Bokelskere.no

Denne hadde jeg så store forventninger til, og så ble den så skuffende. Helt OK plot, men heller svakt gjennomført. Det verste er likevel språket, som litt for ofte blir hengende i løse luften. Den mangler eleganse, og blir for overtydelig. Helt grei reiselektyre, der man kan følge med på livet, drikke vin, snakke med andre, chatte - og lese - samtidig.

Jeg koser meg med Verdensmesterne. Ja, den er ulik Francis Meyer, men gjør det noe da? Syns det er morsomt med en liten nostalgi-tripp tilbake til Skiforeningens ull-luer og bananbugg.

Er ikke helt sikker på hva jeg syns om de scenebeskrivelsene hans. Det virker som om han sjonglerer litt med sjangerne. Plutselige avbrudd hvor han skriver "Det Lars ser: tunge gardiner, som bukter ned fra vinduene, den spente blodåren på onkelens panne..." osv kommer av og til litt brått på, og stykker opp teksten. Men ellers er den da finurlig, og en underfundig liten sak.

Ei flott bok som overgikk mine forventninger. Om Victor Scott som blir bedt om å skrive historien om sine 3 berømte forfedre og som oppdager livsløgner og svik i full monn. At "alle" svikter her ble litt i overkant for meg, - det er vel det eneste punktet jeg har å pirke på i boka. Egeland skriver bare såå bra! Dette er ikke en bok man skal fare over med "lett hånd", dette er en bok som passer til "alene-kvelder" der man har roen over seg og ikke blir forstyrret, - men tar seg tid til å sette seg inn i persongalleri og hendelser. Anbefales!

Ja, eg kan så absolutt vere (delvis, i alle fall) einig når det gjeld det språklege nivået i boka, men for min del stoppar det der. Ved språket, altså. Heilskapleg sett fell boka meir igjennom, synest eg. Eit interessant trekk ved romanen er alle feila i uttrykk på latin (og fransk), som "Si vis pacum, para bellum" (s. 166), "Festivita lente" (s. 228), "Qousque tandem" (s. 331) og "une chambre á coucher" (s. 327): Har forfattaren skrive dei slik for å vise at Bernhard Hval så langt frå er nokon dux?

(har ikke lest Mengele Zoo, men hopper inn i den innbydende diskusjonen likevel)

Ja, er det ikke synd om verden - som byr på så mangt - blir skrenket inn til ismer, vedtekter og maktmidler? Huff.. Er det ikke andre ting verdt å sies eller forsøke å sies?

En ting er at forfattere skriver med en ideologi i bakhodet; verre er det hvis kritikere og lesere vurderer en bok etter hvorvidt den passer inn i deres egne ideologier. "Jo mer sint og ensporet en bok arter seg, og jo mindre motstand den gir mine forestillinger, jo bedre er den!" Det motsatte er vel heller tilfelle? En roman (slik ordet 'roman' er i mitt språk) skal utfordre, ikke formane; den skal være subtil, men energisk; og ikke minst skal det være rom for leseren å bevege seg i – om så dette rommet er i tolkningen av ordvendinger eller av et eventuelt budskap.

Kunne vært enig med deg om jeg valgte å ta boka på blodig alvor, men det gjør jeg ikke. Derfor er den også en av mine favoritter. Ikke som stor litteratur uten språklige irritasjonsmoment, men som knallgodt fantasiunivers og eventyr. Jeg synes Nygårdshaug forsterker sider ved den virkelige verden og demper andre, slik at boka blir et friminutt i en verden som er litt mer absurd og fargerik enn jeg klarer å forestille meg helt på egenhånd.

At det ligger et budskap i bunn synes jeg ikke forfatteren lar stå i veien, men heller bidrar til å gi boka driv og en kontekst som sørger for at ikke alt forsvinner helt ut der jeg detter av fordi det ikke finnes noen referanseramme.

Jeg oppfatter ikke at boka, som det sies over her, er et forsvar for terrorisme. Jeg tar Nygårdshaug på alvor når han forsøker å si noe om årsakene til terrorisme, men terrorismen som metode oppfatter jeg også at gjøres narr av. I hvertfall framstår mye som absurd for meg. Bekjemp fienden med samme fanatisme som fienden møter deg.....Og i denne boka med svært fargerike bilder og metoder.

Jeg oppfatter karakterene nesten like mye som karikaturer. Åpningssekvensen var drøy kost, men holdt også for meg en slik stil at jeg ufrivillig fikk litt assosiasjoner både til Zorro og Deadwood.

