Bokelskere.no

Det kan du trygt si, jeg er støl i armene i dag.

Du verden, her var det mye bra lesestoff å glede seg til! Tipper det ble tunge vesker på hjemturen?

Richard Mathesons "I am legend".
Hvis du også leser engelsk så er dette en morsom bok å lese på begge språk om du tar utgangspunkt i den første norske oversettelsen. Den ene versjonen forteller om vampyrer, den andre om zombier.

Min absolutte favorittbok da jeg var yngre. Har lest den flere ganger! Den er helt herlig!
Har fremdeles tilgode å se filmen, men aner meg at jeg blir skuffet.

Jeg bare elsker loppemarkeder. Spesielt når jeg kan komme en time før stengetid på en søndag og bare fråtse i bøker til en slikk og ingenting, det vil si 6 kroner pr. bok. Kvaliteten på bøkene overrasker meg hver gang, veldig mange av de ser ikke ut til å være leste. Så får jeg bare håpe at jeg får lest de etter hvert. Nesten halvparten av de har jeg hatt på ønskelisten min.
Så lørdag og søndag har jeg vært inne i det vi kansje kan kalle en salig "bokrus." Deilig.

lett å lese , inneholder det som skal til for å gjøre den spennende

Denne illustrerte romanen er skrevet av en 29 år gammel amerikaner med norsk bestefar. Reif Larsen har en mastergrad i skjønnlitteratur og han har laget dokumentarfilmer i mange land. Nå bor han i New York, og dette er hans debut som skjønnlitterær forfatter.

Det er den superintelligente 12 år gamle Tecumseth Sparrow Spivet, heretter bare kalt T. S som er hovedpersonen. Han har soverommet stappfullt av utskrevne notatbøker, ordnet etter et nøye uttenkt system. T. S illustrerer de mest utrolige ting; knirkingen i porten, hvordan ansiktstrekkene forandres hos folk som lyver, farens drikkemønster og relativitetsteorien. Blant annet. Mange av illustrasjonene er trykt i boka, og på de fleste sidene er margen full av tegninger.

Moren som han bare kaller dr. Clair er en tvangsnevrotisk billeforsker som har brukt de siste tjue årene på å lete etter en spesiell bille. Faren er en direkte etterkommer etter den første finske indianeren. Han tilbringer mesteparten av tiden ute på ranchen, og når han ikke gjør det, sitter han foran fjernsynet og drikker whisky. Storesøsteren Gracie er den mest harmoniske i hele familien. Og så er det Layton, lillebroren som ble drept i en ulykke for ett år siden.

En dag får T. S en telefon fra Washington. Det viser seg at han er tildelt den prestisjefylte Baird-prisen for populærformidling av vitenskap. En av T.S voksne venner har sendt inn tegningene hans og meldt han på til konkurransen. Til prisen hører en stilling ved et berømt institutt, og han må også holde en tale ved gallamiddagen som arrangeres til ære for ham. De som tildelte ham prisen vet ikke at T. S bare er 12 år, og T. S har så visst ikke tenkt å opplyse om det. Han vil heller ikke fortelle sin dysfunksjonelle familie om dette store som har hendt ham, og derfor må han reise alene til Washington. Penger har han ikke, så da må han gjøre noe han mener han har et naturlig talent for; nemlig å loffe.

Da jeg oppdaget denne boka på forlaget sine hjemmesider ble jeg litt småskjelven. De første sidene kan man laste ned og lese gratis, og jeg kjente tærne krølle seg av henrykkelse. Det virket så utrolig spesielt og bra! Etter at jeg hadde lest i fem minutter trodde jeg at jeg hadde funnet meg en ny favorittforfatter. Enkelte partier er så gode at jeg bare satt med et smil rundt munnen og småhumret.

Formatet er uvanlig stort når man vet at det er et skjønnlitterært verk. Boka er vakker, og svært forseggjort. Jeg leste et sted at Reif Larsen har illustrert boka selv, og at det tok han 18 måneder ekstra. Jeg tror det så gjerne. Noen tegninger er enkle, mens andre er svært detaljerte. Min favoritt er på side 303. Det er fra notatbok G101 og beskriver romfølelsen av å bli beglodd av 783 øyne. Ubetalelig! Til tross for alle de flotte elementene boka er satt sammen av, kan jeg ikke gi toppscore. Det blir rett og slett for mye av alt. Til å begynne med var det både morsomt og interessant, men etter å ha lest noen hundre sider begynte jeg å bli lei. Å velge å ikke forholde seg til illustrasjonene er ikke mulig. Til det er de for integrert i teksten. Dette gjorde at det var helt umulig å få flyt i lesingen, selv om spenningen aldri slapp taket. Men jeg skjønner at de store amerikanske forlagene bød over hverandre for å få utgi boka. Vinneren ble til slutt Penguin Forlag. De måtte ut med én million dollar for rettighetene. Gratulerer Reif Larsen, velfortjent

