Tekst som har fått en stjerne av Heidi Holtan:
Viser 1361 til 1380 av 3010:
Hanne Kolbru siterer Evas øye av Karin Fossum (side 95)
11:08, 11. juli 2012 2 har det som favoritt.
Løgn, sa han langsomt, er som kram snø. Har du tenkt på det? Den første er bitte liten, men før eller siden må du trille et stykke videre og legge en ny utenpå den første, slik at den stadig vokser og blir større og større. Til slutt blir den så tung at du ikke kan bære den.
j_botnen som svar til Kjell Magne :
21:16, 10. juli 2012 Diskusjon: Hvilke bøker bør vere i enhver bokhylle?
Jeg mener bøker som blir lest skal stå i hylla. Jeg har bøker jeg leser i om igjen framme. Alt annet havner i esker, eller på loppis . Ellers har jeg Bibelen, Koranen, og ei salmebok;)
Maryam siterer Du er ikke død før jeg slutter å elske deg av Didrik Morits Hallstrøm (side 38)
18:31, 9. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Og dere forteller hverandre alt og møtes aldri igjen. Og når en av dere dør, får den andre aldri vite det.
Det var perverst eller kynisk av ham å fryde seg ved tanken, men han kunne ikke la være. Hvordan skulle de kunne redde jorden - gitt at den trengte å reddes, noe han tvilte på - som var så mye større enn støvelrommet?
Dette er ei "sommerbok"! Lys og lett.
[ Slettet bruker ] siterer Volvo lastvagnar av Erlend Loe (side 27)
17:35, 5. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Men iblant tar folk feil. Også speidere.
[ Slettet bruker ] siterer Volvo lastvagnar av Erlend Loe (side 10)
17:34, 5. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Gud er hun forresten også sint på. Men hun avskriver ham ikke helt. Hun holder døren ørlite på gløtt for ham.Hun har ingen andre å snakke med.
Bøkene til John Ajvide Lindqvist (alle er overnaturlige). Johan Theorins Nattefokk. Stephen Kings Salems Lot og IT. Fortellingene til Edgar Allan Poe.
Kommer nok med flere forslag etterhvet som jeg kommer på dem.
Jeg samler på bøker og for meg er hver eneste bok en skatt. Selv om jeg vokter godt over disse skattene er jeg ikke redd for å bruke dem. Spiser og drikker mens jeg leser, bretter et lite eseløre når jeg finner et godt sitat og tar med bøker til fjells og vanns.
Bokomslaget tar jeg av når jeg leser, men mest av praktiske årsaker.
Når jeg var yngre var det viktig at bøkene ikke hadde noen lyter, men med årene syntes jeg bøkene har mer sjel når man ser de er lest. Derfor bruker jeg bøkene mine, men er ikke uvøren med dem. Skriver ikke i dem eller bøyer permer.
Jeg samler bare på innbunnene bøker og må innrømme at når jeg leser en pocketbok så behandler jeg den nok litt tøffere :)
Bøker låner jeg sjelden ut, men anbefaler veldig ofte bøker til andre.
Ser at jeg høres litt sær ut når jeg leser dette hehe
Etter å ha lest en del av svarene her, så undres jeg igjen (på samme måte som jeg har undret meg før på bokelskere): Det virker som om mange har et helt manisk forhold til at bøkene skal se helt perfekte ut.
Jeg mener, jeg har fullstendig respekt for bøker jeg låner: de behandler jeg alltid ekstremt pent - jeg har da respekt for andres eiendom. Samtidig behandler jeg også mine egne praktutgaver eksepsjonelt forsiktig. Men de bøkene har jeg uansett i billigere utgaver også.
Men likevel... så mange som reagerer på eselører, for eksempel, i vanlige pocketbøker. Og som aldri kan drikke en kopp te til boka fordi det kan bli flekker. Som om en liten flekk var den største og alvorligste synd på jord. Jeg har aldri, ALDRI brydd meg om flekker, understrekninger, eselører eller hva det måtte være i en bok. Og jeg kan aldri klare å forstå hva problemet er.
Jeg mener, hvis man kontinuerlig må passe på at boka skal se perfekt ut etter lesing, hvordan kan man da nyte og leve seg inn i den? En godt lest bok for meg, er en bok full av slitasjemerker, flekker og hva det måtte være. Slik jeg ser det, har man da levd seg så inn i boka at alt annet blir ubetydelig. En god bok skal leses i stykker, og så får man heller kjøpe en ny utgave om man vil lese den mer.
