Bokelskere.no

Det meste er svært leseverdig, men kanskje er hennes siste "Øya under havet" en av hennes aller beste. Hvis du har hele hennes forfatterskap tilgode har du mye å glede deg til. Lykke til

Det er alltid så sørgelig når jeg klapper sammen boka, ferdig lest, og så er jeg igjen alene. Det er som å skulle miste gode venner. Kanskje det er derfor jeg stadig leser flere av Murakamis bøker? For å følge hans karakterer, hovedpersoner, som er de samme gode vennene, men i en annen støpeform. Da er jeg nok evig solgt til hans underfundige verden.

Bok nummr to av Rothfuss' "Kingkiller Chronicle". Ikke like fortryllende som The Name of The Wind, den har noen "kjedelige" partier, men helheten er bra!

Hva man får vite her! Jeg har lest Pillars of the earth for mange år siden og ante ikke at det var en oppfølger, som intet sier: Her blir det shopping!

Hun la armene om ham. "Du er tynn", sa hun, nesten formanende, "du bør spise mer", fortsatte hun og sukket. Vannet sprutet ut av vannrennene. Han trakk henne inntil seg og holdt henne fast, smeltet sammen med henne, hun var nesten nøyaktig like høy som ham, hans tynne kropp mot hennes unge og muskuløse. Han kysset henne på halsen, ikke slik en mann kysser en kvinne, mer som man kysser et spedbarn.

"Andre rom, andre undere" av Daniyal Mueenuddin (boka er en perle!!!!!)

Jeg har ikke lest boka, men jeg fulgte bloggen hennes. Og boka er jo basert på den. Jeg synes det blir helt feil å si at den ikke var så bra som forventet, for hvordan kan man si noe sånt om en så alvorlig og sann historie? Hun fortalte og delte mer om sitt liv enn de fleste andre. Vi fikk se på innsiden hvordan det er å vite at man skal dø omtrent før man er myndig. Bloggen den gangen satte mine egne problemer så i perspektiv for meg, at jeg ble satt ut i flere dager etterpå. Jeg satt og gråt da jeg leste mye av det hun skrev. Og hun rørte ved meg på mange måter.

Som sagt: Fordi du var ute etter en troverdig historie. 'Kafka på stranden' er en fortelling man nesten umiddelbart vet vil ligge igjen like uforklarig og absurd som en feberdrøm. (Jeg elsker imidlertid det at historien fortelles så ordnet, med en så tydelig stemme, som om Murakami anser historieforløpet som verdens mest naturlige ting - og ikke en usammenhengende og rotete narratologi fortellinger som dette tradisjonelt behandles med.)

Når Jack Daniels dreper katter fordi han skal lage en stor fløyte av sjelene deres, og Colonel Sanders disker opp med horer og steiner som skal åpne veien til det hinsidige, slår det en at dette ikke vil kunne sys sammen til et oversiktelig lappeteppe (eller troverdig historie, som du etterlyser). Det trenger du ikke å smugtitte på siste side for å skjønne. For all del, vi har ulik smak, men jeg er glad jeg klarte å sette så stor pris på denne boka som jeg gjør. Ødipuskomplekser, sjelevandringsmytologi, metafysikk, blodige t-skjorter, gjenferd, Alt er nøstet så utrolig delikat sammen, selv om de i sum ikke tilbyr noe oversiktelig bilde over hva det er som faktisk foregår i livet til Kafka Tamura. For hvor opptegnet og sammenhengende er vel egentlig livet til en femtenåring? Det er kaos. Inne i dette kaoset er mønstre, men livet er like fullt forvirrende og kaotisk, druknet i spørsmål, lengsel og skamfølelse.

Er det Dan Brown-krim du trives med er Murakami nærmest en diametral motsetning å regne (tross enkelte elementer av krim): Ingen billige spenningstriks, språkrikdom, tålmodighet og komplekse karakterer.

Denne boken burde alle hundeeiere lese.

En kvinne sitter ved siden av sin dødssyke mann i det som er igjen av deres utbombede hjem et sted i Afghanistan. Mannen er bevisstløs, og kvinnen holder ham i live ved å gi ham salt- og sukkeroppløsning gjennom en slange fra svelg til mage. Mannens slekt har forlatt henne, mannen og de to døtrene deres, mens de selv har flyktet fra stedet. Kvinnen er ingenting uten mannen sin i dette samfunnet, og er derfor prisgitt hans skjebne.

Mens kvinnen sitter og vokter over mannen sin og ikke aner om han kan høre henne, betror hun ham den ene hemmeligheten etter den andre. Uten avbrytelser får hun omsider fortalt sin historie. Som om mannen hennes var tålmodighetens stein - seng-e-saboor. I persisk mytologi er seng-e-saboor en magisk stein, som en stiller seg foran for å tømme seg for ulykker, lidelser og elendighet som man ikke tør å betro andre. Når steinen har lyttet og tatt til seg alle hemmelighetene, sprekker den en dag og da er man befridd.

