Bokelskere.no

Jeg ser nok ikke så mye friidrett - men har med meg at Karsten Warholm gjør det bra da! Så gøy!

I litteraturen er jeg oppslukt av Fugletribunalet om dagen. Har vel ca 1/3 igjen, og dette er jo ei bok man bare har lyst til å lese og lese i hele tiden, så regner med å bli ferdig med den enten i kveld eller i morgen formiddag. Dette er første boka jeg leser av Ravatn, og det blir nok ikke min siste. Jeg synes denne boka er veldig god, og liker skrivestilen, så dette gir mersmak.

Etterpå har jeg ei bok liggende klar, av en for meg nok en ukjent forfatter: Stine Pilgaard. Denne gleder jeg meg også til.

Helga ser ut til å bli ruskete. Helt utrolig at det bare er litt over ei uke siden vi hadde skikkelig hete og trodde denne sommeren aldri skulle ta slutt! Nå kjennes det som den er slutt allerede... Godt at man har bøker liggende til trøst.. :-)

Så med dette ønsker jeg dere en god helg i ruskeværet :-)

Jeg leser om igjen en bok jeg første gang leste for noen år siden, - "De som skåner oss" av Jenna Blum. Tema for boka er familiehemmeligheter i Nazi - Tyskland. Bokas hovedperson, Tudy, bestemmer seg for å begynne å grave i fortiden, og etter hvert avslører hun den hjerteskjerende sannheten om morens liv, spesielt hennes opplevelser under andre verdenskrig.
Været har på Vestlandet er høstlig, men langt mindre urolig enn det Sør og Østlandet opplever. God lesehelg :)

"Decay" - så sant som det er sagt.

For øvrig forstår jeg meg ikke helt på disse nasjonalitetene der nede i konfliktområdet. Montenegrisk forfatter, serbisk nasjonalist? Vel, hans montenegrinske landsmenn er stort sett ikke omtalt i særlig flatterende vendinger, så der ligger kanskje en kime til "the enmity of other ethnic groups". Jeg gidder ikke å gruble særlig mer over det.

Nå trøster jeg meg med Elena Ferrante.

Gøy med friidrett på tv, har sett noe, men ikke mye skal jeg innrømme. Jeg leser fortsatt On Beauty Zadie Smith og hører på lydboken What happened av Hilary Rodham Clinton. Håper på å komme lengre i On Beauty og lydboka, men ting tar av og til tid. Det er ordentlig høst vær ute egentlig, selv om vi fortsatt har sommer. Dermed blir en del inne tid og lese og lydbok, håper jeg denne helgen.

Ønsker alle en god helg :)

"Silkeveiene" av Peter Frankopan er fortsatt med, det samme med "En kjempe begravd" av Kazio Ishiguro. Det hadde vært fint med litt lesetid akkurat nå, det regner og det er fire timer til middag, så det burde gå. Ikke fire timer for kokken, dessverre. Jeg regner med at begge disse bøkene blir en god leseropplevelse.

Det er fortsatt mye sport å se på, friidrett & turn først og fremst, så denne helgen har jeg valgt lett lesestoff; Felina På ville veier, 101 Reasons to have a Pint of Beer and a Barrel Load of Nonsense og 101 Reasons to have a Glass of Wine and a Vat Load of Nonsense. Og jeg også håper på å komme litt videre i VW CAMPER VAN for Halden biblioteks sommer-bokbingo.

Det er mye rart man grafser til seg i farta fra en kasse med billige bruktbøker. Denne tok jeg med meg hjem fordi jeg aldri hadde lest noe av en montenegrinsk forfatter før - og når oversetteren var selveste Jens Bjørneboe, tenkte jeg det borget for en viss kvalitet. Der tok jeg feil.

1943: Italienerne har okkupert en småby i Montenegro. De er under stadig press fra partisaner i området, og verdensnyhetene forteller at både de og deres allierte er på vei mot nederlaget. Både soldater og befal prøver å døyve redselen med fyll og hor, som beskrives i nitide detaljer gjennom hele boka. Det ble for mye for meg.

Bjørneboe har oversatt etter en tysk utgave fra 1965 - hvem den tyske oversetteren er, har forlaget glemt å informere om. Den norske oversettelsen er ikke spesielt vellykket språklig sett; om det skyldes originalen, den ukjente tyskeren eller Jens Bjørneboe, skal være usagt.

