Bokelskere.no

Bøker i lite format som egner seg godt å lese på farten, og som er små nok til å ligge blant nøkler, mobil og andre essensielle ting i vesken.

Jens Bjørneboe kom fra en sjømannsfamilie og det er livet på sjøen og sjømenn som er den ytre rammen i boken. Boken er en symbolsk historie hvor skipet er verden vår, besetningen ombord representerer menneskene i verden og haiene er symbolet på ondskapen.

Fortelleren i boken er annen styrmann Peder Jensen som mønstrer på barken Neptun i 1899, skipet skal seile fra Manila til Marseille. Besetningen ombord er kapteinen med kone og to små barn, tre styrmenn og et mannskap på 23.

I tillegg til at de blodtørstige haiene forfølger båten så merker man også tidlig i boken ondskapen blant mannskapet. Det er et stort klasseskille på skipet. Offiserene sover for seg selv, har bedre og mer mat og tjener mer. Peder Jensen som representerer overklassen og sloss med dem når mannskapet gjør opprør føler allikevel sympati og har forståelse for mannskapet. Han har selv jobbet som mannskap tidligere.

Barken Neptun blir overrasket av så dårlig vær at for å overleve må alle samarbeide og legge konflikten tilside. Her får vi da se at det tross alt bor mye godt i menneskene.

Bjørneboe skisserer opp sin drømmeverden for oss i slutten av boken. En verden hvor det gode råder, hvor samhold, samarbeid og respekt er verdier som er viktige og hvor det ikke finnes klasseforskjeller.

Jeg hadde ikke lest denne romanen før og syntes historien er genial med sitt symbolske uttrykk. Den er godt skrevet og er til tider spennende. Det ble av og til litt lange passasjer med blikk på verdenskonflikter hvor jeg bare skumleste.

Terningkast 4.

Her er en oversikt over oss alle: Bokblogger

Det høres ut som en drømmelærer ja :)

Dere skulle hatt en lærer som vår, ja - hun leste for oss i hver matpause i flere år. Og det året vi gikk i 4. klasse, sørget hun for at vi fikk ansvaret for skolebiblioteket. Ikke rart jeg nå har havnet her på bokelskere :))

Det er blitt skrevet mye om "Haiene" og det skjønner jeg godt, for her er det mye å ta tak i. Umiddelbart hadde jeg stor glede av beskrivelsen av selve seilerlivet. Det er akkurat 20 år siden 150 studenter fra Trondheim la ut på seilas med Statsraad Lehmkuhl til Færøyene. En uforglemmelig tur, der flere av oss kravlet opp til røylen 49 meter over havet, etter et obligatorisk døgn med spying. Bjørneboe gir en innføring i sjømannsterminologien, uten at det blir brifete.

Seilasen forfølges av haier av ulike typer, disse beskrives også nokså inngående, og reflekterer muligens ulike menneskeraser. Felles for alle er at de har en umettelig sult. Det er en sterk scene der tre haier blir fisket opp i båten, og når de halvdøde slippes tilbake til de andre, er det ikke bare slik at de spiser opp slektningene sine, de spiser også av seg selv.

Ombord på båten er det ca 30 stykker, fra hele verden. Mindretallet er europeerne, men de er også offisererne, altså de med makta. Gjennom hele boka er det slåsskamper mellom grupperinger i mannskapet, og det pågår en kamp mellom mannskap og offiserer.

Både kapteinen og annenstyrmann er norske, men de snakker bare norsk seg i mellom ved tre anledninger, når det snakkes om noe fundamentalt viktig.

Det er vel ingen tvil om hva Bjørneboe mener med slutten sin, om det er en realistisk slutt kan nok diskuteres... Leve utopia!

Skulle ønske læreren vår var sånn... eneste gangen hun egentlig leste til oss i matpausen, var i adventstida...og da var det som regel Julemysteriet av Jostein Gaarder..et kapittel hver dag. Mandagene og fredagen var spesielt artige, for da fikk vi to kapittel (for å ta igjen lørdag og søndag :) )

Enig. Vår lærer på barneskolen leste høyt fra bøkene i matpausen hver skoledag. Noe som gav oss barna en ekstra grunn til å glede oss til matpausen.

Leste Drømmen om Narnia for maange år siden, og ble helt tusseløgen med en gang. Hørespillet kan jeg nesten utenat, og liker riktignok ikke alle bøkene like mye. Men C.S Lewis, synes han skriver bra jeg. Favoritten er Drømmen om Narnia, de andre er ikke helt i nærheten..

Fortsatt underholdende og sjarmerende, selv om det kanskje ikke var maksimum driv over handlingen denne gangen. Jeg bryr meg mindre og mindre om forviklingene i Sookies kjærlighetsliv, så for min del gjør det ingenting at det ble en helomvending i slutten av boken. Men alt i alt sitter bryr jeg meg om Sookie og mange av de andre karakterene, og er glad for at Harris er så imponerende produktiv. Kommer garantert til å lese neste bok også...

Eg les denne boka for tredje gong, denne gong som lydbok. Fantastisk godt lesen av Hildegun Eggen. Falkberget er ein forfattar som verkeleg tåler å bli lesen fleire gonger!