Tekst som har fått en stjerne av Heidi Holtan:
Viser 1461 til 1480 av 3010:
Eivind Vaksvik siterer Arbeidsmaur med gipset hjerte av Arnhild Lauveng (side 37)
19:10, 10. april 2012 2 har det som favoritt.
..for barn skal ikke behøve å si noe for å få omsorg, det skal være nok at de finnes.
Eivind Vaksvik siterer Arbeidsmaur med gipset hjerte av Arnhild Lauveng (side 35)
19:04, 10. april 2012 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
Det er dessverre ofte slik at verden er ganske urettferdig. Mange barn fikk ikke den hjelpen de skulle hatt da de var små. Det var ingen voksne som så hvordan de hadde det hjemme. At far slo. At mor var syk. Truslene. Redselen. Skammen. Det var ingen lærere som stoppet mobbingen på skoleveien; slagene ydmykelsen. Det var ingen som så at disse leksene var det ikke mulig å lære, dette var for vanskelig, for umulig, for håpløst. Eller de så, men de gjorde ingen ting. Det er nesten det verste av alt. Og så, etter mange år kommer hjelperne inn. . For skolegangen er over, barnet er voksent og skal klare seg selv, og så klarer ikke barnet seg selv. Det jobber ikke. Det tjener ikke penger. Det har "lavt funksjonsnivå". Og hjelpere vet ofte at det er ganske vondt å ha det sånn , og de vil gjerne hjelpe, og så begynner misforståelsene. For NÅ kommer de, hjelperne, nå når det er HUN som svikter, nå skal de fikse henne, få henne flink og arbeidsfør, nå bryr de seg. Men hvor var de før ?. Da hun bare hadde det vondt ? Betydde ikke det noe ? Og fortjener hun ikke egentlig sin uføretrygd nå , sånn for tort og svie?
Syrene siterer Etter dansen av Gunnhild Svenning Corwin (side 172)
18:10, 10. april 2012 6 har det som favoritt.
Alle har vi begrensninger og muligheter i livet. Det gjelder å se dem, og å forholde seg til dem. Jeg kan la mulighetene veie tyngst, eller begrensningene. Det er opp til meg.
Syrene siterer Etter dansen av Gunnhild Svenning Corwin (side 131)
18:07, 10. april 2012 2 har det som favoritt.
Vi fikk ikke være sammen med med Ida i mer enn 19 år. 19 fattige år, vil mange si. Nei, det var 19 rike år.
Syrene siterer Etter dansen av Gunnhild Svenning Corwin (side 53)
13:12, 10. april 2012 2 har det som favoritt.
Jeg kan ikke vente med å leve til sorgen er over. Jeg må også leve midt i sorgen, savnet og smerten. En stund er det nettopp det som er livet.
Syrene siterer Etter dansen av Gunnhild Svenning Corwin (side 51)
13:11, 10. april 2012 3 har det som favoritt.
Jeg må akseptere at livet gjør vondt, til tider. Livet er ikke bare godt og problemfritt. Kanskje er det nettopp den veldige smerten som gir meg tilgang til den uendelige gleden over de små detaljene. Kanskje er det nettopp på grunn av den lange, tunge vinteren at jeg plutselig er i stand til å føle våren så sterkt.
Randi Borgen siterer Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug (side 63)
12:39, 10. april 2012 2 har det som favoritt.
Ho må bli annleis. Ho må bli tøffare. Ho må slutte å analysere ting og slutte å vere opptatt av ting i så stor grad at ho gløymer det som elles finst rundt henne, og ho må dessutan slutte å tru at folk er interessert i det same som henne. For det er dei ikkje.
Sitat fra boka "Hamsun i Paris. 8 foredrag fra Hamsun-dagene i Paris 1994":
"I Hamsuns biografi er Pan knytt til opphaldet i Paris frå april 1893 til mai/juni 1895. Stundom blir det jamvel hevda at Hamsun skreiv Pan i dei to vesle romma i Rue de Vaugirard nr. 8, der han budde storparten av tida. Det er ikkje heilt rett. Dersom Hamsun hadde fortalt oss historia om desse åra som på mange måtar er nokså gåtefulle, ville han kanskje ha gitt eit av kapitla tittelen "Korleis eg ikkje greidde å skrive ei av bøkene mine". Saka er nemleg at Hamsun måtte vende tilbake til Norge for å fullføre meisterverket sitt - denne merkelege historia om kjærleiken mellom løytnant Thomas Glahn og den unge Edvarda. Det dreier seg på mange måtar om ei sentimental historie, i den meininga Friedrich Schiller har gitt dette adjektivet: Boka fortel ikkje berre om draumen om eit autentisk liv i Naturen, men også om kor umogleg ein slik draum er. Altfor ofte vert denne dimensjonen i romanen gløymd; difor er det viktig å understreke den med det same: Meir enn ein lyrisk song til Naturen, Ungdomen og Kjærleiken, er Pan ei desillusjonert forteljing om eit nederlag, ein slags rapport om ei tragisk livserfaring."