Denne boka anbefaler jeg ikke.

Takk for det. Nå har jeg lest ferdig "En odyssé" og likte den kjempegodt. Leste ferdig "Omriss" av Rachel Cusk også, som ville vært årets beste bok med litt humor og sårbarhet. Den er nok strammere og bedre enn Mendelsohn, som er en pratmaker, men allikevel. Det er en merkelig balanse mellom de to bøkene.

Jeg har lest I himmelens tjeneste, og det er en historisk roman. Det er kanskje denne sjangeren forfatteren er mest kjent for, blant annet med Kraften som beveger (om Dante og Beatrice) og Den tvilende Thomas (om en av mine favorittmalere, Caravaggio). Han har imidlertid også har skrevet flere «vanlige» romaner og sakprosabøker.

... men på ein måte så er jo alle bokhandlar i seg sjølv eit Eldorado ...

Jo. Det ligger vel omtrent på samme nivå som i Norge, da, ifølge denne leserundersøkelsen.

Synes i hvert fall det er en knakende godt tiltak.

Det stend i artikkelen at 10% av engelskmennene ikkje har lest ei bok det siste året. Er ikkje dette egentlig eit ganske lavt tal? Hadde forestilt meg at det var noko høgare.

BOK365 kan i dag melde at i Storbritannia samarbeider nå IKEA og Man Booker Prize om å få engelskmenn til å lese mer. Noe å tenke på for IKEA i Norge også?

Jepp, da jeg tilbake med betraktinger om Trollkrittet!

Det aktuelle barnebarnet er i mellomtiden blitt 14 og leser på egen hånd Drep ikke en sangfugl. Men jeg har da fått sneket meg til innimellom med høytlesing av Trollkrittet – til stor glede for oss begge! 14 år er kanskje akkurat så gammelt at du kan se en «barnslig» bok med et litt voksent blikk. I sannhet en bok for «Barn i alle aldre» (bokhyllen jeg har plassert den i). Jeg er fascinert av barnebøker som appellerer til voksne. Synes det sier mye om kvaliteten ved disse bøkene. Dette var altså mitt første møte med denne herlige boken, og jeg støtter alle godordene som allerede er sagt!

Enig meg deg i at Trollkrittet rommer noe av den samme humoren som i Tulutta og Maronelle, en bok jeg lo masse av som barn. Angående den litterære kvaliteten kan du nok også ha rett. Kunne være fristende å lese den på nytt. Eller kanskje de to aparte damene bare skal få være et fjernt og fint minne ...

Så bra - jeg blir med.

Håper ikke det. Jeg fant akkurat en løsning på hvor jeg kan ha bokhyller, og det innebærer litt ombygging. Tror det var Woody Allen sine filmer som definerte hvor bøker skulle være for meg.

Denne helga las eg ut boka Hjertet er en ensom jeger... Ei bok som har stått altfor lenge på skal-lestast - lista.. Fekk endeleg tak i ei billig utgåve på nettet og las den med det same. Nydeleg bok! Fekk litt like vibber av denne som av Drep ikke en sangfugl, Å slentre plystrende over kirkegården og Et tre vokser i Brooklyn. Språket i denne boka er imidlertid eit godt hakk betre enn i dei øvrige bøkene.. Vakker, sårt, tidvis vittig,... Verkeleg ei bok som fortener å kallast ein klassikar. Og at forfattaren berre var nokre - og tjue så ho skreiv denne er ganske så utruleg for djubden og personskildringane er så gjennomført.

No går eg vidare med noko heilt anna, fortsetter nemleg med Harry Hole - serien og no er det den åttande boka, Panserhjertet som står for tur

Host å høre det finnes flere av v oss... Føler meg ofte ensom innenfor denne formen for galskap og mani...

Det er ganske likt, tror jeg. I sommer har jeg kjøpt 5 bøker, og det var slike jeg "måtte" ha. Selvfølgelig må alle bøkene til Ishiguro hjem til meg. Og ikke bare hans bøker Det var verre før, har blitt mye flinkere til å bruke biblioteket, og til å høre på lydbøker. Bør kanskje ikke si mye flinkere om lydbøker. Litt. De tar så liten plass, og de kan være kjempefine å lytte til.

Det var mange interessante bøker, som jeg kunne lese hvis bare tiden strakk til. Har lest litt i Mendelsohn i dag, og liker den bedre og bedre.