Kvinnen og mannen har vært gift i ti år, men hun har aldri opplevd at han har kjærtegnet henne eller kysset henne. Alle lengslene som hun har vært nødt til å legge lokk på for ikke å miste sin ære, har tidvis ført til desperate handlinger.

Mens kvinnen øser ut av seg alle sine hemmeligheter og frustrasjoner, foregår det krigshandlinger rundt huset. Det er ikke helt ufarlig å oppholde seg der. Likevel har hun ikke noe valg ...

Denne lille boka er rett og slett noe av det såreste og vakreste jeg har lest på lenge! Skildringene av kvinners plass i det afghanske samfunn er meget sterk kost! Og jeg kommer rett og slett ikke over slutten av boka ...

Forfatteren ble tildelt den prestisjetunge Goncourtprisen for boka i Frankrike i 2008.

Terningkast fem - en sterk sådan!

Ekstremt sterkt, utrolig fantasifullt. En forundelig miks av personer i vekslende jeg-form. Morsom og fasinerende billedbruk - anbefales!

En bok å anbefale! Den er spennende og gir et bilde av en annen side av tiden med slavehovedhandel. Aminata, som er hovedperson, blir tvunget til å reise fra Vest Afrika som 11 åring. Men allerede da har hun erfaring med fødsler og fått en første innføring i å lese fra Koranen. Vi følger henne gjennom et langt liv- helt til hun får friheten tilbake. Jeg visste ikke at Kanada også var involvert i slavehandel. Tittelen på boka henviser til et historisk dokument om hva som skjedde med slaver som kom til Nova Scotia. I tillegg til å være spennende gir den også et levende bilde av en person - ikke bare en representant for en historisk hendelse.

Jeg synes boken er en av de beste jeg har lest av Murakami til nå. Jeg har flere til gode. I motsetning til deg ser jeg ikke etter en mening når jeg leser en bok. Jeg bare anammer en stemning og en følelse som forhekser meg og følger meg videre inn i en spennende og uforutsigbar handling. Den samme følelsen hadde jeg da jeg leste "Kafka på stranden". Kanskje det er en mening langt inne i boken som man bare får inn i underbevisstheten, akkurat som i en drøm man ikke forstår.

I bokas første del - Storm i juni - skildres tyskernes innmars i Frankrike i 1940. Vi følger flere familiers desperate flukt fra Paris. Ulikhetene mellom de rikes, middelklassens og de fattiges måte å takle situasjonen på, er beskrevet både med alvor, varme og humor.

I bokas andre del - Dolce - følger vi livet i en liten fransk landsby etter at okkupasjonen er et faktum. Viktigheten av å holde fienden på avstand balanseres hårfint med bruk av kløkt for å oppnå fordeler overfor tyskerne, slik at krigen på et vis blir til å holde ut.

Dette er en av de beste romanene jeg noen sinne har lest! Det burde vært mulig å gi terningkast åtte. Nemirovsky skriver som en gud. Litterært er dette intet mindre enn et mesterverk! Det er tragisk at hun aldri fikk anledning til å fullføre sitt storverk fordi hun som jøde selv ble offer for krigens mest uhyggelige skjebne.

En vakker og uendelig trist bok, hvor noe av det grusomste som har skjedd i historien tolkes gjennom øynene til den lille gutten Bruno. Dette er en bok som kommer til å sitte lenge i kroppen. Jeg har lyst til å samle familien min rundt meg til høytlesning ...

Gjennom syv netter skriver Balram Halwai brev til Kinas statsminister. I brevet forteller han om sin reise som svært fattig fra en liten landsby i India - i den delen av landet som kalles Mørket - og frem til han finner Lyset og blir en velstående mann.

I mange år arbeider Balram som sjåfør for den rike Mr. Ashok. På tross av at han selv oppfatter seg som et tenkende menneske, blir han ansett som dum og verdiløs. Og dette på tross av at Mr. Ashok faktisk behandler ham mye, mye bedre enn det som er det vanlige. Da Mr. Ashoks amerikanske kone kjører ned og dreper et barn i fylla, forventes det at Balram som deres tjener skal ta på seg skylden og om nødvendig gå i fengsel for sitt herskap.

Selv om mange av de betraktninger Balram gjør seg bak sjåførsetet i herskapets bil er svært fornøyelige, er det også en trist klang i boka. Enkelte ganger ble jeg rasende over at mennesker kan bli behandlet slik som Balram. Så bygger det seg også opp et hat i Balram som til slutt får fatale konsekvenser for Mr. Ashok. Balram - også omtalt som den Hvite Tiger - slipper ut av buret sitt til slutt ...

I boka får vi kjennskap til grådige slektninger som forventer at Balram skal sende det meste av det han tjener til dem, hvordan tjenerne holder hverandre nede, omfattende korrupsjon for i det hele tatt å ha sjangs til å lykkes m.m.

Dette er en forfatter jeg kommer til å følge med stor spenning!

Uff