(Atle Kittang)
I 1994 var det 100 år siden "Pan" ble utgitt for første gang. Jeg siterer også det første avsnittet i Kittangs foredrag:
"Det som samler oss her i Paris denne novemberveka 1994, er hundreårsminnet for utgjevinga av ein roman - skriven av ein norsk forfattar og publisert i København. Ei heil veke med seminarføredrag og diskusjonar, men også med musikk, biletkunst og litteratur - kort sagt: ei brei mønstring av norsk samtidskunst. Og alt dette for å feire utgjevinga av ein roman... Somme vil kanskje meine at det er i meste laget. Men så dreier det seg på den andre sida om ein roman som høyrer med blant høgdepunkta i moderne europeisk prosakunst i det heile. Og trass i alt det forfattaren sjølv gjorde mot slutten av sitt liv for å gjere seg fortent til gløymsle og taushet, er det ingen tvil om at Knut Hamsuns verk i dag opplever ein stadig aukande popularitet verda over. Så kvifor ikkje markere på skikkeleg vis hundreårsjubiléet for Pan?"
Tiltredes!
kjell k som svar til Karin Jensen :
19:27, 7. april 2012* Diskusjon: Ingunn S om Pan av løitnant Thomas Glahns papirer av Knut Hamsun av Knut Hamsun
Ser at det er skrevet ganske mye om "Pan", Knut Hamsun og hans opphold i Paris.
I bok nr. 8 i Hamsun-Selskapets skriftserie - "Hamsun i Paris. 8 foredrag fra Hamsun-dagene i Paris 1994" - heter det første foredraget 'Hamsun, Pan og Paris' (av Atle Kittang), og der er det mye å lese om dette temaet. Det er mulig denne boka kan kjøpes fra Hamsun-Selskapet eller i et antikvariat (eller søke hos antikvariat.net.
I den nye 27-binds utgaven av Hamsun Samlede Verker (2007-2009) har Lars Frode Frode skrevet etterord i alle bindene. Om "Pan" (bind 4) skriver han bl.a.:
"Bare et par dager etter at han var ankommet Paris i april 1893, betrodde Hamsun sin forlegger at "imorgen begynner jeg på en underlig historie fra Nordland i Norge". Det var "Pan" han hadde i tankene, men "Redaktør Lynge" og "Ny jord" kom i veien for arbeidet. Først sent på høsten kunne han vende tilbake til sitt Nordlands-opus. Ifølge Hamsun skulle det bli "en liten bok med få mennesker og megen sjel" - "en stille og rød kjærlighetshistorie. Der skal ingen polemikk være i den, bare mennesker under et merkelig himmelstrøk".
Kampen for å få verket ferdig skulle imidlertid bli lengre og mer kronglete enn Hamsun hadde trodd. Riktignok var det planlagt som "en liten bok", men samtidig skulle hvert kapittel være som "et dikt". "Jeg har arbeidet tyngre med denne fordømte Edvarda enn med alle mine andre bøker," beklaget dikteren seg. For å få inspirasjon reiste han i månedsskiftet mai / juni 1894 tilbake til Norge - til Kristiansand. Etter fem måneder i tilnærmet isolasjon var han endelig i mål og kunne returnere til Paris med ferdigskrevet bok i kofferten.
[...]
I mai 1893 var en novelle med tittelen "Glahns død" blitt publisert i det norske tidsskriftet Samtiden. Dette stykket, som Hamsun hadde skrevet før han forlot Skandinavia, satte han nå inn som avslutning i det ferdige verket. I Paris og Kristiansand hadde han skrevet forhistorien som forklarte hvorfor Glahn døde.
I begynnelsen av desember 1894 kom boken ut, og både kritikere og lesere stilte seg jevnt over positive."
Lars Frode Larsen har gitt ut tre bøker om Knut Hamsuns unge år ("Den unge Hamsun" (1998), "Radikaleren. Hamsun ved gjennombruddet 1888-1891" (2001) og "Tilværelsens Udlænding. Hamsun ved gjennombruddet 1891-1893" (2002)).
