Bokelskere.no

Filmen var utrolig dårlig. Les heller boka! Den kan ikke sammnelignes med filmen i det hele tatt:)

jeg lånte grøsserne av robert lawrence stine også kalt r.l. stine han syns jeg er super på å skrive grøss han var mest kjent på 90 tallet og i begynnelsen av 2000.

Dersom du ikke har lest De Botton har du kanskje noe artig og intelligent i vente :-) De Bottons spesialiteter er filosofi og litteratur - gjerne i skjønn forening på et nivå som bør kunne nå og tilfredsstille de fleste. Han byr også på populær-filosofi (men intelligent og lærd) om andre emner - så som hva det å arbeide kan bety for oss, statussymboljakt, feriering, m.m. For de som f. eks. kjenner til Marcel Proust er det svært underholdende å lese "How Proust Can Change Your Life". Han har også en del stunts/foredrag på ted.com.

Skal sjekke ut tipset ditt :-)

En fantastisk bok. Anbefaler denne boken.

Innholdet i boken får et større erindring når man har fått litt på avstand. Det er en lavmælt bok om vanlige folk.

Vil ikke kalle dette "horror", jeg vil kalle det en kjærlighetshistorie.

Anyways, uansett hvor mange ganger jeg leser denne boka virker det som om den aldri slipper taket. Det er ikke uten grunn at det er millionvis av poster på House Of Leaves-forumet.

Må henge meg på Truls, denne boken er en av de mest spennende, drivende og engasjerende bøkene jeg har lest! En pageturner av rang! Lurer på om du faktisk har lest riktig bok jeg nå.

Tror neppe vi har lest samme bok. Møl fra pærm til pærm? Helt utrolig å lese din beskrivelse av boka og persongalleriet. I mine øyne er derimot dette en drivende godt skrevet krim, tror jeg har mange med meg her inne. Til de som ennå ikke har lest "det siste barnet", se bort fra denne kvasi kritikken som er servert av LL. Latterlig!

På hvilke premisser har du laget denne listen?

En sterk, fantasifull, svært fengslende og nyskapende roman. En mor og hennes sønn blir holdt fanget i et Rom, og her skaper de sin egen verden, gripende og fylt av kjærlighet. Språket er strålende, og du klarer ikke å legge den bort! Min absolutte yndlingsroman!

Jeg kan ikke se at du har lest den ennå, så da legger jeg inn et godt forslag til deg. Jeg er nettopp ferdig med den engelske lydbokutgaven, og må si at oppleseren gjør en fantastisk jobb! Han "spiller" de forskjellige personene med stor innlevelse, man kan kan jo feks tenke seg hvordan en inder snakker engelsk. Det gir en ekstra dimensjon til en veldig sterk historie som i seg selv innholder et vidt spekter av mennesklige følelser. Oppleseren er ikke inder men mange av karakterene er det. Også franske, tyske etc og alle får sin spesielle engelske utale!

Fullstendig enig, - som nevnt av GMR var den litt treig i starten, men etter noen tilvenningssider var jeg frelst. En nydelig bok man ikke glemmer så lett. Anbefales, absolutt!

"Hva er det, mamma?" Stemmen min blir helt tynn og rar, klumpen i halsen og tårer i øynene - for det er så forferdelig, forferdelig trist når kaninen til Pelle på Saltkråkan er død. Og det er så usigelig sørgelig når Lisabet fra Junibacken går alene og virrer i snøen midt inne i den mørke skogen. Jeg prøvde å lese fra boka "Sunnaneng", men da måtte jeg bare gi opp...

I mine egne bøker hender det at jeg markerer med blyant i margen spesielle avsnitt som jeg synes er viktige eller spesielt godt skrevet. Ellers prøver jeg å behandle dem så pent som mulig.

For noen måneder siden leste jeg en bok vi har arvet etter min avdøde svigerfar. Jeg ble veldig rørt da jeg så at han hadde markert med blyant på samme måte som meg, og det var ting som var så godt skrevet at jeg nok ville ha markert der selv dersom det ikke allerede var gjort. Det føltes nesten som jeg hadde fått møte ham igjen et lite øyeblikk...

Jeg liker ikke å skrive i bøkene mine, så jeg har stort sett alltid med meg en liten, blå notatbok som jeg skriver fine bokhemmeligheter i.

Den nydeligste boka jeg har lest!

Flotte skildringer om sorgen etter et mistet barn, sorgen som aldri ble bearbeidet nok, skildringer om hvordan de finner tilbake til kjærligheten til hverandre, om hvordan de hjelper hverandre, og omsider får det livet de så lenge har lengtet etter.

Jeg gråt og lo om hverandre, for det var så mye glede, kjærlighet og flotte naturbeskrivelser. Selv om det var triste ting også, så var det mest gledestårer som kom når jeg gråt, boka er så nydelig!

Her går det i krim tredje helgen på rad. Tyvstartet på påskekrim'en (enda jeg ikke har krim som nødvendig påske-rituale). William Boyd: Ordinary Thunderstorms - virker lovende. Hva leser dere andre i helgen, i solen? God lesehelg! B-)

Tror det er blitt nevnt tidligere. Synes at de forskjellige utgavene av samme bok, kunne blitt hektet sammen på et vis. Slik det er blitt gjort, med henvisning til flere utgaver.

Da jeg kom til side 21 kom behovet for å rope ut at jeg er så glad for denne boka. Mer vil komme senere.

Ja, tror nok man trygt kan si at det er stilen til Murakami. Jeg er egentlig en som nærmest krever handling i skjønnlitteratur, men Murakami kan godt få lov å drodle i vei uten at jeg bekymrer meg særlig for plott og framdrift. Merkelig.