Denne boken har jeg lest to ganger. Den var innsiktsfull og ga et veldig godt bilde på hvordan det er å være schizofren.
Forfatteren Arnhild Lauveng var innlagt i 10 år som schizofren og har som frisk tatt utdannelse som psykolog. Med bagrunn i dette blir boken troverdig, nær og menneskelig.
Likte den veldig godt :)
Jeg er en bokelsker, en sånn som "pløyer" bøkene jeg velger, en som bare liker bøker. Jeg forsøkte meg på å skrive noen ord , fordi det klødde i meg etter å skrive men fikk tilbakemelding om at jeg gjentok meg selv for mye. Ja ja , dette gjør jeg også når jeg snakker ! ( svakhet). Jeg skriver alikevel , til meg selv. Og jeg leser- masse, men så ser jeg stadig at mange studerer litteratur, og jeg tenker : så heldige de er. men hvis noen spør meg , hva de studerer så aner jeg ikke. He he. hadde jeg vært yngre,ville jeg valgt noe med bøker. Jobbe som bibliotekar , eie et antikvariat ville vært en ok drøm. Eller jeg kanskje bare kan greie meg med å være glad i bøker.! Ville jeg lest bøkene mine anderledes om jeg hadde studert litteraturvitensakp, og ville jeg valgt andre bøker enn jeg gjør nå.? Hadde vært fint om noen kunne fortelle meg hva de lærer i studier innen litteratur, og om de har forandret synet på bøker og smak under studietiden. Forfattere, har de ofte sånne studier i "ryggsekken".
Gothic Romance er romantiske bøker, satt i "gotiske" omgivelser: Gamle herregårder, store, engelske herskapshus med butlers og stuepiker, spindelvev og intriger. Victoria Holt er et godt eksempel, Daphne du Maurier ligger på et mye høyere plan. Kanskje du har sett Rebecca på film? Den ble regissert av selveste Hitchcock. Både Rebecca og Min Kusine Rachel finnes i helhet på Youtube så vidt jeg vet. (Er ikke Mrs. Danvers uhyggelig?)
Harry hatet hagler.
Lydboka er lest inn med innlevelse av Ine F. Jansen. Boka anbefales på det sterkeste. Fin å lytte til mens man driver med andre ting! :-)
Det var en privat borgerkrig med meg som deltaker på begge sider, og de kreftene jeg kunne brukt på å motarbeide Kapteinen var de kreftene jeg brukte på å være kaptein.
Det ble ikke tid til vener eller fritid, og selv om det var dumt, så var det også trygt, for da slapp jeg å sørge over de årene jeg hadde vært så ensom. Da var alt like ille som det pleide å være, og det var jo ikke bra, men i alle fall velkjent.
Da hun kom til seg igjen, lå hun utstrakt i gresset med kinnet på hans brune silkefang. Erlend satt som før med ryggen mot stengjerdet, hans ansikt var grått i grålysningen, men hans vidåpne øyne var så forunderlig klare og skjønne. Hun så han hadde svøpt sin kappe helt om henne - føttene hennes var så deilig varme i skinnforet. Nu har du sovet i fanget mitt, sa han og smilte svakt. Gud lønne deg, Kristin - du sov så trygt som barn i mors armer. Har ikke I sovet, herr Elend? spurte Kristin, og han smilte ned i hennes nyvåkne øyne: Kanhende kommer den natten da du og jeg tør sovne inn sammen - jeg vet ikke hva du vil mene når du får tenkt på det. - Jeg har våket her i natt- enda er det så meget mellom oss at det er mere enn om her hadde ligget et nøkent sverd mellom deg og meg. - Si meg om du vil ha meg kjær når denne natten er forbi? Jeg vil ha eder, kjær, herr Erlend, sa Kristin, jeg vil ha eder kjær så lenge I vil det - og siden vil jeg ingen annen elske.
Det fine med språk, i motsetning til f.eks. bilkjøring, er at det ikkje er eit spørsmål om anten - eller. Eg kommuniserer svært bra på engelsk, tysk, fransk, spansk og italiensk. Portugisisk har eg ikkje drive med på ei stund, men eg treng nok ikkje så lang tid på å komme opp på det nivået eg var på før der eg kunne prate med folk om daglegdagse ting. Heldigvis går det greitt å lese enkel portugisisk. Eg les klassisk gresk og latin ved hjelp av ordbøker og grammatikk. Litt nygresk kan eg òg, slik at at eg skjønner skilt i Hellas og kan snakke litt om daglegdagse ting og fortelje om meg sjølv. Eg klarer meg bra på islandsk. I russisk kan eg lese enkle tekster, og har lyst til å lære meir, for eg er ikkje så flink til å prate. I samiske språk og finsk kan eg enkle setningar berre, dessverre. Elles er eg glad i angelsaksisk. Eg har begynt å lære meg katalansk, og eg kan enkelte gloser i irsk og gælisk. Her har eg ein del å vinne gjennom vidare studium.