En bokhylle bestående av bøker som ser uleste ut, ser for meg ut mer som en skrytehylle framfor bokhylla til noen som faktisk elsker å lese. Jeg elsker bruktbutikker, fordi jeg synes brukte og slitte bøker har sjel, og jeg kan tenke på at boka har blitt lest før, og lure på hva slags mennesker som har eid og lest den.
nina bjarnisdotter falk om Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg:
23:18, 1. juli 2012 Kommentarer: 1
Forrige helg kastet jeg meg på Jarle-karusellen og iløpet av uka har jeg lest "Mannen som elsket Yngve", "Kompani Orheim" og "Charlotte Isabel Hansen". Det har vært sårt, litt vondt, ganske nostalgisk, morsomt og veldig gøy! Tore Renberg er inne på noe ufattelig bra her! Det er utrolig gøy at tre bøker i samme serie, om samme mann, av samme forfatter, kan være så forskjellige, men så gode på hver sin måte :) "Charlotte Isabell Hansen" er morsom, selv om temaet er nokså alvorlig. Boka er stappet full av sarkasme, ironi, pinlige situasjoner og god humor. Renberg er morsom i de to forrige Jarle-bøkene også, men ikke i en så skarp og direkte tone som her. Det er annerledes, men jeg liker det! Det var kanskje akkurat det vi trengte etter "Kompani Orheim", som var mye vondere. Jeg liker at vi får følge Jarle gjennom så mange år og at han endrer og utvikler seg på både godt og vondt. Jeg kjenner at jeg er spent på hvor han er i livet når jeg åpner neste bok ;)
(Også er jeg, i tillegg til å være imponert over spennvidden i Renbergs skriverier, imponert over den tilsynelatende bunnløse brønnen av corny metaforer for sex, av typen "Seile prammen inn i havnen hennes" eller "plukke rosene hennes og ri bølgene"... Mektige saker!)
The shock of her death froze something in me. The child I loved was gone, but I kept looking for her - long after I had left my own childhood behind. The poison was in the wound, you see. And the wound wouldn't heal.
She was Lo, plain Lo, in the morning, standing four feet ten in one sock. She was Lola in slacks, she was Dolly at school. She was Dolores on the dotted line. But in my arms she was always - Lolita. Light of my life, fire of my loins. My sin. My soul. Lolita.
What I heard then was the melody of children at play, nothing but that. And I knew that the hopelessly poignant thing was not Lolita's absence from my side, but the absence of her voice from that chorus.
Well I haven't missed you. In fact, I've been revoltingly unfaithful to you. But it doesn't matter, because you don't care about me anymore anyway.
Kolbjørn Opsahl siterer Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg (side 32)
03:10, 30. juni 2012 2 har det som favoritt.
Det var ingen etterlatte som kunne uttrykke sorgen. Du viste ingen tegn til å ville ha hjelp.
Christophe le Baptiste siterer Rødt og svart av Stendhal (side 327)
07:21, 28. juni 2012 2 har det som favoritt.
Man kan se at Julien ikke hadde noen livserfaring, han hadde ikke engang lest romaner.
Hilde S : Jeg etterlyser gode overskrifter som sier klart fra om hva tråden dreier seg om
20:05, 25. juni 2012 Kommentarer: 14
Og med den overskriften har jeg kansje fått fram hva jeg mener? Hadde vært fint om overskriftene er så klare at leseren med en gang ser om dette er en tråd som interesser eller ei. Så kan en velge om en vil klikke seg inn på et innlegg eller ikke.
Nå er det flere overskrifter som ikke engang antyder hva innlegget dreier seg om, og en kan bli litt lei av "bomklikk". Det har i alle fall gjort sitt til at jeg oftere og oftere ikke "orker" å logge meg inn og sjekke tråder.
Linn Charlotte Edstrøm som svar til Heidi Holtan :
20:04, 25. juni 2012 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Arven etter Arn av Jan Guillou av Jan Guillou
Den er midlertidig utsolgt står det, men du finner den her: http://www.platekompaniet.no/Film.aspx/DVD/Arns_Rike/?id=T200482
Drar frem denne gamle tråden igjen, forhåpentligvis til interesse for flere enn meg selv. :)
Sist sett