Viss du ser Mansfield Park i ein historisk kontekst, er den veldig bra. I si tid vart den reikna som ei av Austens beste bøker. Den tek opp aktuelle tema i samtidas til Jane Austen. Mange andre forfattarar skreiv liknande bøker på same tid. Ein viktig ting er at ho nytta seg av ein narrator/forteljar som var uovergått på hennes tid. Ho tek dessutan opp kva teateret kan gjere med deg, korleis du skil skodespel frå verkelegheita og ordentlege kjenslar. Maria trudde jo t.d. at Henry Crawford faktisk elska ho, pga. rolla han spilte i teaterstykket dei satt opp, noko som ikkje stemte, og som førte til skandalen kor Maria var utru og blei "kasta i unåde". Eg kan kanskje vere enig i at det er litt Askepott-historie i det heile, men det synst eg går greit, fordi boka mykje meir er ein kommentar på samfunnet (det at formua til Bertram er bygd opp på slavedrift, sosiale skilnadar og den ubehagelege rolla Fanny blei satt i som ei blanding av familiemedlem og tjenestepike) enn ein kjærleiksroman.

Ellers kan eg tilrå "Stolthet & Fordom" eller "Fornuft & Følelse" om du vil ha litt meir action og uforutsigbare karakterar. Og eg kan jo også tilrå Charlotte Brontë si "Villette" eller "Jane Eyre" eller Emily Brontë si "Wuthering Heights"/"Stormfulle Høyder" om du liker uforutsigbare plot. :)

Eg føler at dei framstillar Fanny heilt feil! I 1999-versjonen er ho alt for lik Jane Austen sjølv, i det at ho skriv bøker og er veldig "rappkjefta" (positivt meint, altså). Sjølv om det er ein grei nok karakter i seg sjølv, er det ikkje Fanny som framstillas der. 2007-versjonen blir berre heilt feil fordi ho som spelar Fanny også har spilt prostituert i ein eller anna serie, og assosiasjonane blir heilt feil, i tillegg til at her også føler eg at Fanny absolutt ikkje kjem godt nok fram. Ho er liksom meir beskjeden og uskuldig i boka, synst eg.

Denne boken synes jeg var spennende å lese. Diktene handler om sosial angst, usikkerhet, og hvor vanskelig det kan være å uttrylle følelser og passe inn i et sosialt felleskap. Hun bruker mye konkrete bilder, og får godt fram vanskelige følelser. Jeg synes språket er poetisk, og enkelt og med god rytme og får godt fram følelsene hun vil formidle.

Enig, Marit. Fanny er et persilleblad. Og ikke minst så moralsk overlegen at hun er på grensen til kjedelig. Nei takke meg til Eliza Bennet!

En nydelig bok - barndommens små og store hendelser i sørstatsbyen på 20-tallet -formidlet av Småen. Hun, Småen, er yngst i familien som i tillegg består av far, Atticus og bror Jem. Car, hushjelpen og etterhvert tanten er viktige bi-karakterer.
En flott skildring, dramatisk, morsom og spennede. Magli Elsters oversettelse er en fryd.

Ferdig med nok en bok om Sookie og hele den merkverdige gjengen hennes. Denne gangen brukte jeg usedvanlig lang tid på å komme meg gjennom sidene, både på grunn av mye annet å gjøre på hjemmefronten, men også fordi det tok så lang tid før boken nådde det punktet hvor du ikke klarer å legge den fra deg, eller du må vente litt før du fortsetter så ikke boken tar slutt for fort. Et lite øyeblikk var jeg redd boken ikke ville nå det punktet i det hele tatt, for det var lite spenning og action å nyte.
Kommer uansett til å lese neste bok i serien, når den en gang kommer...sikkert neste der igjen også.

Tror ikke det finnes noen utvidet versjon av denne boka, nei. Leste den for noen år siden, og husker den som en intens opplevelse. Fint med lettleste bøker som ikke er "snille"!

Hmm. Tok meg rundt tjue minutter å lese den ut, men var ganske intens og lettlest. Jeg er sikker på at veldig, veldig mange setninger er nøye tenkt igjennom med tanke på budskap, virkemidler og symboler. Synes faktisk det er en ganske bra bok. Selv om jeg synes temaet og handlingen er ufyselig og kald, var det troverdig og, ja, bra. Tror nok noen mennesker i verden har det litt sånn som hovedpersonen i denne boka. Og hele ideen med førti postkort er faktisk litt kreativ! Forresten må jeg få lov å si at dette er en veldig, veldig kort bok (jeg leste den lettleste utgaven, usikker på om det fins en.."vanlig"??), men absolutt verdt å lese.