Spennende debutant!

Stig Beite Løken (f. 1983) debuterer med novellesamlingen "Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd". Boka er rykende fersk, og jeg for min del er imponert både pga. de språklige kvalitetene ved novellene, samt spenningsnivået i hver og en av dem.

Novellesamlingen inneholder ni noveller, som alle kan sies å ha som gjennomgående tema hva det vil si å være mørkeredd, liten og/eller ensom. Felles for alle novellene er dessuten at vi står overfor en jeg-person, som noen ganger er en kvinne og andre ganger en mann. Novellene varierer i lengde - fra den korteste som kun er på et par sider til den lengste som er på litt mer enn 40 sider. Jevnt over benytter forfatteren seg av en deskriptiv fortellerstil og et nokså enkelt språk uten bruk av mye metaforer, men kanskje med desto mer bruk av symbolikk. I flere av novellene glir dessuten virkelighet og fantasi over i hverandre, og det makabre ligger veldig nær. Styrken i novellene ligger utvilsomt i forfatterens evne til å beskrive stemninger og bygge opp en uhyggestemning, noe som gjorde at jeg ble sugd inn teksten og bare måtte lese videre. Og som alltid når jeg står overfor en så vidt ung forfatter som Løken, imponeres jeg stort når spennvidden i stoffet er så bredt som i denne novellesamlingen.

Vi møter bl.a. en skoleklasse som plutselig finner glassmaneter ute i en skog (Konkylien), to gutter som stjeler seg til å bade i skolens svømmebasseng om natten (Bassenget), journalisten som flytter inn i det feilslåtte høyblokkprosjektet hvor det kun bor to familier og hvor det skjer mystiske ting i de ubebodde leilighetene (Blokken), det unge kjæresteparet som har sin siste natt sammen før hun skal flytte til USA (Mørkeleken) og hun (eller han?) som har handlet inn til jul og er på vei hjem da hun får øye på Karlsvognen (Karlsvognen). Den sistnevnte novellen er nærmest lyrisk:

"Den nest siste bilen på parkeringsplassen rullet forbi meg. Jeg kastet fra meg den halvrøykte sigaretten, satte med inn i førersetet, startet bilen og svingte ut av parkeringsanlegget. Mens jeg kjørte den tilårskomne Volvoen, stappfull av bæreposer, også den en slags handlevogn, forsiktig opp det bratte dalstrøket som vinteren hadde pakket inn i frost og mørke, klarte jeg ikke å riste av meg det jeg hadde sett på parkeringsplassen utenfor kjøpesenteret: De syv stjernene som avbildet en enslig handlevogn flere titalls lysår unna." (side 118)

I profileringen av novellesamlingen fra forlagets side heter det at novellene tar oss med til situasjoner og steder hvor livet stilles i relieff. Dessuten beskrives novellene som et møte mellom skrekkfilm og kortprosa. Når et så seriøst forlag som Cappelen Damm står bak utgivelsen, borger det for kvalitet, er min påstand. Denne novellesamlingen bør å nå ut til mange lesere! Jeg mener at novellesamlingen fortjener terningkast fem! Det skal bli spennende å følge denne forfatteren!

Jeg var helt opphengt i Anne Franks historie en periode i ungdommen, leste boka, så filmer, og gikk tilogmed på et teaterstykke om henne. Boka er et gripende stykke virkelighetsfortelling fra en ung jødisk jente som sammen med familien gikk i dekning for å komme unna tyskerenes jødeforfølgelser.

Begynte på denne på lyd i går og må si jeg kjeder meg litt. Mulig den ikke blir lest ferdig gitt...

Som den Vinje-tilhengeren jeg er, er det pinlig at jeg ikke har lest mer av Tarjei Vesaas, men nå har jeg bestemt meg for å endre det. Først ut var Fuglane, og jeg kunne virkelig føle på stemningen der jeg forestilte meg at jeg satt i en hytte like ved vannet i Vinje.

Dette er ikke en av de bøkene man har problemer med å legge fra seg, det er en rolig og lavmælt bok. Det er ingen tvil om at Tarjei Vesaas er god på språk og skildringer, han er også god på å beskrive det menneskelige sinn. Boken minner om at vi må være forsiktige, ikke bare med hva vi sier, men også hva vi utstråler og hvordan vi oppfører oss. Om noen har problemer med å utrykke seg så betyr ikke det at de ikke tenker eller oppfatter ting. Det er lett å kjenne seg igjen i Mattis og føle med han.