På slutten av det tredje bindet skriver L.F.Larsen:
"På forholdsvis nært hold har jeg gjennom tre bøker fulgt Knut Hamsuns livsløp og forfatterskap i de første 33 år og 8 måneder av hans liv. På flere måter finner jeg det naturlig å stanse min fremstilling her - våren 1893 - foran et nytt utenlandsopphold. Med unntak av et besøk i hjemlandet i forbindelse med avslutningsarbeidet på "Pan" sommeren og høsten 1894, skulle det gå over to år før Hamsun i 1895 igjen vendte tilbake til Norge. Paris-oppholdet må sies å innlede en ny periode i hans biografi selv om det skal innrømmes at det neppe representerer noe markert skille verken når det gjelder personlighetsutvikling eller litterær produksjon. De første arbeidsoppgavene dikteren går løs på etter å ha kommet til Paris var da også fullføringen av prosjektet han allerede hadde begynt på før han dro - slike som "Ny jord" og "Pan"." (side 467).
Forøvrig er disse tre bøkene av Larsen noe av det beste og mest detaljerte som er skrevet om Hamsun. Velskrevet og lærerikt, og med et omfattende noteapparat.
Fortsatt God Påske.
Fint at du held orden på Ibsen og Hamsun, så skal eg prøve Dickens - og innspurten med Don Quijote.
Ondskap er ikke en ting, det tar ikke bolig. Tvert om, det er et fravær av ting, fravær av godhet. Det eneste å bli redd for her er deg selv.
Ingen var sultne lenger, men det er nettoppp det som er så deilig når det er tid for kaker: man kan bare fullt ut sette pris på det subtile ved dem når man ikke spiser dem for å stille sulten og denne orgien av søtsmak ikke fyller et primærbehov, men dekker ganen med verdens godhet.
Anya siterer Anna Karenina av Lev Tolstoj (side 659)
22:26, 4. april 2012 Ingen har det som favoritt.
All that day she had had the feeling that she was playing in the theatre with actors better than herself and that her poor playing spoiled the whole thing.
kvekk
Leseberta_23 som svar til Wickmos :
20:59, 2. april 2012 Diskusjon: Bård Støre om Jokeren av Lars Saabye Christensen av Lars Saabye Christensen
Må si jeg ble overraska da jeg leste boka. Syns den var veldig godt skrevet og fengende og intr. Syns det er den beste boka av LSC jeg har lest.. :)
Rosita som svar til Pollyanna :
17:37, 2. april 2012 Diskusjon: Pollyanna om Anne Franks dagbok 12. juni 1942 - 1. august 1944 av Anne Frank av Anne Frank
Jeg er også fornøyd med lydboka. Har hørt boken mens jeg er på jobb.
Sissel siterer Drep ikke en sangfugl av Harper Lee (side 327)
21:16, 30. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Da jeg gikk hjemover, tenkte jeg at Jem og jeg kom til å bli voksne, men det var ikke stort igjen for oss å lære, unntagen kanskje algebra.
Preben motland som svar til KAH :
16:50, 29. mars 2012 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Blodmeridianen, eller Aftenrøden i vest av Cormac McCarthy av Cormac McCarthy
jeg er tilbøyelig til å være enig. Noen forfattere mener at de heller bør fremstille en verden basert på virkeligheten, og i noen kontekster er det vanskelig å se godhet der brutalitet og despotisme har forrang. Jeg skyr ikke slik litteratur. Bestialitetens historie av Bjørneboe er et godt eksempel uten at jeg kan sammenligne siden jeg ikke har lest blodmeridianen enda.
Jo som svar til Rosa99 :
21:28, 26. mars 2012* Diskusjon: Rosa99 om The hobbit av J.R.R. Tolkien av J.R.R. Tolkien
Uff, filmene har jeg et rart forhold til. Så Ringens Brorskap mellom 15 - 20 ganger på kino (og har sett den flere ganger siden, det er en herlig film), men de to andre filmene; ikke så veldig imponert. Jeg ser jo de er flott laget, men jeg tror universet jeg lagde da jeg leste bøkene som fjorten-åring slo seg vrangt når jeg så film to og tre. Dessuten ble jeg overordentlig irritert når de fjernet viktige scener, og la til ting som aldri skjedde i bøkene.
Jeg innser forresten nå hvor gal jeg høres ut når jeg sier jeg så en spesifikk film så mange ganger på kino. Det er jo fryktelig dedikert. Men er man fan, så er man fan. Og det er jo ikke uten grunn at jeg skrev masteroppgave om film heller.
Marianne siterer The notebook av Nicholas Sparks (side 217)
23:52, 25. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
It's love, it's as simple as that.
Sist sett
