Bokelskere.no

Man hadde piller mot symptomer, piller mot sykdom, piller mot bivirkninger, piller for å få sove, piller for å våkne, piller for å le, piller for å gråte, piller for ikke å slåss, piller for å leve!

Og Guds rike er åpent for alle, også for dem som reiser uten billett.

Det var ikke mulig å være forlagsredaktør i et seriøst forlag og samtidig lese sladreblader. Men jeg hadde en metode. Jeg valgte den frisøren som hadde det beste forrådet av den kulørte ulepresse, og jeg forhåndsbestilte aldri time.

Ingen er i stand til å måle gledesdypene i det arme og fattige liv---

We walk around with logos on our clothes, we are warm blooded billboards, advertising product to other warm blooded billboards. Working for our pimps.

Som alle enebarn er hun vant til plutselige gaver, en voldsom lidenskap som følger av å være umistelig i foreldrenes øyne. Hun mistenker at det er savnet etter et annet, en gang ønsket, men for alltid ufødt, barn, som har etterlatt en slags desperasjon. Ubrukte muligheter, og forståelsen av at det alltid kommer til å være bare henne. En gammel skuffelse som skal glemmes, eller bare alvoret i det faktum at hun er den eneste.

Det hadde alltid framstått som en gåte for meg hvordan kvinner greier å iføre seg jeans som sitter som limt til kroppen.

Jeg likte å sammenligne padlere med birkebeinerløpere; det viktigste er ikke å delta, men å vise seg fram.

Kjærlighet - kommer før Livet
Er Dødens - efterfølger
Skapelsens innledning, og
Jordens Eksponent -

"Det må ha vært utrolig intenst i den perioden, hva?" Rolf trakk inn magen mens han snakket, men han gikk for langt. Beltet rundt vikingskjorten ramlet i bakken, og da Hanne Krogh bøyde seg ned og ga det tilbake til ham, kom hendene deres borti hverandre. Det sendte ilinger helt ned i lysken hans.
"Jo det var jo det, ja. Mye oppstyr, alle ville ha oss til å stille opp på alt mulig rart." Elisabeth Andreassen smilte til ham. "Men det var jo ikke slik som i dag. Med det råkjøret som Aleksander Rybak har vært igjennom, for eksempel."
Rolf nikket. "Jeg skjønner. Men det må ha vært et voldsomt press. Og i alt virvaret, da det kun var dere to alene, dere to mot resten av verden, slitne og ensomme etter talkshow på talkshow, på små hotellrom rundt om i hele Europa ..."
Hanne Krogh rettet på armbåndet sitt. "Jo da, men vi hadde jo folk rundt oss som ..."
Rolf avbrøt henne. "Ja, men det jeg lurer på er om dere, utslitte og sårbare om kvelden i de små hotellrommene, noensinne fant trøst i hverandre? Om du skjønner hva jeg mener?" Han så dem for seg, og lagret bildet i hodet til senere bruk. "For det ville være helt naturlig, i så fall. Ville vært rart om dere ikke gjorde det, egentlig."
Hanne Krogh nikket. "Klart vi gjorde det. Vi var jo gode venninner, og når en av oss var lei seg, trøstet vi hverandre selvfølgelig."
Rolf nikket ivrig. "Jo, jo, men det jeg mener er om dere ..."
"Heisann." Stavros kom inn fra siden. Han hadde fanget opp samtalen, og hoppet inn for å stoppe Rolf. "Lenge siden sist, Hanne!"

Delta aldri i en stirrekonkurranse med en død torsk, du taper hver gang. Det sa alltid moren min.

Men who aren't even enough like human beings even to hate - what one feels when they loom into view is just an overwhelming lack of interest, the sort of deep disengagement that is often a defense against pain. Against sadness. In fact, the likeliest reason why so many of us care so little about politics is that modern politicians make us sad, hurt us deep down in ways that are hard even to name, much less talk about.

Hvis smarte folk parodierer det, er det et sikkert tegn på at mindre smarte folk tror på det.

The finest of the breed

Theres nothing to
discuss
theres nothing to
remember
theres nothing to
forget

it is sad
and
it is not
sad

seems the
most sensible
thing
a person can
do
is
sit
with drink in
hand
as the walls
wave
their goodbye
smiles

one comes through
it
all
with a certain
amount of
efficiency and
bravery
then
leaves

some accept
the possibility of
God
to help them
get
through

others
take it
straight on

and to these

I drink
tonight.

Mor gjentok ofte at "du skal mene det du sier, men ikke si alt du mener". Det er en god leveregel.

Kunne vi tro
at hvert møte
mennesker imellom
er en anledning
til å vokse og modnes,

ville vi ikke bare
elske våre medmennesker,

men også livet selv.

Tror du ikke på kjærligheten,
ser du den ikke
og får rett.

Kanskje du heller vil
ha rett
enn kjærlighet?

Saa ser de hverandre og gjør Tegn at de hilser eller slikt, for de var Slæktninger med hverandre begge to.

(Fra 'En Vandrer spiller med Sordin')

Jeg hadde staat en lang Stund inde i Aasen og lyttet til Suset fra Himlen og Jorden, og det var intet andet at høre. Saa kunde det risle noget og da var det en sammenskrumpet Krøl av et Løvblad som rislet og reiste nedover de frosne Grener. Det var som at høre en liten Kilde. Saa suset Himlen og Jorden igjen. Det la sig en Mildhet over mig, en Sordin paa alle mine Strænger.

(Fra 'En Vandrer spiller med Sordin')