Bokelskere.no

Har nettopp vært på Fretex og fyllt opp en pose for 50 kr, så jeg har ingen bokønsker til jul. Miljøvennlig, spør du meg...

<<Hva er en indianer? Er han ikke skapt av samme stoff som dere? For "av ett blod skapte Gud alle nasjoner som lever på Jordens overflate". Selv om det er riktig at han er uvitende, at han er hedning, at han er villmann, er han likevel ikke noe annet enn alle andre har vært under lignende omstendigheter.>>

Denne boka har jeg holdt på med over flere år nå. Det går seint framover. Stoffet er til tider tungt, og det er så mange historiske begivenheter og mange forskjellige perspektiver å fundere over. Noen ganger legger jeg boka til side for lengre perioder, for dette er ei bok som jeg føler at jeg må ta inn i litt mindre doser av gangen, og som jeg ikke alltid har den rette sinnsstemningen til å gå inn i.

"Jorden skal gråte" av James Wilson - USA's historie sett med indianernes øyne, en tragisk skamplett på USA's rulleblad.

Eksempler på orddeling hvor det er rom for misforståelser;) "Fri syre til alle" (Greit med alt som er gratis), "pc pult i lønn" (hmm går det an?), "ananas biter"/ "ananas ringer" (noen liker å advare), "Skilt leverandør" (klar for nytt forhold...)

Det norske språket drar sammen flere ord til ett langt ord mer enn de for eksempel gjør i det engelske språket. Men noen ganger deler man ord på norsk så det blir mer enn merkelig, - og rett og slett slik at det kan misforstås totalt, - slik som f.eksempel på plakaten utenfor en butikk der det sto følgende:
PENT BRUKT
DAME
SKO og
KLÆR
Ved en annen butikk sto det DYRE TØFLER der man solgte dyretøfler, dvs tøfler med dyrefjes.
Skiltet som vil fortelle deg at du må passe på helsa di, men som har denne henstillingen, sier faktisk noe helt annet:
"Unngå helse
skadelig oljedamp
i luften!"
Slik kan man holde på. Det kan oppstå mange rare uttrykk, misforståelser og mye moro på den måten. Jeg regner med at mange her kan komme med mange flere gode eksempler på tvilsomme og helt feil bruk av orddelinger.

Evan Hunter (October 15, 1926 - July 6, 2005) was an American author and screenwriter. Born Salvatore Albert Lombino, he legally adopted the name Evan Hunter in 1952.

(fra Wikipedia)

I går besøkte min sønn på 10 år og jeg , stedets bibliotek. Han har aldri før syntes noe om dette, har bare ventet på at jeg skulle bli ferdig med å låne , OG GLO i alle disse gamle bøkene.!! Men i går kveld så jeg plutselig han satt i en god stol i kroken av biblioteket og var helt fordypet i en bok. Jeg tok med meg min utvalgte bok og satte meg sammen med ham. Der satt vi og leste hver vår bok i en times tid og jeg nøt hvert sekund. Det var en stemning jeg kommer til å minnes for bestandig. Og da dukket mine minner opp , med meg og min mor , på bygdas bibliotek for mange år siden. Vi satt også sånn , oppslukt i bøkenes verden . Er man født til å bli en lesehst, født til å elske bøker? . Eller blir man påvirket av foreldre , søsken , skolen. ? Kan man lære seg å elske bøker tro. ? Jeg for min del husker luktene og stemningen fra barndommens bøker i bibliotekene og lurer på om det er årsaken til min leseglede. I alle fall, er jeg veldig glad for vår hyggelige kveld , meg og min sønn på stedets bibliotek i, i går kveld.

Da vil jeg bare benytte sjansen til å rose Ika Kaminka, som har oversatt mange av Haruki Murakamis bøker, på det jeg anser som en svært god måte. Er slett ingen kløpper i japansk, men har lest noen av bøkene på engelsk også, og jeg synes formen, stemningen og språket er minst like godt på norsk. Var på et foredrag på litteraturhuset med denne tøffe dama, og jeg må si ho vet hva ho snakker om. All ære :)

Jeg er enig med Bjarte Solheim i at Geir Kjetsaa gjør en svært god jobb som oversetter av Dostojevskij. Takk og pris for det; gode oversettere gjør at vi kan glede oss over bøker vi ellers aldri ville fått lest.

Oversetterne som virkelig imponerer meg er gjerne de som driver med gjendiktning av for eksempel dikt, skuespill eller andre verker der blant annet vers og rytme er sentrale for helhetsopplevelsen. I så måte har flere norske oversettere/gjendiktere av Shakespeare gjort en svært god jobb, her kan blant annet Bjerke, Hoem, Grøgaard, Sandved og Hagerup nevnes. I forbifarten kan jeg bare komme på en gjendiktning jeg virkelig ikke har likt; Magnus Ullelands Den Guddommelege Komedie. Som alle gjendiktere må han ta en del valg; hva er for eksempel viktigst av rytme, eventuelle rim, språk eller innhold. Ullelands språk i denne gjendiktningen har jeg en del innvendinger mot; Dante selv skrev på et veldig hverdagslig og folkelig italiensk, men dette har ikke oversetteren etter min mening hold seg til. Selv om jeg både liker å lese og skrive nynorsk, syntes jeg språket og ikke minst ordvalgene oversetteren gjør er med på å gjøre boka ganske utilgjengelig… Synd, for jeg tror dette hindrer mange å lese dette fantastiske og ikke minst viktige verket.

