavt, så jeg liker den kjempegodt! Den er nok ikke fullt på høyde med 'Et helt halvt år', men jeg synes denne er fin også. Artig å møte Louisa igjen.
Og den passer perfekt inn i min nå litt hektiske hverdag, da den ikke krever for mye tankevirksomhet, og er lett å hoppe inn i og ut av.

Med ønske om en god helg til alle :-)

Da er boka til Mo Yan unnalest, må bli en 6`er! Den er nå levert tilbake på biblioteket, og med meg under armen hjemover hadde jeg Jules Vernes sin Jorda Rundt På 80 Dager. Den leste vi i fellesskap i klassen når jeg gikk i 6. klasse på Kringler Slattun skole i Nannestad for 40 år sida :-)

Er i gang med fjerde og siste bok (Dans, dans, dans) i Murakamis serie "The Rat"
På lydbok er jeg ca 2 timer inn i den dystopiske klassikeren The Handsmaids Tale som jeg lenge har hatt planer om å lese. Nå som TV-serien er kommet måtte jeg rett og slett bare hoppe i det, for jeg vil se serien men det er uaktuelt å gjøre uten å lese først!Noen leveregler må man jo ha... Hehe! Så langt en tankevekkende og original bok som jeg ser frem til å dykke dypere inn i.

I dag kjøpte jeg forresten den nye boka: "Make Poetry Great Again" ... Perfekt lektyre i kveld da jeg hele dagen har ligget til sengs med migrene.. Altså lite lesing i dag.. Frem til nå.. Og nå blir det med denne lettfattelige boka som jeg ikke helt klarer å le av uten å samtidig kjenne noen grøss krype nedover ryggen

God beskrivelse av dine opplevelser av boka.
Den har tydeligvis gjort inntrykk.

Jeg er mer positivt innstilt, selv om det nok er mye å kritisere, både når det gjelder språk og personskildringer. Men stort sett er jeg godt fornøyd med leseopplevelsen, historiebeskrivelse og miljøskildring. Og klisjeer finnes, men jeg har ikke oppdaget at språket er spesielt platt.

Og Leines oversettelse av eget verk har jeg ikke forutsetning for å bedømme, så jeg leste bare videre dersom det var enkelte passasjer som virket gammelmodige og dansknorske (riksmål, bokmål). Hva med "Profetane i Ævefjorden"? Nei, forresten.

Og som skrevet i et tidligere innlegg: Jeg ser ikke på Profetene i Evighetsfjorden som en utpreget psykologisk roman. For meg er dette argumentet relevant når jeg skal bedømme (les: kategorisere) boka.

Japp, nøyaktig det som skjedde på min Android også. Jeg vurderer faktisk til eller fra hvorvidt jeg skal lese Maestro eller ikke, ut fra hvordan han gir omtale til sine bokskrivende kompiser. Nå likte jeg godt Forliset, som han "bare" har gitt en 4'er til, og han skrøt uhemmet av Oldertrøens Isilds vrede , som jeg dessverre så meg nødt til å slakte, for fantasy er sjangeren jeg egentlig er mest kritisk til.

Geir, det er jo mulig du leser litt nedover her, jeg gir nok boka di en sjanse etterhvert (står på en ikke-digital leseliste), men det kan hende jeg har mest kritikk til det du er mest stolt av ... ;-) Men det tåler du sikkert.

Har ikke testet bloggen fra pc ennå, forresten.

Ny lesehelg,nå er jeg på ei ukes ferie hos ho mor,så her nytes mors gode mat og finvær.
Har akkurat begynt på Land ingen har sett av Edvard Hoem, tredje boka i slektshistorien til Knut Hansen Nesje. Så langt,veldig bra. Så da blir det mors kjøttkaker og slektshistorie fra Molde.
God lesehelg til alle.

Jeg har såvidt begynt på "It Can't Happen Here", Sinclair Lewis' nobelprisvinnende roman fra 1937 - og den lever opp til forventningene! Foreløpig har "vi" (godtfolk i småbyen i Vermont og jeg) bare såvidt begynt å merke at noe er i emning på den politiske arena; demokratene og republikanerne er i ferd med å nominere sine respektive kandidater til presidentvalget, og en bølle ved navn Windrip får voldsomt mye oppmerksomhet på demokratenes partimøte der han lover gull og grønne skoger til arbeidsledige, krigsveteraner og andre marginaliserte grupper dersom de bare stemmer på ham. Så tidlig i boken kan man (jeg) glede seg (meg) over typetegningene, der historiens "helter" blir fremstilt med varme og en solid porsjon humor (warts and all, som det heter). Men de mørke skyene har allerede begynt å samle seg over horisonten...

