Bokelskere.no

Joda, mye variert her. Jeg ligger nok nærmere hovedpersonen (og forfatterens, regner jeg med) musikksmak enn den stakkars dama som nesten ble dumpa pga. "dårlig" musikksmak. Men et gjenhør med Boney M er jo nostalgisk....

CWA (britiske krimfofatteres egen organisasjon) lagde i 1990 en liste over tidenes beste kriminalromaner. Rebbecca ble der nr 6. I 1995 ble det laget en tilsvarende liste i USA, og der ble Rebecca nr 9.

For en tid tilbake så samla vi sammen forslag til en "humre og le" liste. Der finner du 99 bøker, og noen av dem kan sikkert lyse opp tilværelsen bittelitt. Du finner den her

Jeg skjønte ikke alt oppstyret rundt "La meg synge deg stille sanger". Gikk og så på den boka i bokhandelen nesten i månedsvis og gleda meg til å lese den.

Det ble et skikkelig mageplask. Jeg hadde akkurat lest Stefan Zweig, kanskje forklaringen ligger der, i tillegg til detaljer i boka som jeg ikke skal røpe her.

Ho ho, nå skal jeg jukse noe aldeles hemningsløst!

Dette er jo utrolig vanskelig å svare på, særlig fordi bøker er så forskjellige, og fordi det gjerne er svært forskjellige ting som gjør dem så bra.

I det siste har jeg vært veldig fascinert av det jeg vil kalle "Korte klassikere." Bøker som gjerne ikke er mer ennn et par hundre sider lange, men som har et så presist innhold og en så uovertruffen språkøkonomi at de blir regnet som noe av det ypperste man kan finne i en bokhylle. Skulle jeg velge fem bøker blandt disse tror jeg det måtte bli "The great Gatsby," "Catcher in the rye," "Heart of darkness," "Spør støvet," "Den siste viking,"" og til sist kanskje David Golder, selv om jeg mistenker at boka jeg leser nå: "Sjelenes herre," av samme forfatter er minst like god. eh ... ble visst en seks, sju det

Så har vi andre bøker som kanskje ikke er best på akkurat den måten; som er alt annet enn økonomiske hva ordbruk og sideantall angår, men som allikevel er fantastiske, med alle sine blad breddfulle av utbroderinger på diverse plan. Kanskje ville jeg ha valgt meg: "Trolldomsfjellet," "Gøsta Berlings saga," "Don Quijote," " Mesteren og Margarita" og "Parfymen"

Det finnes også en del bøker som jeg bare vet at blir klassikere en dag, men som liksom er for "unge" til å tas med sammen med andre. Jeg er for eksempel veldig glad i "Kafka på stranden," "Halvbroren," "Kjærlighet i koleraens tid," "Mengele Zoo," og "Den vidunderlige kjærlighetens historie"

Krim er jo alltid vanskelig å sammenligne med annen tekst, men spør du meg om å ramse opp mine fem beste krimopplevelser blir det sannsynligvis: "Jernvognen," "Ni gale svar," "Et kyss før døden,""Røsten," og "De dødes tjern." Og så har vi jo Agatha da, som bare kan sammenlignes med seg selv.

Slik er det med Hamsun og Ibsen også. Vanskelig å sette opp mot andre, vanskelig å sette opp verk mot verk. Sult er jo f.eks en helt perfekt bok, men på en helt sannferdig liste over hvilke bøker jeg LIKER best ville kanskje "Pan," eller "Landstrykere" passe bedre ... neimen om jeg vet.

Så har vi jo fantasy og science fiction da. Adams, Pratchett, Lewis og Tolkien ... hmm, liste, nei det blir ikke lett.

Nei, de fem beste bøkene jeg har lest er nok: "Slaughterhouse five," "Genanse og verdighet," "Bestialitetens hitorie," "Dans, dans, dans" og "Villanden." ... Kanskje

Oi, etter denne omtalen skal jeg helt klart ikke prioritere denne. Om tematikken interesserer kan jeg anbefale Ismael Beah - En bedre dag i morgen i stedet, så får du en bok som engasjerer, er fra virkeligheten og er god.

Denne brukte jeg flere år på å lese ferdig! Likte å lese den på t-banen, fordi den så så kul ut, men det gikk treeeegt.... Så en dag fikk jeg ånden over meg og leste den ganske fort ut - og da jeg var ferdig, ønsket jeg meg mer! Merkelig bok.

Har både lest boka, hørt lydboken og sett filmen, er en fin histore, men veldig trist også..

Ja, åpningen var genial, og første halvpart av boka var skikkelig god, men så ble det bare en veldig lang jakt for å finne ut hvor morderen befinner seg - den ble veldig langdryg og lite interessant, synes jeg.

Jeg er ikke litteraturviter, men jeg har tatt bibliotekarstudiet. Det tok jeg forresten i voksen alder (var ferdig i slutten av 30-årene, og var langt fra den eldste på studiet), så det er aldri for sent hvis man ønsker å studere mer/noe annet.

I studiet er det en del litteraturkunnskap - bl.a. noe litteraturhistorie, og om den såkalte populærlitteraturen vs. finlitteraturen. Dette gjorde meg oppmerksom på mye jeg ikke hadde tenkt over tidligere, men endret ikke lesevanene mine veldig. Vil heller si at det utvidet horisonten min noe, og gjorde meg mer åpen for litteratur jeg ikke tidligere hadde valgt i særlig grad.

I tillegg hadde studiet en del analyse av tekster. Dette er noe jeg aldri var glad i som ung, men som jeg faktisk ble veldig god på i studietiden. Dette har gjort at jeg i ettertid leser med et mer våkent blikk for språk, bildebruk, referanser til andre tekster - for å nevne noe. Men jeg er fortsatt ikke glad i å analysere alt jeg leser, så det begir jeg meg slett ikke ut på når jeg koser meg med lesingen min.

Og så må jeg si at det var studiet som fikk øynene mine opp for noveller - totalt neglisjert fra min side tidligere, men som jeg nå virkelig kan sette pris på.