Fuglane er både sår og fin.

Novella er her, i alle fall. "En mann løper efter sin hatt" - eller deromkring.

Fikset! :-)

Oppdatering - ikke fikset likevel. Fiksen fikk en følgefeil, som gjorde av jeg måtte rulle tilbake.

Oppdatering2: fikset igjen! :-)

Jeg fikk lyst til å lage en liste som lett lar seg skrive ut og deler gjerne med dere:

1. Harry Potter og dødstalismanene – J.K. Rowling.
2. Ringenes herre – J.R.R. Tolkien.
3. Tusen strålende soler – Khaled Hosseini.
4. Vindens skygge – Carlos Ruiz Zafón.
5. Boktyven – Markus Zusak.
6. Harry Potter og de vises stein – J.K. Rowling.
7. Saman er ein mindre aleine – Anna Gavalda.
8. Mengele Zoo – Gert Nygårdshaug.
9. Beatles – Lars Saabye Christensen.

10. Drageløperen – Khaled Hosseini.

11. Harry Potter og fangen fra Azkaban – J.K. Rowling.

12. Menn som hater kvinner – Stieg Larsson.
13. Øya – Victoria Hislop.
14. Harry Potter og ildbegeret – J.K. Rowling.
15. Harry Potter og halvblodsprinsen – J.K. Rowling.
16. Harry Potter og Føniksordenen – J.K. Rowling.
17. Kafka på stranden – Haruki Murakami.
18. Jenta som lekte med ilden – Stieg Larsson.
19. Harry Potter og mysteriekammeret – J.K. Rowling.

20. Mannen som elsket Yngve – Tore Renberg.

21. Luftslottet som sprengtes – Stieg Larsson.

22. La meg synge deg stille sanger – Linda Olsson.
23. Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede – Jan
    Wiese.
24. Balansekunst – Rohinton Mistry.
25. Shantaram – Gregory David Roberts.
26. Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? – Johan Harstad.
27. Kompani Orheim – Tore Renberg.
28. Twilight – Stephenie Meyer.
29. The road – Cormac McCarthy.

30. Dødslekene – Suzanne Collins.

31. Brødrene Løvehjerte – Astrid Lindgren.

32. Ut og stjæle hester – Per Petterson.
33. Drømmehjerte – Cecilia Samartin.
34. Bienes hemmelige liv – Sue Monk Kidd.
35. Snømannen – Jo Nesbø.
36. The curious incident of the dog in the night-time – Mark Haddon.
37. Idas dans - en mors beretning – Gunnhild Corwin.
38. Saras nøkkel – Tatiana de Rosnay.
39. Hobbiten, eller Fram og tilbake igjen – John Ronald Reuel Tolkien.

40. Doppler – Erlend Loe.

41. A prayer for Owen Meany – John Irving.

42. Markens grøde – Knut Hamsun.
43. Halvbroren – Lars Saabye Christensen.
44. Naiv. Super – Erlend Loe.
45. Pride and prejudice – Jane Austen.
46. Den trettende fortellingen – Diane Setterfield.
47. Alkymisten – Paulo Coelho.
48. Den lille prinsen – Antoine de Saint-Exupéry.
49. Havets katedral – Ildefonso Falcones.

50. Sult – Knut Hamsun.

51. Barnepiken – Kathryn Stockett.

52. Parfymen - historien om en morder – Patrick Süskind.
53. Extremely loud and incredibly close – Jonathan Safran Foer.
54. Kabalmysteriet – Jostein Gaarder.
55. Norwegian wood – Haruki Murakami.
56. Forbrytelse og straff – Fjodor Dostojevskij.
57. Min kamp 1 – Karl Ove Knausgård.
58. Panserhjerte – Jo Nesbø.
59. Hundre års ensomhet – Gabriel García Márquez.

60. La den rette komme inn – John Ajvide Lindqvist.

61. Jane Eyre – Charlotte Brontë.

62. Åndenes hus – Isabel Allende.
63. Señor Peregrino – Cecilia Samartin.
64. Fuglane – Tarjei Vesaas.
65. Eclipse – Stephenie Meyer.
66. Matilda – Roald Dahl.
67. Morgen i Jenin – Susan Abulhawa.
68. Pinnsvinets eleganse – Muriel Barbery.
69. Historien om Pi – Yann Martel.