Kanskje har jeg misforstått, men underholdt ble jeg ihvertfall!

Jadda! Endelig en bok som svinger, som utbroderer og som bobler fra Lars Saabye Christensen igjen :) Hvilken karakter Bernard Hval er ! Så utrolige mange nye ord med snert og klør i som jeg har lært i løpet av disse 562 sidene... Her er passasjer som kan leses omigjen og omigjen, anbefalt lest en gang er det iallefall.

Tom Egeland kan mer enn bare krim! Likte denne veldig godt. Litt annerledes måte å få fram historien på, ved å la det være en "bok i en bok" (vanskelig å forklare, men tar du en titt på boka skjønner du hva jeg mener), men spennende å følge med på historien til de forskjellige personene og løgnene som har fulgt med i generasjoner.. Kommer definitivt til å anbefale den videre!

Jeg syns det var en god og veldig spennende begynnelse på denne boka. Jeg raste gjennom for å få vite hvordan det kom til å gå. Har likt Nattefokk best av de tre, gleder meg til nummer fire kommer

Endelig skal jeg lese denne som den siste av tre.... Gleder meg vanvittig!! Også gleder jeg meg veldig til sommerboken kommer. Fantastiske bøker. Lever meg helt inn, glemmer tid og sted og klarer helt fint sitte med nesen i boka leeenge:-) Nå har ungene og bedre halvdel fått siste nye super mario til Nintendo Wii. Så håper nesten på regn i helga...hehe

Den er vel ikke noen typisk krimbok heller. Men alt rundt, stemningen, menneskeskjebnene og relasjonene de har til hverandre gjør den til noe mere synes jeg! Det er jo allikevel grusomme hendelser her!Jeg får veldig lyst til å ta bilen og kjøre rundt Öland. Det har jeg gjort med Gotland og det var helt fantastisk!

Hm. Enten har jeg vært veldig ukritisk til de første bøkene om Hamilton, ellers så er denne svært mye dårligere.

Språket er oppstyltet, på en måte han har til felles med andre forfattere på slutten av et langt forfatterskap - det virker som om de har gått lei, dialogen er flyter ikke. Plottet er svært forutsigbart og helt uten overraskelser.

Men jeg fikk i alle fall litt bedre oversikt over hva som faktisk er en reell terrortrussel, og hva relle farer i den muslimske verdenen er. Det hjelper å få det presentert av noen som ikke ser skumle muslimer absolutt over alt. Så må man jo bare sjekke ut senere hvor mye som faktisk stemmer og ikke. Men alt i alt, et ganske så skuffende møte med Hamilton, som en gang i tiden sjarmerte meg i senk med Fiendens Fiende.

Jeg har ikke lest de to forregående bøkene, og fikk ikke større lyst etter dette.

Ville blitt stusselig med en bok nummer tre uten Carl og Assad ;)

Jeg synes denne var enda bedre enn Kvinnen i buret, nettopp på grunn av det siste du skriver om troverdige gjerningsmenn. Jeg ble virkelig fascinert av karakterene i denne boken. En god krim med dybde.

som lydbok med 3 forskjellige innlesere ble det spesielt å høre hvordan livet oppfattes avhengig av ståsted.

Stiller meg enig! Boken er til tider underholdende, men også komisk fordi mange av utsagnene er så opplagt tåpelige. Det virker som om Larsen prøver litt for hardt å provosere og skape nye debatter, uten nok tyngde. Boken falt sammen, det gjorde karakterene så til de grader også.

Trodde jeg var alene om ikke å bli bergtatt av denne boka.

Jepp. Dette er Sandemose på sitt ypperste - er det i det hele tatt skrevet en bedre, norsk kriminalfortelling enn denne?

Dette er noe av det beste som skrives av skandinavisk krim for tiden!! Det er skremmende, uhyggelig og vanvittig spennende. Jeg har pløyd meg gjennom på rekordtid... (og nå er jeg litt lei meg for at jeg leste så fort). Man bør nok lese bøkene om Carl Mørck i rekkefølge. Han er en kompleks fyr, men man får en merkelig godhet for ham og kollegene hans. De kjemper mye i motbakke, men gir aldri opp. Meget, meget bra!!!

Kanskje jeg begynner å bli lei av muslimlitteratur, men den fenget. ble for forutsigbar.