Er i disse dager i skikkelig leseform, yoho! Leste nylig ferdig boka Vær Snill Med Dyrene av Monica Isakstuen, som jeg veit mange her inne har lest. Et sted leste jeg en ytring om boka som mente at om du leste denne romanen om en familie i full oppløsning, samt Inga Marte Torkildsen sin Du Ser Det Ikke Før Du Tror Det, så har f.eks barnevernet mer enn nok bakgrunnsstoff til å ta gode avgjørelser. En overdrivelse - men tanken er ikke helt på trynet, for å skrive rett fra levra.

Nå nærmer jeg meg slutten på Mo Yan sin Store Bryster Og Brede Hofter. Langt over 500 sider fra Kina hvor vi følger hovedpersonen fra fødselen av til godt voksen alder. Mye drama på både ytre og indre plan, velskrevet men ikke så poetisk som Rødt Korn som jeg leste for noen år siden - som er en av mine store favoritter. Men dette er uansett ei stor bok fra en stor forfatter!

Fra meg får Kim Leine kritikk på to sentrale områder og ros på ett.

Siden det heter seg at man skal begynne med det positive, vil jeg si at Leine har kunnskap om sitt tema. Et viktig tema jeg har visst lite om; grønlendernes liv, misjoneringen de ble utsatt for, forholdet mellom Grønland og Danmark. Interessant og viktig stoff, som til dels er godt behandlet.

Den mest i øyenfallende svakheten er språket. I partier skriver Leine levende og godt, i andre partier er språket nærmest platt og skjemmet av klisjeer. Leines ordvalg har vært mye diskutert. Jeg har ingen problemer med grove ord og nærgående beskrivelser, spørsmålet er hvordan ordene brukes. Har de en relevant funksjon? I denne boken lesses de på, uten å ha en slik funksjon. En sykdom blir ikke mer lidelsesfull om forfatteren pøser på med kroppsvæsker i alle mulige konsistenser. Mangler Leine dekkende ord for det han vil formidle, eller er han, satt på spissen, ute etter å skape sensasjon?

Flere har, med rette, kritisert den norske oversettelsen. Siden Leine selv har oversatt boken fra dansk, må han også ta ansvaret for dette. Behersker ikke Leine sitt morsmål skriftlig godt nok, eller har dette gått for fort for seg, uten kyndig konsulenthjelp?

Den alvorligste svakheten ligger i personskildringene. Jeg når i altfor liten grad inn til romanens personer. Jeg tror rett og slett ikke helt på dem. De angår meg i liten grad, til tross for alle prøvelsene de gjennomlever. Argumentet om at dette ikke er en psykologisk roman, er etter min mening irrelevant. Ta for eksempel Raymond Chandler som skriver hardkokt, amerikansk krim – hans personer er virkelig levende og troverdige!

Et hederlig unntak er det dramaet som foregår mellom kateket Bertel, hans sønn og madame Haldora Kragstedt. Her gir Leine oss et gripende bilde av kampen mellom det grønlandske og det danske, urbefolkningen og den innvandrete overklassen/makten. Denne skildringen vekket mine følelser.

Selv om det er mye bra i boken, overskygger dessverre det negative det positive for meg. Jeg har derfor vansker med å forstå hvorfor boken fikk Nordisk råds litteraturpris i 2013, og de overstrømmende anmeldelsene. Det hadde vært interessant å vite hvordan ettertiden vil bedømme den. Vil den leses om femti år?

Er ikke det viktigste med dette nettstedet at vi på hver vår måte kan uttrykke hva vi har fått ut av våre leseopplevelser?

Alt var bedre før!

Jeg leser Forliset av Frode Granhus. Dette er hans femte "Lofotkrim" hvor Rino Carlsen, nå lensmann, er hovedpersonen. Granhus hadde visse talenter fra starten av, men nå begynner han jammen å bli flink! Det er to ting jeg syns han er spesielt god til, det første og mest påfallende er evnen til å beskrive naturen. Denne boka starter med sprengkulde. Jeg "kjenner" det iser og hvordan frosten knirker og knepper. Når han forteller er det ingen sak "å lage film" i hodet. Det andre talentet er å flette sammen fortid og nåtid så sømløst at jeg nesten syns jeg har vært inne i hodet til Rino og sett logikken klikke på plass. Dessuten er Rino en velsignet vanlig, god mann med magefølelse og rettferdighetssans. Ikke noe überhelt eller antihelt-tull, bare en vanlig, interessant problemløser. Harry Hole kan dra hjem og legge seg, Rino har mer pondus. Harry er en ustabil fjott som skriker på hjelp (i de få bøkene jeg har orket å lese hittil), mens Rinos største svakheter er hans kjære, at han er nostalgisk og ikke spesielt nevenyttig. Han fremstår i det minste som et skikkelig mannfolk! Denne boka er nå halvlest og jeg aner kompleksiteten av en enkel, men ikke helt soleklar løsning. Foreløpig en tydelig femmer!

Jeg tror jeg leser resten i dag, så det kan tenkes jeg skriver her igjen. Fint med helgetråden på fredag, krira, jeg glemmer ofte å se etter den senere i helga.