Bokelskere.no

Jeg mener jeg har sett et market som er for dårlig håndtert av forlagene idag. Noe jeg vurderer å gjøre noe med.

Og der dukker det opp etpar problemer. Det aller største er at jeg ANER IKKE HVA JEG SNAKKER OM!

Jeg er primært bokkjøper, ikke bokutgiver. Hittil, iallefall.

Så langt har jeg tenkt, snakket med etpar forfattere, gjort etpar veldig enkle regnestykker. (Faciten så langt er "selger jeg en bok går jeg konk, selger jeg mer enn en million blir jeg rik, og hvis alle i Norge kjøper 10 bøker kan jeg pensjonere meg". Ikke mye å gå på, mao).

Jeg er ikke ute etter firmahemmeligheter (men for all del, har dere noen å dele, så sier jeg ikke "nei takk"). Jeg er ute etter praktiske råd som er allment tilgjengelig, smarte ting man kanskje ikke tenker på selv, men som ikke er feil å lære bort...

Ideer og tanker i hele prosessen:

• Innkjøp av bøker

• Oversetting

• Trykking

• Distribusjon

Med underavdelingene grafikk/priser/annet smart...

Noen som kjenner seg kallet til å bruke etpar minutter på meg? Her, eller via direktemelding?

For ordens skyld, dette er helt på tankestadiet. Jeg har ikke dårlig tid. Jeg er ikke HELT dum, jeg vet dette blir vanskeligere enn jeg skisserer det her. Jeg er også fullstendig klar over at det mest sannsynlige scenarioet er at hele prosjektet skrinlegges når jeg får oversikt over hva som faktisk må gjøres. Men det er ingen grunn til ikke å gjøre det nødvendige tankearbeidet først!

Genial bok! Har du sett filmen, bør du også lese boka. Trenger man egentlig si mer?

Boka tar hovedsaklig for seg forskjellen mellom mennesker og kunstig, biologisk liv. Hva er det som skiller oss, og skal dette ha noe å si for hvordan man blir behandlet i et samfunn.

Ja det sentrale i boken er vi enige om. Om Picasso's bilde Guernica har jeg å si, selv om jeg først og fremst er "kjent" som strengt naturalistisk i egne bildende kunstverk): Dette bildet er så sterkt, så godt utført, så grusomt at det blir skjønnhet: Kort sagt et mesterverk som vil overleve (om mulig) selve kunsthistorien! Selv om man ikke kjenner til den KONKRETE hendelsen som ligger bak- som du-blir det et sant ansikt av krig og krigens meningsløshet uansett tid og sted, og det er riktig av deg å knytte det opp mot boken "Slaktehus 5". Godt sett av deg, Karin ! Picasso's skildring i bilde og Vonnegut jr.'s skildring litterært blir (ganske riktig) to sider av samme sak!Men, som Vonnegut sier: Jeg skriver en antikrigsbok, antar jeg. Og han blir satt på plass av en bedreviter: "Hvorfor ikke skrive en anti-isfjell-bok istedet? Meningen er klar: Som der alltid vil være isfjell, vil der alltid være kriger. Og kanskje det er det verste utsagnet i hele boken, for: Det er sant !

Vårens litterære prosjekt er å lese denne boka ( en av mine absolutte favoritter noensinne) høyt for venninna mi Franz. Hu bor i Kjøben, så da leser jeg den inn som lydspor og sender den på nett. Ferdig med første kapittel i går.

En tilsynelatende bok med sprø humor. Den må kanskje leses to ganger for å se budskapet: En hver krigs meningsløshet. Særlig den hendelsen som ligger til grunn for forfatteren (og som forties, til nå av de allierte. Byen Dresden i det østlige Tyskland var berømt for sine kunstskatter. Krigsindustri fantes ikke. Vi er helt i slutten av krigen, den er så godt som over. Et amerikansk fly har en bombelast "til overs" (brannbomber). Byen hadde mange slaktehus. Et av dem fikk bombelasten over seg.Og: Slaktehuset var stappfullt av kriigsfanger, tyskerne hadde tatt. Alle var amerikanere. Bare tre av dem overlevde. En av dem var Kurt Vonnegut jr. fjerdegenerasjons tysker,bosatt i USA. Han overlevde så han kunne fortelle om det. Ingen ville høre på ham.Så han ble forfatter. Av en mengde bøker. også av denne. Mange mener at Kurt Vonnegut jr. burde fått Nobels Litteraturpris. Boken vil vise at det kunne han ikke. Nettopp på grunn av denne boken! (mener jeg, og mange). Han er død nå. Slik er det. (dette uttrykket går mange ganger gjennom hans tekst. Slik er det. En bør se ved vilke anledninger han bruker det. En bok man ikke glemmer, etter å først nesten ledd seg fordervet, til det uhyggelige og meningsløse han egentlig vil bebude siger inn i leserens sjel!

