Gjør det :-)
Og så håper jeg det kommer flere bøker fra henne etterhvert.
He-he, gled deg til Skin Deep :-)
Ja, lydbok. Ble ferdig med den her om dagen. Og enig med deg, den er enda bedre enn Unraveling Oliver. Blir nok til at jeg bruker det neste bonuspoenget hos audible på Skin Deep, tenker jeg, for dette ga mersmak. Så igjen takk for supert tips, krira :-)
Du er i gang med den, ja :-) Lydbok?
My husband did not mean to kill Annie Doyle, but the lying tramp deserved it.
Fra Lying in Wait av Liz Nugent
Ja, du begynner å få noen bøker på samvittigheten :-)))))
Og sannelig har du rett i at Eilif Armand alene er et helt radioteater! Glitrende lesing.
«Dvergen» har jeg lest og diskutert her på bokelskene.no. Rystende, gripende og i høyeste grad tankevekkende, noe av det beste jeg har lest. Leser og diskuterer den mer enn gjerne en gang til. Her er det mye å gripe fatt i. Eksistensielle spørsmål.
Etter et ca. et halvt døgn er det allerede kommet inn så gode forslag. Dette ligger an til en spennende økt!
Pär Lagerkvist er ein forfattar eg lenge har tenkt eg skulle lese noko av. Han fekk nobelprisen i 1951. Eg foreslo faktisk ei bok av han, Barabbas, i ei tidleg runde av lesesirkelen. Sidan den gang har eg fått i hus ei anna av bøkene hans, truleg den mest kjende, nemleg Dvergen. Eg saksar frå wikipedia:
Hans store gjennombrudd som forfatter kom med romanen Dvergen i 1944, hvor handlingen er lagt til renessansens Italia, og hvor hovedpersonen er vitne til Leonardo da Vincis arbeide med maleriet «Mona Lisa»; det er ikke vanskelig å se sammenlikningen mellom den tvers igjennom onde dvergen - bokens protagonist - og Adolf Hitler.
Jaudå, Dvergen av Pär Lagerkvist er mitt forslag til denne runda.
Har hørt utdrag og kjøper lydboken straks jeg kommer hjem til et bedre nettverk. Slår to fluer i ett smekk; strikke tepper og oppdatere meg på 1800-tallet (noe jeg trenger). Hjertelig takk, annelingua!
Alt dette vil jeg absolutt vite mer om. Jeg setter dem opp på en venteliste, for det blir nok ikke før ved juletider. Takk for en grundig og fin omtale.
Ja, jeg har også lest hennes dikt. I et intervju sa hun at de var skrevet i en mer manisk tilstand enn Nøkkerosene. At hun har beskyttet seg selv mer når hun skrev denne gangen. Her skriver hun om tiden etter et sykehusopphold. Sykdommen er der fortsatt slik at hovedpersonen, som jeg har oppfattet er Guddal selv, må bo hos sine foreldre. Hun skriver godt. Det er kort og enkelt, men engasjerer hele veien.
Flyktningene er noveller om vietnamesiske båtflyktninger og deres liv i USA. Forfatteren er selv født i Vietnam. Dette er en kritikerfavoritt tror jeg og forfatteren er en nærmest genierklært litteraturprofessor, som fikk Pulizer-pris for debutboka. Jeg liker disse novellene godt. Flyktninger har noen erfaringer mange andre ikke har, samtidig er deres liv like andres. Dette får han veldig godt frem. Båtflyktningenes reiser sitter for alltid i kroppene deres, men sammenhengene der minnene dukker opp igjen er hverdagslige. Det er skrevet med omsorg for menneskene og mange anmeldere har trukket frem at novellene kan hjelpe oss i dagens situasjon hvor mange risikerer livet på havet og skal starte på nytt et annet sted, om de overlever.
Asbjørn Wahls bok kom ut for 10 år siden, men er fortsatt relevant. Den er grundig og er skrevet med stor kunnskap om temaet. Forlaget beskriver innholdet slik:
«Hva skjer med velferdsstaten - og hvorfor? Med denne boka ønsker forfatteren å utfordre dominerende oppfatninger om velferdsstaten. I denne boka legger forfatteren fram en analyse av velferdsstatens framvekst, med fokus på de maktpolitiske betingelsene og ut fra et utvidet velferdsstatsbegrep. Han viser hvordan maktforholdene er endret som et resultat av den markedsliberalistiske offensiven fra omkring 1980. Dernest beskriver han hvordan sterke kapitalinteresser og markedsliberalister motarbeider og undergraver de viktigste institusjonene som holder velferdsstaten oppe, nemlig fagbevegelsen og demokratiet.»
Foretrekker også papir.