Så, får oversetterne/gjendikterne den oppmerksomheten de fortjener? Neppe. Samtidig synes jeg å ha merket en endring i blant annet bokanmeldelser de siste år, der er oversetterne både oftere nevnt og kommentert. For meg synes dette å ha startet med Torstein Bugge Høverstads oversettelser av Harry Potter-bøkene. Her ble Høverstad heldigvis ikke bare æret for sitt raske arbeid, men også for hans norske varianter av den engelske navnene. Håper denne trenden fortsetter og at de som gjør litteratur tilgjengelig for oss som for eksempel ikke behersker færøysk eller japansk får den oppmerksomheten de fortjener.

Det er ikke ofte jeg bryr meg med hvem som har oversatt, men det er et unntak. Når det kommer til Dostojevskijs bøker, har jeg funnet meg en favorittoversetter i Geir Kjetsaa. Ikke bare gjør han et strålende arbeid med selve oversettelsene, men han har og skrevet en rekke gode etterord som har gitt meg større innsikt og leserglede. Han har og skrevet en meget god biografi om Dostojevskij. Så - takk til Kjetsaa, som har gitt meg mange gode leseopplevelser, uten å måtte lære meg russisk.

Apropos diskusjonen om å lese på orginalspråket. Det kan være at bøker som regel taper seg når de oversettes, objektivt sett. Men jeg tror det er viktig å huske på at å lese bøker på eget morsmål ofte gir en egen gjenklang, slik at det subjektivt sett kan gi leseren mer å lese oversettelsen.

Jeg tror de fleste av oss ikke tenker så mye på oversetterne, desverre. De gjør en jobb som er veldig lite profilert. Ingen ser dem på bokomslaget, bare et navn, den og den har oversatt boken og så tenker iherfall ikke jeg mer på det. Mens forfatterne blir diskutert opp og ned og får all mulig ris og ros. Så ja de fortjener ros og klapp på skuldra. :D

Likte Anita Berglunds debut "I fritt fall". God norsk krim, der alt blir nøstet opp, ingen løse tråder. Boken er kun en krimgåte, uten disse irriterende beskrivelsene av hovedpersonens trasige, utsvevende eller kompliserte liv. Godt å lese rein krim.

Veldig enig i det du skriver her, AnjaE! Bøkene skal leses, og det skal synes på dem at noen har lest dem. Jeg skriver navnet mitt i bøkene mine, og jeg markerer det som betyr noe for meg eller er interessant på en eller annen måte.
Jeg kan gå til bokhyllene hver dag og plukke ut en eller flere bøker, fordi det er et eller annet som jeg kommer på at jeg vil se nærmere på, noe jeg vil friske opp, lese på nytt eller finne ut av et eller annet jeg lurer på. Bøker skal brukes aktivt, - de skal ikke stå i hyllene til pynt.

Bøkene mine har en magisk evne til å krype ut av bokhylla, og legge seg overalt.

... - Stakkars nedpakkede bøker... ;)

Her hjemme er bøker en del av interiøret. De vakreste bøkene er plassert slik at en ser hele boka. De minst pene står i bokhyllene. Serier står i stabler på gulv og kommoder med den peneste boka øverst.

I det hele tatt dominerer bøkene rommene her i huset sammen med souvenirer fra hele verden !

Hva med dere andre bokelskere ???

Noe av det mest aktuelle, fasinerende og intelligente jeg har lest. Dumt at den blir markedsført som science. Mange som garantert aldri kommer til å vurdere å lese boka nettopp fordi den er satt i bås på denne måten. Hvor er Steven Spielberg?

Katten min er oppkalt etter oldefar: Kolbjørn Jenssen. Han er feit og kastrert. Katten altså. Jeg har hatt hund også, og liker begge deler, men har nok kommet til at katt er best for meg. Vet ikke om det har noe med bøker å gjøre akkurat, men det er veldig stas å ligge på sofaen med en god bok og en malende katt :)

Ja nå ble det virkelig fart i diskusjonene - utrolig fascinerende hvordan katter og andre firbente skap(ning)er ett slikt engasjement!!:) Føler meg litt "underdog" som hverken har hund eller katt. Det hender det piler en edderkopp over gulvet i kjeller n, men det kan vel knappest kalles ett kosedyr..

Det ser tilsynelatende ut til å være en sammenheng mellom bokelskere og katter. Kattedamer og kattemenn nå er sjansen her til å fortelle deres kattehistorier. Selv har jeg ingen katt og ser ikke metaforene mellom katter og litteratur, men er alltid åpen for ny læring. Katter er mystiske, stolte, selvstendige og egenrådige. Er det en sammenheng? Finnes det mange av dere der ute?

Denne boken er skremmende lik Da-vinci koden , og hvis du er fan av Dan Brown skrivestil, bør du absolutt lese denne boken også! En spennende og morsom roman som stiller de store spørsmålene, gang på gang...