Utrolig bra barne-ungdoms bok som også passer for voksne. intelligent "Science-Fiction"/Framtidslitteratur som viser mange sider av teknologi-økologi-politikk problematikk som fortsatt er like klare og aktuelle idag som da boka ble skrevet, om ikke mange ganger mer så.

Terry Pratchetts humoristiske fantasy og Alexander McCall Smith lune damedetektiv. Totalt forskjellige, men morsomme på hver sin måte.

Eg er film- og fjernsynsvitenskapstudent og er no inne i andre året, som eg går i Sverige. Her har eg studert eit halvt år manusskriving og tar no Fransk, English litterature og eit fag som heiter "Writing english for the media". Spanande spanande!

Jeg har laget en liste - "Ettter Harry Potter" - der du kanskje kan finne gode tips. For meg er dette fremmed land, listen er laget etter forslag fra mange engasjerte bokelskere!

Takk! :D :D Blir nok mange bibliotekbesøk på meg denne uken, herlig!

Hm. Jeg tror jeg leser veldig fort, men uten at det nærmer seg "skumming". Jeg får jo lest ganske mye, men har tenkt at det er fordi jeg leser hele tiden og overalt - mer enn det at jeg leser fort. Mens jeg venter på at vannet skal koke og stående på bussholdeplassen osv. Jeg leser i hvertfall 3-4 bøker i uka i gjennomsnitt, uavhengig om det er tjukke romaner eller tynne diktsamlinger.

Jeg er også opptatt av å lese mest mulig, og kjæresten min klager ofte over hvor asosial jeg blir, men han får bare finne seg i det, for det er hovedinteressen min, men også fordi jeg føler jeg selv blir flinkere til å skrive, jo mer jeg leser. Og det er bra, for jeg har tenkt til å gjøre levebrød av både bøker og det å skrive.

Jeg er litt forbauset over både spørsmålet og en del av svarene her. Personlig leser jeg ikke så mange bøker som jeg skulle ønske, jeg har andre forpliktelser og interesser i livet mitt, og i tillegg lese- og skrivevansker, men det er egentlig alt litt irrelevant i denne sammenhengen.

Når jeg leser en bok kan den noen ganger rive meg med i halsbrekkende fart hvis den er spennende, men ofte kan jeg stoppe opp og reflektere over noe jeg har lest i boken, en øvelse som fort kan ta både 20 og 30 minutter eller mer før jeg begynner å lese igjen. Noen ganger slår jeg til og med opp i oppslagsverk eller andre bøker for å sjekke noe eller få mer utfyllende informasjon. Hvis dette skjer ofte, og det kan det gjerne, noen ganger flere ganger bare på en side, så sier det seg selv at lesehastigheten ikke blir særlig høy.

Men lesegleden, eller rettere sagt gleden eller utbyttet av boken blir ganske høy.

Tenk deg at du går inn i en bokhandel / på biblioteket. Du går ut igjen med 5 bøker. Hvor mange er velkjente sjangre eller typer av bøker? Hvor mange er nye som du bare tok med tilfeldig?

Selv så elsker jeg å se på bokhyllene, coveret og bare være i en bokomgivelse. Kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg ut med 4 fantasy/sci-fi/historiske romaner. Som er det jeg ofte leser. (I år er jeg på et skikkelig vampyrkick merker jeg)Og kun 1 jeg ikke har hørt så mye om men bare får lyst til å lese.

Men jeg koser meg med tittingen :D

Dette er fullt mulig, men jeg har ikke hatt arbeidskapasitet til å lage det, på tross av at jeg lovte det temmelig eplekjekt i fjor.

Etter at funksjonen for å legge til bøker selv ble ferdig, har det blitt nedprioritert.

Amazons maskinlesbare grensesnitt er veldokumentert og har hjelpsomme kodebiblioteker. Dette er relativt lavthengende frukt.

