Marguerite Yourcenar er en fransk forfatter, født i Belgia i 1903. Hun var det første kvinnelige medlem av l'Academie Francaise (1980). Denne boka kom ut i 1951 i Frankrike, etter at hun hadde arbeidet med den i flere år.
Romanen ble en suksess både blant lesere og kritikere. Her gjenskaper Yourcenar livet og døden til en av de største herskerne i antikken, den romerske keiser Hadrian. Romanen har form av en "selvbiografi", Hadrian skriver et langt brev til Marcus Aurelius, sønn og arving etter Antoninus Pius, hans etterfølger og adoptivsønn. Keiseren mediterer over livet sitt, beskriver både sine triumfer og sine feilgrep, sin store kjærlighet og sin filosofi. Det er utrolig at tankene til en keiser som levde for nesten 2000 år siden kan berøre så sterkt!
Av og til forteller kroppen sannheter som hjernen ikke vil si oss. Vi påstår kanskje at vi ikke er engstelige, for så å oppdage at vi bader i svette. " Neida, det er ingenting i veien, men hvorfor knyter det seg i magen min ?". Kroppens reaksjoner skjærer gjennom all fornektelse og rasjonalisering, og den lyver ikke.
Nylig ferdig med "Tysktime", en flott leseropplevelse! Jeg nøler ikke med å gi den en sekser, samt la den få innpass på min eksklusive favorittliste! Har faktisk så smått begynt å kaste noen lange blikk på "Forbildet" fra 1973. Ingen tvil om at Siegfried Lenz forsvarer en plass blant historiens største forfattere.
Dette er romaner jeg stadig vender tilbake til. Skatter. Jeg er ikke så begeistret for lykkelige slutter - det skal helst gå riktig åt helvete på mest forsmedelige vis.
Vi rundet 15.000 registrerte medlemmer på bokelskere.no i 2011. Disse har nå over 1.500.000 bøker i boksamlingene våre.
Bokelskere.no hadde besøk av 511.336 unike brukere i 2011, ifølge google analytics. Disse sto for 8.975.315 sidevisninger.
Ikke verst!
An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske
Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")
Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater
Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig
Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen
Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig
Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M
Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet
Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes
John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider
Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs
Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame
Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal
Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker
Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør
Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar
Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte
Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil
Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende
Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør
Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil
Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer
Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt
Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel
Æsop: Klok mann
Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur
Det begynner å bli lenge siden jeg leste Tysktime :-)
Jeg har ikke sett det perspektivet du beskriver, så klart som deg. Jeg kan likevel uten videre være enig - dette er absolutt en interessant måte å se boken på.
Er det ikke nettopp dette som kjennetegner stor litteratur, vi kan lese den ut fra ulike innfallsvinkler, og med ulikt utbytte.
Takk skal du ha for interessante synspunkter - nå må jeg snart lese Tysktime på nytt! Og mer av Lenz.
Se også her
Flott liste. Jeg går for en trippel Aksel sammen med deg og Gretemor, og så må flere av de andre definitivt leses etter hvert.
Den boka har jeg kastet mange usikre blikk på de siste årene der den har stått i bokhylla sammen med noen andre litt tåkete eksistenser. Men nå er tiden kommet! Den rykker fram blant de fem neste bøkene jeg skal lese. Takk for puffet!
Jeg setter "Den blinde mannen i Sevilla" og Aksel på ønskelista mi.
Siegfried (Siggi) sitter i ungdomsfengsel. (Hovedpersonen har altså samme fornavn som forfatteren.) Han har fått straffarbeid, og oppgaven er å skrive en tysk stil om "Pliktens gleder". Han skriver historien om sin familie. Faren er politibetjent i Rugbüll, og har fått i oppgave å påse at maleren Max Ludvig Nansens maleforbud blir overholdt under 2. verdenskrig.
Romanfiguren Nansen er inspirert av Emil Nolde, en ekspresjonistisk maler som hadde maleforbud under nasjonalsosialismen i Tyskland.
Dette er en historie om de personene som av pliktfølelse alltid er beredt til å utføre ordre, og som til dels gjør det med glede. Det er også historien om deres ofre, om nidkjærhet, lojalitet og svik.
Historien fortelles i langsomt tempo. Men greier man å bli fortrolig med bokas langsomhet, betaler det seg. Her er det mye til ettertanke om hvordan personligheter formes.
"Tysktime" er for øvrig på lista i Århundrets bibliotek - en litterær kanon-kåring i regi av Den norske Bokklubben i 1991. Den skulle kåre de 100 beste og mest sentrale bøker i det 20. århundre.