Bokelskere.no

Vil kunnskap noen gang skape fred i hjertene, vil den ikke snarere komme med mer uro, uro over alt en forstår at en fremdeles ikke vet?

En sikker måte å få folk til å tro på en løgn er å gjenta den ofte, fordi det er vanskelig å skille det som er kjent, fra det som er sant.

"Jeg tror ikke på Gud, men er redd for at han fins".

Eg er redd talarstolar,
eg vaagar meg ikkje til klive upp.
Eg gruvar for aa høyre mi eiga røyst,
denne atterljomen fraa ei sjel i naud.

Men -

Eg er ein eld.
Og fraa min eld syner eg mitt andlet.

Frå Altarelden 1920

Det er ikke mulig for deg å åpne deg fullstendig for en annen. Her i Østen har vi aldri utviklet noe som likner psykoanalyse: Vi har utviklet meditasjon. Det er å blottstille seg fullstendig overfor seg selv. Det er den eneste mulighet vi har for å være helt ærlige, fordi det kan skje uten frykt.

Osho

Vi må være glad vi har det så godt som vi har det, sier folk, de fleste har det verre. Og så tar de en pille mot søvnløshet. Eller mot depresjon. Eller mot livet.

Emmi, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvordan kommer jeg meg bort fra denne kvinnen? Hun er som en fryseboks, men jeg blir varm når jeg kommer nær henne. Når jeg går ved siden av henne gjennom gatene i Amsterdam, får jeg lungebetennelse. Men når hun legger hånden på pannen min om natten, begynner jeg å gløde.

En hustavle

Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var forsent
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage

"You'll never know what you're searching for all your life, not until you find it".

Det bor et langt kjærlighetsforhold i denne enkle konstateringen, en helt særegen skjønnhet i dette utsagnet, det bor en stor kjærlighetshistorie i denne hverdagssituajonen: han elsker å være alene så lenge hun er hjemme

Jeg sov dårlig den natten, hadde intense drømmer fulle av spøkelser. Like mye som New Yorks sprudlende energi kunne vekke skrantende sjeler til live i dagslys, virket det som om byen livnærte seg på menneskelig svakhet om natten.

Gal er den som regner seg selv for forstandig og innbiller seg at de dåraktige ikke er av samme slag som en selv

Man forandrer seg ikke før det blir for smertefullt å la være!

Men én ting er å ha vært alene i hele sitt liv. En annen ting er det å ha vært sammen med noen og så bli alene. Da er man dobbelt så ensom. Men dobbelt lykkelig også. Forstå det den som kan.

TÅRE, DU TARV IKKJE FALLA

Det var lite for deg
men mykje for meg:
Eit smil da det galdt
og eit handtrykk var alt.

Tåre,
du tarv ikkje falla,
eg veit du er salt.

"Mens han hørte gledesskrikene som steg opp til ham fra havnen, husket Rieux at denne glede alltid er truet. For han var klar over at denne menneskemassen ikke visste det en kunne lese i bøkene, at pestens basille verken dør eller forsvinner, at den i årevis kan ligge urørlig i møbler og klær, at den venter tålmodig i soveværelsene, kjellerne, koffertene, lommetørklene og gammelt papir, og at den dagen kanskje ville komme da pesten, til ulykke og til advarsel for menneskene, igjen vekket sine rotter og sendte dem ut for å dø i en lykkelig by”

Intelligensens verdighet ligger i å erkjenne at den er begrenset og at virkeligheten befinner seg utenfor den. Å erkjenne, med uvilje eller ikke, at naturens lover ikke bøyer seg for våre ønsker, at verden eksisterer uavhengig av vår vilje, at vårt eget vemod ikke sier noe om stjernenes moralske habitus eller om menneskene som går forbi vårt vindu - i dette ligger fornuftens sanne virke og sjelens rasjonelle verdighet.

I desire that we be better strangers.

And I like large parties. They're so intimate. At small parties there isn't any privacy.

Slå klokken din i stykker,og du kommer til å se hva tiden forandres til. Det er svært interessant. Den forandrer seg til du ikke kjenner den igjen. Den slutter å være splintret, oppstykket i timer, minutter, sekunder. Tiden er som kvikksølv: Deler du den opp i småbiter, vokser de umiddelbart sammen igjenn, antar på ny en ubestemmelig helhet. Mennesket har temmet den, lenket den fast til lommeur og stoppeklokker, og for alle dem som holder i lenken flyter den like fort. Men prøv å slippe den fri, så vil du se at for forskjellinge mennesker flyter den forskjellig. For den ene langsomt og tregt, han måler den i røkte sigaretter, i inn og utpust; for den andre raser den avsted, og han kan kun måle den i levd liv.