Etter at strikkedilla grep meg her på vårparten har det blitt mindre og mindre lesing. Ja, jeg hører det unisone ropet fra dere mine medbokelskere: LYDBØKER. Nå er det bare det at jeg aldri er blitt fortrolig med lydbøker. Jeg opplever at oppleseren kommer mellom meg og bokens innhold, om dere forstår hva jeg mener. Teksten er allerede tolket når den når meg, og legger føringer for mine egne tolkninger. Jeg vil møte boken slik den er fra forfatterens hånd.
Enda en motforestilling er at jeg synes oppleserne har en tendens til å lese for fort for en sakteleser som meg.
Det finnes selvfølgelig unntak. Som Arne Garborgs «Haugtussa» lest av Rut Tellefsen, Pia Tellefsen og Hallvard Lydvo – et kunstverk, en teateroppsetning.
Denne helgen kjemper Ellisef Wessel, Himmelstormeren (som jeg leser for annen gang etter et besøk i Finnmark tidligere i år; en god bok forøvrig) om plassen/min tid med babytepper og pledd. Og høstoppstarten av Kjells lesesirkel nærmer seg med stormskritt. Jeg er som dere skjønner havnet i et dilemma. Papir eller lyd?
Var det noen som ymtet om luksusproblemer ...
Jeg ble litt utålmodig, siden jeg egentlig har lest siden jeg kom hjem i dag og ingen spør meg om hva: Det er "Hva ville Gerhardsen gjort?" av Mimir Kristjansson. Nå skal vi se debatten fra Arendal som er blitt anbefalt av flere, fordi jeg prøver å bli mer oppdatert på nyheter og sånn, ha ha. Det er fra tirsdag, men vi har jo nrk.no. Vel, godtfolk; hva leser dere denne fine helga i august.
Ein får halde oppe tradisjonen frå den første og den andre boka i serien med å presentere køyretya som blir omtalt. Men trass i at det refererast til bilar og bilkøyring i langt større grad enn i dei førre, så fann eg berre eit høve der ein spesifikk bilmodell blei nemnd; På side 351 kjem Enzo køyrande med Gennaro i ein kvit Fiat 500.
Takk for påminnelsen! Disse bøkene leste jeg da de ble utgitt i Bokklubben i 1978, og likte dem bare så måtelig. Det er nok grunnen til at jeg først nå registrerer dem i boksamlinga mi: De står ikke lenger i hylla her i heimen. Med jamne mellomrom har jeg måttet foreta utrenskinger for å få plass til nye bøker, og Dreiser er nok en av dem som havna på loppis e.l. lenge før Bokelskere så dagens lys. Jeg mener å huske at jeg fant "tragedien" nokså langdryg og kjedelig.
Alf Prøysen fortalte en gang at boka gikk som føljetong i et blad, sannsynligvis Arbeidermagasinet, og at hele bygda fulgte intenst med i handlingen og kommenterte og diskuterte hvilken skjebne Clyde gikk i møte. (På norsk het han "Glyde".) Det ble nærmest et kappløp om å få lest siste episode, og førstemann var raskt ute på bygda med nyheten: "Nå er'n Glyde kømmi i stol'n!"
På ei helgeutflukt blir det køyring så klart
Då er Gullivers reiser som lydbok litt smart
Og papirbok det har eg så klart også med,
Ja, Ferrante sin Napoli-bok nummer tre
Jeg er ikke av den veldig sportsinteresserte typen, men siden foreldrene mine har vært her noen dager på besøk har jeg fått med meg både friidrett, roing og skyting denne uken. Må jo innrømme at det er litt gøy å følge med når de norske gjør det bra.
Denne helgen leser jeg La mamma bæsje i fred av Malin Meekatt Birgersson. Det er en humoristisk bok om mange av de dagligdagse hendelsen man opplever som småbarnsforeldre. Forfatteren er også opptatt av å få frem at småbarnslivet ikke alltid er like rosenrødt, og at man ikke alltid trenger å strebe etter å være en perfekt mamma.
Litt mindre lesing denne uka, friidrett og annet på kvelden tar oppmerksomheten. Begynte på ei bok som heter Pinnsvinets Eleganse, den viste seg å være en filosofiroman, og det funka ikke akkurat nå. Kanskje seinere...? Starta i stedet på Ansvar av Robert Mood, den tidligere militære lederen. Han forteller om sin læringskurve fra rollen som ordinær soldat via mellomlederroller til sjefsroller internasjonalt. Han skal seinere i boka stille ulike spørsmål ved norske politikere og deres fokus.
I dag fikk jeg tak i boka som mange av oss har venta lenge på, taram-taram, Zoo Europa. Det er den siste boka i den såkalte Mino-serien av Gert Nygårdshaug. Gleder meg som en unge :-) Har lest de 4 andre bøkene i serien - da er Chimera inkludert, og vil lese dem på nytt i høst/vinter.
Nå som helga og neste ukes leseliste er fulltallig - bestående av 2 bøker - er det bare å ønske alle ei god lektyriell økt ;-)
Tja/nei - "vi er jo alle serbere" ...