Bibliotekenes (f.eks Libris') maskinlesbare grensesnitt er åpenbart dokumentert av Marquis de Sade.

Av alle aktive sosiale nettsteder for bøker er det kun ett som har maktet å lage et grensesnitt som lar deg hente bokdata fra biblioteksdatabaser; amerikanske librarything. (De planla å offentliggjøre kildekoden de bruker til dette, men ombestemte seg når de så ressursbruken det krevde å utvikle. De brukte etter det jeg kan huske ett årsverk.)

Her er noen japanske bøker/forfattere jeg har lest :

james Clavell: Shogun, Gai-Jin. Alan Spence: Det hvite landet. Kumiko Kakehashi: Letters From Iowa Jiwa Japanske forfattere: Kenzaburo oe, Kasuo Ishiguro, Haruki Murakami. Setting Sun(japansek fotografer skriver) Japan Season by season (nydelig bok med dikt og kunst av japanske kunstnere/diktere).

Denne boken leste jeg da jeg var midt i 20 årene. Ble enormt fasinert av det historiske aspektet i denne boken. Margaret Atwood sier at: alt som skjer i denne boken har skjedd ett eller annet sted til en eller annen tid. Et totalitært og meget religiøst dikatur tar over samfunnet. Var spent når jeg tok den frem 10 år etter, heldigvis likte jeg den like godt. Spennende å sette i sammenheng med reelle situajsoner i verdenshistorien.

Varsel om en vannløs flod

Med ”The Year of the Flood” har Margaret Atwood skrevet en verdig og velkomponert oppfølger til "Oryx and Crake".

"The Year of the Flood" er en slags spirtuell oppfølger til "Oryx og Crake". Du trenger ikke den første for å forstå den andre, men det er likevel en fordel å gjøre det. Romanene følger hverandre i stil og oppbygning, i tematikk og setting, og også delvis i persongalleri.

Akkurat som ”Oryx and Crake” veksler ”The Year of the Flood” mellom to tidslinjer og samtidig mellom to sjangre. Den første tidslinjen er dystopisk og foregår i en nær fremtid hvor nasjonalstater ikke lenger finnes og hvor store globale korporasjoner sitter med makten. Det er en sterkt klassedelt verden, hvor de heldige privilegerte holder til i avstengte bystater og de uheldige uprivilegerte i vidstrakte pleebland. Det er en verden med omfattende miljøødeleggelser og hvor bioteknologien har løpt løpsk. Den andre tidslinjen er post-apokalyptisk og foregår i tiden rett etter en menneskeskapt epidemi har utryddet (nesten) alle mennesker og lagt sivilisasjonen i ruiner.

”Oryx and Crake” handler om geniale vitenskapsmannen Glenn og hans drøm om å erstatte dagens mennesker med en genetisk forbedret og fredligere utgave, en slags Mankind 2.0. "The Year of the Flood" foregår som sagt i samme univers, men handler istedet om den religiøse kulten Guds gartnere. Guds gartnere er en artig kult. Øko-troen deres er en slags plukk-og-miks av kristendom, vitenskap og økologisk tenkning. Gartnerne er pasifister, vegetarianere og ivrige tilhengere av resirkulering. De er motstandere av skrift og andre informasjonsmedier. Istedet for å lene sge på skriftlige kilder memorerer de alt som er viktig å kunne, blant annet ved å synge catchy salmer. Sentralt i øko-troen er fortellingen om den vannøse floden Gud vil sende menneskene som straff for deres dårlige håndtering av jorda. Og når den vannløse floden faktisk kommer, i form av Glenns menneskeskapte epidemi, kommer deres før-industrielle kunnskaper til nytte.

Romanen er et overflødighetshorn av interessante betraktninger, av både tidsspesifikke samfunnstendenser og det universielle ved menneskets vesen. I en passasje forklarer Adam One, Gartnernes religiøse leder, hvorfor Gud er nødvendig for gartnernes religion. Den eneste måten å få folk til å ta miljøtrusler på alvor, sier han, er å få dem til å tro truslene er sendt av Gud. ”If there’s a penalty, [the people] want a penalizer. They dislike senseless catastrophe.” I en tid hvor verdenssamfunnet i større grad enn tidligere trues av ulike natur- og miljøproblemer er det en betraktning til ettertanke.