70. 1984 – George Orwell.

71. Breaking Dawn – Stephenie Meyer.

72. Engler og demoner – Dan Brown.
73. Den glemte hagen – Kate Morton.
74. The time traveler's wife – Audrey Niffenegger.
75. Mio, min Mio – Astrid Lindgren.
76. Legenden om Narnia – C.S. Lewis.
77. Mesteren og Margarita – Michail Bulgakov.
78. Hvem skal trøste Knøttet? – Tove Jansson.
79. Trekkoppfuglen – Haruki Murakami.

80. Den komplette haikerens guide til galaksen – Douglas Adams.

81. Meg eier ingen – Åsa Linderborg.

82. Garps bok – John Irving.
83. Da Vinci-koden – Dan Brown.
84. Opp i flammer – Suzanne Collins.
85. Innsirkling – Carl Frode Tiller.
86. Den lukkede bok – Jette A. Kaarsbøl.
87. Den hemmelige hagen – Frances Hodgson Burnett.
88. Seierherrene – Roy Jacobsen.
89. The host – Stephenie Meyer.

90. Bikubesong – Frode Grytten.

91. Lasso rundt fru Luna – Agnar Mykle.

92. Engelen på det sjuende trinn – Frank McCourt.
93. New Moon (Twilight Saga) – Stephenie Meyer.
94. Gutten i den stripete pyjamasen – John Boyne.
95. Før jeg brenner ned – Gaute Heivoll.
96. Pan – Knut Hamsun.
97. Victoria – Knut Hamsun.
98. Siderhusreglene – John Irving.
99. Gulldronning, perledronning – Margaret Skjelbred.
    
100. Veronika vil dø – Paulo Coelho.

Jeg har kastet en del Jehovas vitne-bøker fra en mørk fortid.

WHOHOO! Buffy-helg! Når de var så idiotiske å avslutte TV-serien, er det godt vi har andre medier å ty til! :-)

Har aldri kastet en bok, derimot gitt bort ganske mange. Men jeg skal innrømme at jeg har brent en bok en gang, vet ikke om det teller som kast? Det var en bok av en viss her Behn, noe med noen som var triste. Skal si den varmet godt!

Jeg kan si meg enig i at Nagel blir noe overspilt. Det blir rent en karikatur av skikkelen. Det som slo meg var allikevel at selve lydbildet blir filmatisk og den funket som hørespill (underholdning), i dette tilfellet et mørkt lystspill.

Å søke etter hørespillopplevelser uten for den "sikre" krimsjangeren, har gitt både opp- og nedturer. For meg tilhører Mysterier sistnevnte kategori.

Jeg forsto lite av hva slags menneske Nagel var, og hans motiver for å gjøre det han gjorde. Når denne forvirringen blir ledsaget av en språkdrakt som bare virker kunstig og oppstyltet ("anemiske adelsfrøkner" sa min gamle far om folk som uttrykte seg slik), ble det ingen stor lytteopplevelse. Jeg er klar over at Hamsun er kjent kanskje spesielt for språket, men for meg var det skikkelig bortebane.

Helt grei krim, litt kjedelig etter min smak.

Veit ikkje kor mange som har sett denne frå før, men eg må berre dela han. Genial!

Norsk er et klønete språk

Lese(u)hygge med høg puls.....

"Rebecca" er ein klassikar, og med god grunn! Når eg no las boka, gjekk det opp for meg at eg har lese den før, for lenge sidan, og eg har også sett filmen. Greidde likevel å leve meg inn i uhyggestemninga som pregar historia, og som heilt overskyggar livet til det nygifte paret på vakre Manderley.

Det er spesielt at hovudpersonen er utan namn - ho er den anonyme "jeg" som prøver å tilpasse seg livet som frue nr 2 på godset - medan den avdøde Rebecca pregar Manderley så sterkt at eg som lesar får gåsehud.....

Også fru Danvers medvirkar til meir enn eit grøss...No vil eg prøve å få fatt i filmen(Hitchcock-utgåva), vil gjerne sjå den igjen!

Terningkast: fem pluss