Folk er forskjellige. Min styrke er i språk; andre er sterke i andre ting. Merk deg semikolon-teiknet. Dette (folks intellektuelle profil) jamnar seg ut. Mange praktiske ting i livet er eg svak i.
Jeg googla litt på "Pickwick klubben eller Pickwick Papers" i går, og kom over en artikkel skrevet av forfatteren Leif Wærenskjold på nettstedet libra.antropos.no
Et lite utdrag fra artikkelen: "Kjenner vi Dickens?"
La det her være undertegnede tillatt å opplyse, at ingen av den medisinske videnskaps beroligende midler eller "vær-glad-piller" har tilnærmelsesvis en slik virkning som beretningen om Mr. Pickwick og hans venners eventyrlige reiser, idretter og opplevelser.
Når livet går deg imot, hva det sjelden unnlater å gjøre, så finn frem Pickwick-klubbens efterlatte papirer og les. Det krever en liten startkapital av ro og tålmodighet før de tunge hjul kommer i bevegelse, men så er man med på en selskapsreise uten like i historien.
Må bare legge til at jeg godt kunne tenkt meg å være med på en slik reise både boklig og rent kroppslig, for ikke å si åndelig.
Jeg leste denne for mange, mange år siden, men husker den kjempegodt og den er helt klart en av mine favoritter. Den er spennende og man blir bare avhengig av å lese videre og videre. Min favoritt av Agatha Christie. Elsker de versene i boka. De er ekle og effektive:)
Klarte ikke helt å la meg fenge av denne. Den ble for usannsynlig og kjedelig.
En i lesesirkelen fortalte meg at hun likte boken ved tredje forsøk, den natten vannet gikk! Da jeg ikke har samme mulighet for å komme i tilsvarende begivenhet, ser jeg ingen grunn til å prøve denne flere ganger.
Det finnes bøker der ryggen og omslaget er de beste delene.
Charles Dickens(1812-1870)
Til neste år, i 2012, er det to hundre år sidan Charles Dickens vart fødd. Som ledd i førebuinga av feiringa har eg meldt meg inn i Dickens Fellowship og har nettopp fått medlemskort, tidsskriftet The Dickensian (som kjem ut tre gonger i året), London Particular. The Dickens Fellowship Newsletter (som "appears as necessary") og trykksaka med den herlege tittelen Mr Dick's Kite, som tre gonger årleg kjem med smånytt om livet og forfattarskapen.
Eg kunne ha lyst til å markere jubileet med i alle fall å lese The Pickwick Papers, med eitt kapittel i veka. Elles varierer det vel kva bokelskarane har lese frå før og ønskjer å lese, og vi vil ikkje rekkje alt i lag. Kva kan vi makte? Flinke folk som kjellk og annelingua har drege i gang felles lesing av respektive Ibsens skodespel og Don Quijote. Skal vi ta Dickens frå desember og framover?
Elles håper eg å kunne dra til England sommaren 2012 og sjå på stader som er knytte til forfattaren og diktinga hans (som Rochester) ...
Mange unge mennesker dør. Det er klart. Men de aller færreste tenker vel: Her er jeg, og dette er kroppen min, slik ble livet mitt, nå er det snart over, jeg kjenner at det trekker i meg fra kirkegården.
"Jeg trodde det var hingster som var flokkledere," sa Harry. "Som regel er det det," svarte Isabelle over skulderen. "Men alt handler om karakter. En sterk, ambisiøs og smart hoppe kan utkonkurrere alle om hun vil."
Jeg er enig, Øverås skriver godt og gir meg leselyst. Er glad jeg plukket denne ut av hylla på biblioteket, fint å bli presentert for forfattere jeg ikke har lest noe av. Syns han skriver om nettopp livet og litteraturen, jeg - en god blanding av forfatternes biografi og bibliografi.
Å, livet er et tarvelig påfunn, det er en dårlig agn vi spreller for til den ukjente fisker drar oss op med et blodig rykk og slår våre hoder mot båtripen.
Eg var nær ved å ta ho med på vinterferie til Dubai, men så kom eg til å tenke på at det kanskje ikkje var eit klokt val av forfattar å ta med dit...